Historisk arkiv

Restaureringskurs på husmannsplass

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Utvalgte Kulturlandskap

En av de få bevarte husmannsplassene i Setesdal, Slengen, er nå under restaurering. Med midler fra blant annet Utvalgte Kulturlandskap foregår restaureringen som et opplæringsprosjekt for å rekruttere restaureringshåndverkere i regionen.

I Setesdal i Aust-Agder ligger Slengen, som er en av få bevarte husmannsplasser i området. Husmannsplassen er en del av områdene Rygnestad og Flateland som er valgt ut til Utvalgte Kulturlandskap, med sine store biologiske og kulturhistoriske verdier, og bygninger og gårder med tradisjonell utforming og plassering. På Slengen er det kun bolighuset og rester av et fjøs som står igjen. Huset har stått tomt siden 1931, og var i sterkt forfall da det i 2014 ble satt i gang restaurering.

Bolighuset på husmannsplassen Slengen har stått tomt siden 1931, og det er nå satt i gang restaurering av bygget som blir brukt som et opplæringsprosjekt. Det er viktig å ta vare på så mye som mulig av det gamle bygget, da det ligger mye historie i veggene.
Bolighuset på husmannsplassen Slengen har stått tomt siden 1931, og det er nå satt i gang restaurering av bygget som blir brukt som et opplæringsprosjekt. Det er viktig å ta vare på så mye som mulig av det gamle bygget, da det ligger mye historie i veggene. Foto: Ane Uleberg

Opplærings- og kompetansehevingsprosjekt

Restaureringa av bygget forgår som et opplærings- og kompetansehevingsprosjekt, der deltakerne gjennomgår et fullstendig kurs innen restaurering og istandsetting. Prosjektet er finansiert med midler fra blant annet Utvalgte Kulturlandskap. Målet er at deltakerne skal få nok erfaring til å kunne gjennomføre restaurering av tilsvarende bygg, og øke rekrutteringa til miljøet av restaureringshåndverkere i regionen. Kurset består av seks deltakere fra Aust-Agder, hvor tre er fra Setesdal, samt elever fra byggfag ved Sam Eide VGS som har deltatt på to av samlingene. Kurset vil ferdigstilles høsten 2015.

Restaurering av gamle hus krever en annen tankegang enn ved restaurering av moderne bygg. Under restaureringen er målet å ta vare på mest mulig av det gamle, og vurdere hva som må skriftes ut, slik at historier og spor og inskripsjoner i bygget blir ivaretatt så godt som mulig. Under kurset er det lagt vekt på å bruke tradisjonelle verktøy og metoder i restaureringen, noe som også krever litt tilvenning fra kursdeltakerne. Derfor setter deltakerne nå sine egne spor på bygget, som igjen kan bli lagt merke til av håndverkerne under neste restaurering.

Restaureringskurset har som mål at deltakerne selv skal bli i stand til å restaurere lignende bygg i fremtiden. Deltakerne har blitt kjent med tradisjonelle verktøy og metoder for restaurering, og det er selve laftekjernen som representerer det største arbeidet.
Restaureringskurset har som mål at deltakerne selv skal bli i stand til å restaurere lignende bygg i fremtiden. Deltakerne har blitt kjent med tradisjonelle verktøy og metoder for restaurering, og det er selve laftekjernen som representerer det største arbeidet. Foto: Ane Uleberg

Slåttedager for kulturlandskapet

Kulturlandskapet i Rygnestad og Flateland utmerker seg med godt bevarte naturbeiter, slåtteenger, hagemark og gammel lauvskog. Gjengroing av slåttemark på grunn av manglende bruk er allikevel et generelt problem i flere viktige kulturmarksenger. Slåttemark er viktig for det boilogiske mangfoldet, og det er derfor viktig å holde de ved like.

Siden 2010 har det derfor blitt arrangert Slåttedager på Setedalsmuseet i Rygnestad, hvor det har vært fokus på ulike tema i tillegg til viktigheten av biologisk mangfold. Bevisstheten om det spesielle, helhetlige kulturlandskapet med biologiske og kulturhistoriske verdier, og interessen for å ivareta disse, er stor i grenda. Derfor er Slåttedagene som blir avholdt tredje søndag i juli godt besøkt. 

Det utvalgte kulturlandskapet Rygnestad og Flatemark er et klart geografisk avgrenset landskapsrom med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Beboerne i området er interessert i å ta vare på kulturlandskapet, og tiltak som Slåttedagene er satt i gang for å holde slåtteengene åpne.
Det utvalgte kulturlandskapet Rygnestad og Flatemark er et klart geografisk avgrenset landskapsrom med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Beboerne i området er interessert i å ta vare på kulturlandskapet, og tiltak som Slåttedagene er satt i gang for å holde slåtteengene åpne. Foto: Lisbeth S. Kismul

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv. – I årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet. Ordningen er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen, understreker landbruks og matminister Sylvi Listhaug. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier Listhaug.   

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden.