(Sjekkes mot fremføring)

God ettermiddag.

Riksrevisjonen har i dag kommet med en rapport om PST.

I den får Justis- og beredskapsdepartementet sterk kritikk for ikke å ha gitt PST nødvendige ressurser og virkemidler mellom 2019 og 2024.

Jeg tar kritikken på alvor og er enig med Riksrevisjonen om at det var store utfordringer i PST i denne perioden.

Saksmengden til PST har økt betraktelig. Trusselbildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt mer alvorlig.

Det er utfordringer vi har vært klar over. Like fullt er rapporten et verktøy vi kan bruke for å jobbe bedre, prioritere bedre, og styrke nasjonal sikkerhet som et resultat.

Men la det være helt klart: Regjeringen har tatt trusselbildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor.

Vi har sørget for store budsjettøkninger, bedre styring, mer effektivt regelverk og tettere samarbeid mellom tjenestene.

Budsjettet først: Ser vi på perioden Arbeiderpartiet har styrt, siden oktober 2021, er den reelle økningen av PSTs budsjett, inkludert den enigheten som er i Stortinget nå for 2026, på om lag 480 millioner kroner. Det er altså reelle tall når en trekker fra lønn, pris, pensjon og arbeidsgiveravgift. Og da tilsvarer dette en økning på om lag 40 prosent.

Største delen av budsjettøkningen til PST har kommet etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. I lys av det har det vært viktig for denne regjeringen å styrke satsingen på PST.

Det er cirka 130 flere ansatte i PST enn da regjeringen tiltrådte i oktober 2021, og da er ikke den kongelige politieskorte inkludert. Dette betyr at det er flere på jobb for å beskytte oss mot alvorlige trusler som terrorangrep, etterretningsoperasjoner og sabotasje enn det var tidligere.

De ansatte i PST gjør hver dag en formidabel jobb med å forebygge, avdekke, etterforske og avverge alvorlige hendelser som truer nasjonens sikkerhet.

Så til lovendringer: Det holder ikke med flere ansatte i PST. Lovverket må også utvikles, så PST har de nødvendige verktøyene for å løse oppdraget sitt bedre og mer effektivt. La meg nevne to eksempler på lovendringer som har kommet de siste årene:  

  • Fra og med i sommer kan PST lagre åpent tilgjengelig informasjon for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger. Det tok PST til orde for allerede i 2014. Først da Støre-regjeringen hadde sittet i ett år, desember 2022, ble en lovproposisjon fremmet for Stortinget.
  • Fra og med sommeren 2024 har det vært straffbart å bidra i skadelige påvirkningsoperasjoner. PST meldte inn behovet for dette i 2018. Også her ser vi at det ble tatt tak i med Støre-regjeringen, som fremmet lovproposisjonen januar 2024.

Mye av lovverket på PSTs felt er tidkrevende. Det må foretas grundige avveiinger.

Det kan være spenninger mellom å gi PST kraftfulle verktøy for å ivareta rikets sikkerhet, men samtidig ivareta andre viktige verdier som ytringsfrihet, personvern og rettssikkerhet. Norge skal være både åpent, fritt og trygt. For PST innebærer dette en balanse. 

Jeg ser Riksrevisjonen løfter fram en diskusjon om hvilken risiko vi som samfunn skal være villige til å akseptere. Skal vi for eksempel gi flere virkemidler til PST som vil svekke personvernet i Norge? Det er en diskusjon jeg ønsker velkommen, og som jeg ønsker å delta i.

Og så er det sånn at lovarbeid på dette området må ta tid for å balansere disse hensynene. Men å gi PST de verktøyene som trengs har høy prioritet. Jeg mener det er nødvendig å gi PST flere verktøy for å løse sitt oppdrag:

  • For at PST skal kunne forebygge saker på en effektiv måte, vil regjeringen sende på høring et forslag som utvider PSTs adgang til å benytte tvangsmidler i forebyggende saker.
  • Departementet vurderer også om det er behov for å utvide straffansvaret til å omfatte andre former for skadelig etterretningsvirksomhet enn det som gjelder i dag.

Og så til styring: Riksrevisjonen peker på svak og uklar styring av PST.

Også dette er et viktig punkt i rapporten. Og også dette kan gjøres bedre. Men også når det gjelder styring, er det tatt viktige grep.

 I 2022 opprettet Justisdepartementet en særskilt styringsdialog med PST for å følge budsjett- og økonomisituasjonen tettere.  I tillegg har vi foretatt vesentlige endringer i tildelingsbrevet til PST, blant annet for å legge til rette for bedre og mer resultatorientert styring fra Justisdepartementet og rapportering fra PST. 

Samarbeidet mellom E-tjenesten og PST er også blitt bedre. Jeg er glad for at Riksrevisjonen påpeker nettopp dette.

Beskyttelse av myndighetspersoner: Et siste punkt adressert i Riksrevisjonens kritikk som jeg ønsker å trekke fram er her, om at oppgaven med å beskytte myndighetspersoner går ut over kapasiteten til andre oppgaver i PST.

sammen med PST ser vi på hvordan vi kan redusere kostnadene som brukes på dette.

Men la det være helt tydelig: Beskyttelse av myndighetspersoner går ikke på bekostning av befolkningens trygghet.

Vi har krig i Europa på fjerde året, vi har stormaktsrivalisering og handelsbarrierer.

Reiser og internasjonale relasjoner er viktigere enn noen gang når vi skal ivareta norske interesser og det norske demokratiet.

Helt til slutt: Kritikken fra Riksrevisjonen er alvorlig. Jeg er beredt til å svare Stortinget på den måten Stortinget måtte ønske, når Stortinget måtte ønske det. 

Jeg kan oppsummere med at regjeringen allerede har sørget for budsjettøkninger, bedre styring, mer effektivt regelverk og tettere samarbeid mellom tjenestene. Jeg mener derfor at PST er i en bedre posisjon til å løse sitt oppdrag ved inngangen til 2026 enn i perioden 2019-2024 som Riksrevisjonen undersøkte.

Dette arbeidet fortsetter. Med det gir jeg ordet til PST-sjef Beate Gangås.