– Landet vårt trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss. Derfor gjennomfører vi et kraftig løft for yrkesfagene. Det er gledelig å se resultater av det arbeidet så fort, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at Norge får stadig flere fagarbeidere:

  • Andelen som begynner på yrkesfag på videregående har økt fra rundt 47 prosent i 2016 til 52 prosent denne høsten, det høyeste noensinne.
  • Det ble tegnet nesten 700 flere lærekontrakter mellom elever og bedrifter i 2025 enn året før, og antall nye kontrakter er på nivå med toppåret 2022. De siste ti årene har antallet nye lærlinger økt med over 5 000.
  • I 2024/25 ble det avlagt rundt 30 800 fag- og svennebrev. Dette er 1000 flere enn året før, og ny rekord.
  • Bruken av ordningen «Fagbrev på jobb» fortsetter å øke, med en tredobling av løpende kontrakter fra 2020 til 2025.

Trenger enda flere læreplasser

– Tilgang på læreplass er helt avgjørende for at flere fullfører med et fagbrev. Derfor har Arbeiderpartiet skjerpet kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Vi viderefører også tilskuddet på 83,2 millioner kroner til fylkeskommunene til «Fagbrev på jobb»-ordningen, sier Nordtun.

Samtidig oppfordrer kunnskapsministeren bedriftene til å tilby enda flere læreplasser til elevene på yrkesfag.

– Det er fremdeles for mange av yrkesfagelevene som ikke får læreplass. Særlig gutter med innvandrerbakgrunn sliter med å få læreplass, uten at det kan forklares med at de har svakere karakterer eller mer fravær. Det må vi endre på i fellesskap med bedriftene, sier Nordtun.

Andelen som enten fikk lærekontrakt, opplæringskontrakt eller alternativ til læreplass var høyest i Agder med 94 prosent, mens Finnmark hadde den laveste andelen med 78 prosent.

Mer om regjeringens arbeid

  • Opplæringsloven som trådte i kraft fra høsten 2024 innebærer historiske endringer i retten til videregående opplæring. Det innebærer blant annet en fullføringsrett og en rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før. Det er med på å bidra til at flere fullfører og oppnår studie- eller yrkeskompetanse.
  • Innholdet i fagopplæringen skal utvikles og treffe både dagens og framtidens behov for kompetanse. Nasjonalt senter for yrkesfag åpnet høsten 2025. I budsjettet for 2026 fikk de ytterligere 10 millioner kroner, slik at de totalt får 20 millioner kroner. De skal være en pådriver for nytenking og langsiktig strategisk arbeid for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen.
  • Fra og med 2026 er tilskuddet på 466 millioner kroner til tiltak for å kvalifisere og formidle flere til læreplass innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Regjeringen har stor tillit til at fylkeskommunene fortsatt kommer til å prioritere og iverksette tiltak for at flere skal få en læreplass som kvalifiserer dem til videre arbeid.

Ulike kandidattyper

Lærlinger er personer som har inngått en lærekontrakt om opplæring og praksis i en bedrift, med sikte på fag- eller svennebrev. Læretiden er normalt på to år, men noen fag har treårig lære.

Lærekandidater inngår en opplæringskontrakt med en lærebedrift, og går opp til en kompetanseprøve med sikte på kompetansebevis. Et kompetansebevis er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev.

Alternativ til læreplass, tidligere kalt fagopplæring i skole, er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass i bedrift. Disse elevene får opplæring i faget i regi av fylket med sikte på fag- eller svennebrev, eller kompetansebevis. Unge som ikke får læreplass får rett til et annet opplæringstilbud på vg3 så snart som mulig, og senest innen 1. oktober.

Fagbrev på jobb er en ordning for voksne som er i et arbeidsforhold. Ordningen gjør det mulig å få fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med tilpasset veiledning og opplæring på arbeidsplassen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet