Rettshjelpsutvalget foreslår ny lov om støtte til rettshjelp

Rettshjelputvalget, ved utvalgsleder Ingebjørg Tønnessen, overleverte i dag sin utredning NOU 2020: 5 Likhet for loven til justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland og utvalgsleder Ingebjørg Tønnessen ved overleveringen.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland og utvalgsleder Ingebjørg Tønnessen ved overleveringen. Foto: JD

– Jeg vil takke utvalget for utredningen, det er et viktig arbeid de har levert. Vi skal nå gå gjennom forslagene, og ta dem med oss i det videre arbeidet på rettshjelpområdet, sier justis- og beredskapsministeren.

Utvalgets pressemelding

Rettshjelpsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. oktober 2018 for å gjennomgå rettshjelpsordningen. Utvalget legger i dag fram sin utredning: NOU 2020: 5 Likhet for loven.

Utvalget foreslår en ny lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), som er ment å avløse gjeldende lov om fri rettshjelp fra 1980. Loven skal legge til rette for alle får mulighet til å identifisere og ivareta sine rettslige interesser, gjennom regler om økonomisk støtte til advokathjelp i saker av stor velferdsmessig betydning.

De økonomiske grensene for rettshjelp er i dag svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller. I 2017 var det bare 9 prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité

Dersom alle skal ha en reell mulighet til å ivareta sine rettigheter må ordningen omfatte langt flere enn i dag. Utvalgets forslag til økonomiske vilkår innebærer at rettshjelpsordningen vil omfatte 25 prosent av den voksne befolkningen. I tillegg til økt dekningsgrad innebærer forslaget endringer som skal sikre at ordningen treffer dem som trenger det mest. Inntekt og formue skal vurderes samlet, og det skal gis fradrag for gjeldsbyrde og forsørgelsesbyrde.

Dagens økonomiske grenser er nominelt fastsatte og har vært uendret siden 2003, med unntak av en mindre endring i 2009. I 2004 var andelen som oppfylte vilkårene for rettshjelp det dobbelte av det den er i dag. I forslaget til ny lov er de økonomiske vilkårene knyttet opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G). Dette vil gi en automatisk regulering av de økonomiske vilkårene og en sikkerhet for at befolkningen har tilgang til nødvendig rettshjelp også i periodene mellom revisjoner av ordningen.

Egenandelene i dagens rettshjelpsordning er ikke graderte. Ordningen innebærer absolutte skiller som skaper store terskeleffekter. Personer som akkurat oppfyller de økonomiske vilkårene er langt bedre rustet i en rettslig prosess enn personer som akkurat ikke oppfyller dem. Utvalget mener at vurderingen av hvorvidt man skal kjøpe rettslig bistand bør oppleves som omtrent lik for personer som faller innenfor ordningen som for personer som faller utenfor ordningen. Utvalget foreslår derfor at alle skal betale en egenandel, og at egenandelene skal beregnes ut fra de samlede rettshjelpsutgiftene i saken. Videre foreslår utvalget at størrelsen på egenandelen skal beregnes ut fra rettshjelpsmottakerens betalingsevne.

Mesteparten av dagens rettshjelpsmidler går med til bistand i saker som verserer for domstolene. Tidlig løsning av konflikter innebærer store gevinster både for de involverte partene og for samfunnet. Utvalget foreslår derfor flere endringer som vil legge til rette for tidlig løsning av konflikter. Tiltakene innebærer at rammene for bistand utenfor domstolene utvides, mens rammene for bistand for domstolene og domstolslignende organer snevres inn. I tillegg foreslår utvalget en del endringer i prosesslovgivningen som vil bidra til at domstolene kan behandle enkelte sakstyper – blant annet barnevernssaker – på en mer effektiv måte.