Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen! Velkommen hit til Helsedatadagen og Helsesikkerhetsdagen!

Nå går det fort, dere! Noen ganger virker det som at det eneste som endrer seg raskere enn teknologien, er den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Og vi trenger ikke å se lenger enn til dagens program, for å få en tydelig illustrasjon av spennet i temaene vi snakker om i dag:

Dere som er her for helsedatadagen, skal i neste post høre FHI snakke om helsedata som «det nye gullet». Mens dere som er her for helsesikkerhetsdagen, skal i neste post høre hvordan norske kommuner står i frontlinjen for krise og krig.

Det er to ganske ulike verdener – under samme tak. Regjeringens jobb – og min jobb – er å romme begge de verdenene. Hvordan gjør vi det?

Jo, la meg fortelle dere om tre ting vi gjør – for å sørge for at gullet glitrer, samtidig som vi bevarer tryggheten og sikkerheten. 

***

For første gang har Norge fått en nasjonal sikkerhetsstrategi. 

Den er lansert i en tid hvor trusselbildet skjerpes, trusselaktører tar større sjanser, og metodene deres blir mer sofistikerte.

Dette er ikke mine ord – men hentet fra etterretningstjenestens årlige trusselvurderinger. Der understreker de også at langsiktig og systematisk sikkerhetsarbeid er selve grunnlaget for et motstandsdyktig samfunn. 

Dette er ekstra relevant i år: Totalforsvarsåret 2026.

Der løfter vi fram én ting tydeligere enn før: Trygghet skapes i fellesskap.

Og, dere: Helse- og omsorgstjenesten er en avgjørende del av totalforsvaret.

Dette handler ikke bare om Forsvaret. Det handler om kommuner, sykehus, bedrifter, frivillige organisasjoner – om alle som bidrar til at samfunnet fungerer «mest mulig normalt uansett sikkerhetssituasjon».

For totalforsvar stiller krav til oss alle: Våre digitale systemer, våre leveranser og våre beredskapsplaner må tåle både påkjenninger og forsøk på å bli satt ut av spill. 

Hele den infrastrukturen som støtter opp om vår felles helse- og omsorgstjeneste – den infrastrukturen som mange her i salen er ansvarlige for.

Vi i regjeringen jobber med dette hver dag, men det er et felles ansvar. Det nasjonale perspektivet på sikkerhet må være grunnmuren i alt vi gjør med helsedata, helseteknologi og nyvinninger i vår felles helse- og omsorgstjeneste.

Det er også derfor vi i regjeringen hele tiden snakker om «trygghet»: 

Det betyr at vi i helsetjenesten hele tiden må være bevisst på vår egen sikkerhetskultur. Vi må akseptere alvoret av den sikkerhetssituasjonen vi står i.

***

Så, er mitt neste poeng i stikk motsatt ende av skalaen: Åpenhet.

For mitt andre punkt i dag, er dette: Vi har et uttalt mål om at Norge skal bli Nordens beste land på å utlevere helsedata.

Vi har fantastisk god helsedata i Norge. Det er en grunn til at arrangørene i dag kaller det for «det nye gullet». Og «gullet» kan bli enda bedre: Vi har bestemt at pasientregistrene – NPR og KPR hos FHI – også skal romme data fra private helsetjenester.

Det vil gi oss oversikt over helheten, og et bedre grunnlag for å utvikle og styre tjenestetilbud, forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Alt dette styrkes, når vi blir flinkere til å dele og bruke dataen vi allerede har. Og så en liten kommentar om dette «gullet»: Det er ikke alltid så nytt.

Vi har mye godt sammenstilt data fra langt tilbake i tid. Nettopp derfor blir det gull: fordi det er gode data, over tid. 

Samtidig må vi bli enda flinkere til å bruke gullet: til å bli raskere til å utlevere helsedata. Her vet jeg at vi kan bli bedre.

Dette vet jeg at dere skal snakke mye om i dag. Derfor vil jeg bare si dette: Se til EU.

Selv om vi kan gjøre mye bra her i Norge, på egen hånd, er det aller viktigste vi gjør å koble oss tettere på Europa.

Vi jobber nå med EUs helsedataforordning. Helsedataforordningens mål er å etablere et felles, europeisk helsedataområde: et felles rammeverk for hvordan vi deler data.

Det vil gi oss langt større muligheter enn tidligere for innovasjon, verdiskaping og effektiv drift av helsetjenesten. Det må vi sørge for å utnytte til det fulle!

***

En annen regulering som er verdt å nevne, trer i kraft neste uke. Og da er vi helt i kjernen av balansen mellom åpenhet og sikkerhet.

Fra 15. april innfører vi regler her i Norge for tydeligere vern av helsedata.

Det betyr at vi, som myndigheter, har mulighet til å stanse deling av helsedata i de få tilfellene der deling kan true samfunnssikkerheten – og i ytterste konsekvens sette liv og helse i fare.

Hovedregelen ligger fast: helsedata skal fortsatt være tilgjengelig for forskning, analyse og utvikling av bedre tjenester, når vilkårene ellers er oppfylt.

Men i en mer urolig tid må vi også ha evnen til å skjerme data når det er nødvendig for å verne grunnleggende samfunnsfunksjoner. 

Hele tiden må vi balansere disse to tingene: sikkerhet og åpenhet.

***

Det leder meg til mitt tredje og siste punkt: Hverdagen.

Hverdagen på norske sykehus og fastlegekontor har endret seg enormt de siste årene og tiårene – for helsepersonellet og for pasientene.

Derfor tar vi hele tiden en lang rekke små og store grep for å tilpasse hele helse- og omsorgstjenesten til en ny hverdag:

Og, ikke minst, kunstig intelligens rulles ut på sykehus og legekontorer: KI kan lette arbeidet med alt fra journalnotater til å oppdage hjertesvikt. Fra å forutse risiko for tilbakefall av brystkreft til bedre å dosere antidepressiva. 

NHN jobber nå sammen med Helsedirektoratet for å få på plass en KI-løsning på HelseNorge, så innbyggere får lettere tilgang til kvalitetssikret informasjon. 

Vi har også bedt Helsedirektoratet om å utrede hvordan vi kan ha en egen KI-tjeneste for helseråd på nett. Målet er bedre beslutningsstøtte til helsepersonell og bedre og mer forståelig informasjon til oss som innbyggere.

Jeg mener vi trenger en «digital førstelinje» for helsetjenesten: enkel tilgang til informasjon og selvhjelpsverktøy.

Vi vet at folk sitter hjemme og spør Google og ChatGPT om symptomene sine. 

Vi kunne valgt å svare på det med å si: «Nei, ikke gjør det.» Men det ville ikke hjulpet.

I stedet må vi endre hverdagen i helse- og omsorgstjenesten, for å tilpasse den til folks krav og folks hverdag, her i det herrens år 2026.

***

Kjære alle sammen,

Dere har kanskje lagt merke til at mye av det jeg har snakket om, har hatt Europa som bakteppe.

Det er fordi alt vi gjør, både med data og med sikkerhet, er direkte knyttet til nabolandene våre – og hele det europeiske fellesskapet.

For en måned siden var 25 000 soldater fra 14 land i Nord-Norge under Nato-øvelsen Cold Response. Måneden før var jeg i Brussel i møte med EU-kommissær for beredskap Hadja Lahbib.

Vi forhandler om å knytte Norge tettest mulig til EUs helseberedskap og helseunion. 

I alle disse store spørsmålene kommer vi tilbake til europeisk samarbeid. Det samme gjelder legemiddelberedskap, kliniske studier, tilgang til helsepersonell, og en rekke andre viktige temaer for vår felles helse- og omsorgstjeneste.

Vi lever dessverre i en tid der vi må være forberedt på både sannsynlige og usannsynlige kriser. Men vi lever heldigvis også i en tid der vi har både verktøyet og samarbeidspartnerne til å klare å være forberedt.

Dagen i dag er et godt eksempel på hvordan vi gjør hverandre bevisste på både risikoen og mulighetene vi står overfor. Jeg ønsker dere en flott helsesikkerhetsdag og helsedatadag!