Historisk arkiv

Mange besøkende i sjøsamisk kulturlandskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Utvalgte Kulturlandskap

I bygda Skárfvággi/Skardalen vitner kulturminnene om samisk befolkning og bruk lengre tilbake enn det finnes skriftlige kilder. Denne sommeren har det blitt holdt flere guidede turer i bygda og i det utvalgte kulturlandskapet.

Bygda Skárfvággi/Skardalen ligger i Nord-Troms, og har blitt plukket ut som det utvalgte kulturlandskapet i Troms. Jordbrukslandskapet i området kjennetegnes av mange små jordstykker med steingjerder, veier og skogkanter imellom. Landskapet har gjort det vanskelig for maskinell drift, noe som har ført til at gamle driftsmetoder har blitt holdt i hevd. Dette har bidratt til urterike slåtteenger og beitemark lang opp i fjellsidene. Bygda er et typisk eksempel på en sjøsamisk bygd, med tradisjonelt bosettingsmønster og lang tradisjon i driftsformer. 

Sjøsamisk kultur

Det jobbes aktivt med restaurering av sjøsamiske bygg og anlegg med bruk av gamle byggemetoder og materialer. Blant annet har det blitt satt opp en gamme som ble brukt som bosted for bygdas befolkning for å unnslippe tyskernes tvangsevakuering under krigen. I år planlegges det å rekonstruere og bygge en båtgamme til oppbevaring av en eldre trebåt.

Gamme i Skardalen, Troms
Gammen som ble brukt til evakuering under krigen er et av kulturminnene som har blitt flittig besøkt på omvisningene i sommer. Her er Fylkesmannen i Buskerud på besøk. Foto: Cathrine Amundsen/Fylkesmannen i Troms

Området har mange ulike kulturminner fra ulike tidsepoker, med stor historisk verdi. Denne sommeren har det blitt arrangert flere guidede turer i bygdas kulturlandskap. Deltakerne har fått omvisning i fjære, eng, skog og fjell, og har blitt vist sjøsamisk byggeskikk på båter, naust og fiskehjeller. Andre grupper har fått omvisning med fokus på evakuering under krigen, og evakueringsgammen som ble bygget opp igjen, og besøkt dalen med gammetufter, en gammel kobbergruve og skogslåttemark. 

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. – Mitt mål er å få flere profesjonelle heltidsbønder på små og større gardsbruk ved å stimulere vekst og gründerskap i landbruket, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv. I årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet, som er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier Listhaug.    

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden.