Rekordmange studenter startet i høyere utdanning

I dag kom tallene som viser hvor mange som i høst startet på en utdanning ved et av landets universiteter og høyskoler.

– Rekordmange studenter er gode nyheter. Norge trenger flere folk med høy kompetanse i årene som kommer, og det er særlig positivt å se vekst i utdanninger innen skole, helse og teknologi. Dette er fagområder der vi vet at behovet for arbeidskraft blir stort framover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.

Nedgangen på barnehagelærer har stoppet

Blant de store utdanningsområdene er veksten størst innen lærerutdanninger, som også inkluderer barnehagelærer. I år møtte 8113 studenter til studiestart. Det er 371 flere enn i fjor og en samlet oppgang på 4,8 prosent.

For barnehagelærerutdanningene er det en liten oppgang, etter mange år med nedgang. I høst møtte 1 764 studenter til studiestart, en økning på rundt 2 prosent fra i fjor.

En del av studentene tar en arbeidsplassbasert utdanning (ABLU), der assistenter og barne- og ungdomsarbeidere kan kombinere studier med jobb i barnehagen. 346 studenter begynte på en slik utdanning i høst. Det er over dobbelt så mange som i 2024.

– Gode barnehager starter med dyktige ansatte. Derfor trenger vi flere barnehagelærere i årene som kommer. Det er veldig positivt at den negative trenden er snudd, og at den arbeidsplassbaserte modellen har en god utvikling. Men vi er ikke i mål og regjeringen har gitt penger til flere plasser på ABLU de siste årene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

For de andre lærerutdanningene kommer veksten i studenter på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), lærerutdanning for praktisk og estetiske fag, og det er en oppgang på hele 15 prosent på lektorutdanningene. Oppmøtet til grunnskolelærerutdanningene går derimot noe tilbake, med en nedgang på fire prosent sammenliknet med i fjor. Det er likevel en økning på drøye 15 prosent fra 2024.

Nest høyeste år for sykepleie

Kompetansebudsjettet som regjeringen la frem tidligere i høst, peker på at Norge har særlig behov for folk med utdanning innen helsefag, realfag og teknologi.

– Helsefag er et av områdene hvor vi har størst behov for arbeidskraft i framtiden. De siste fire årene har vi gjennomført et stort løft for helseutdanningene. Vi utdanner rekordmange sykepleiere og leger, og jeg er glad for at oppmøtetallene i år fortsatt viser stor interesse for helse- og sosialutdanningene, sier Fugelsnes.

Med unntak av rekordåret 2025 har det aldri vært flere som startet på en sykepleierutdanning. I høst møtte 5 882 studenter til studiestart på en sykepleierutdanning, mot 6 111 året før.

Flere begynner på en ingeniørutdanning, færre begynner på bachelor i IKT

Veksten fortsetter for ingeniørutdanningene, og i høst var det rekordmange som møtte til en treåring ingeniørutdanning. Det var også rekordmange som startet på toårige masterutdanninger innen IKT.  Treårige IKT-utdanninger fortsetter derimot å falle, og har nå sitt laveste studenttall siden 2019.

– Vi ser at interessen for teknologifag fortsatt er stor, men tallene viser også at vi ikke kan ta rekrutteringen for gitt. Vi jobber med en strategi for realfag og teknologi som blant annet skal se på tiltak for at flere velger realfag gjennom hele utdanningsløpet. Det er avgjørende dersom vi skal dekke behovet for kompetanse innen teknologi og realfag i årene framover, sier Fugelsnes.

Hver femte student velger økonomi

Økonomiske og administrative fag er fortsatt det fagområdet med flest studenter. I høst møtte 23 024 studenter til studiestart på en av disse utdanningene. Det betyr at litt over hver femte nye student, eller 21,4 prosent, studerer økonomi og administrasjon.

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Hk-dir) som analyserer tallene.

– Hvert år analyserer vi hvilke studier folk søker på, og hvor mange som får tilbud om plass. Men det viktigste er hvor mange som faktisk begynner å studere. Disse nasjonale tallene publiserer vi i dag, i vår Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Årets overskrift er stabilitet, men vi ser enkelte endringer som vi vil følge nøye fremover, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.