Statsbudsjettet 2027
Satser på digitalisering av politiet
Pressemelding | Dato: 07.10.2026 | Justis- og beredskapsdepartementet
Endringer i kriminalitetsbildet, den sikkerhetspolitiske situasjonen og den raske digitaliseringen gjør at politiet må utvikle seg for å holde Norge trygt. Derfor prioriterer Arbeiderparti-regjeringen en helhetlig digitalisering av politiet. Med en investeringsfullmakt på 5,7 milliarder kroner kan politiet gjennomføre trinn 1 av digitaliseringsløpet.
– Politiet sine digitale tjenester er gamle og utdaterte. Det påvirker politiets evne til å bekjempe kriminalitet, være synlige i gatene, og levere gode tjenester for innbyggerne. I tillegg er det dyrt å drifte, og tar politifolks tid bort fra politiarbeid og over på kronglete administrative oppgaver. Det vil vi gjøre noe med. Programmet helhetlig digitalisering av politiet, er den største satsingen på politiet noensinne. Det vil bidra til at politiet kan bruke mer tid ute i gatene, og forebygge, bekjempe og avdekke kriminalitet på en trygg og effektiv måte, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
En moderne digital grunnmur er en forutsetning for å kunne tilby moderne tjenester til hele Politi-Norge. Dagens systemer er så utdaterte at de går på bekostning av politiets produktivitet, kriminalitetsbekjempelse og beredskap. Derfor foreslår regjeringen 500 millioner kroner til politiet neste år og en investeringsbeslutning på 5,7 milliarder kroner for Stortinget.
– Vi skal få mest mulig politikraft ut av hver krone. Helhetlig digitalisering er avgjørende for at politiet skal kunne håndtere utviklingen i kriminalitetsbildet, og det vil øke politiets evne til effektiv innsats. Vi har verdens best kvalifiserte politifolk, men også dyktige fagfolk trenger gode verktøy. Dette programmet er det viktigste å prioritere, ifølge etaten, sier Aas-Hansen.
Det har over tid ikke blitt lagt nok vekt på den langsiktige styringen av politiet. Dette har ført til at midlene har blitt prioritert til mer kortsiktige behov. Rapporten fra områdegjennomgangen av politiet fra 2024, som regjeringen satte i gang, viser at detaljstyring er direkte ødeleggende for driften av politiet og svekker evnen til å prioritere de oppgavene som i størst grad bidrar til å skape trygghet for befolkningen.
– Ap-regjeringen styrer på resultater og effekt. Vi er klare på hva vi som samfunn forventer av politiressursene, som å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk. Samtidig styrker vi politiet, og deres muligheter for å oppnå dette målet. Helhetlig digitalisering av politiet er et eksempel på dette, sier Aas-Hansen.
Politiets pågående arbeid med nye, digitale verktøy har allerede gitt effekt. Det inkluderer blant annet:
- Droner i operativt politiarbeid har vist seg å være et særlig effektivt tiltak for å styrke både beredskap og sikkerhet. For eksempel bidrar droner til at personer som er savnet blir raskere funnet, med mye mindre behov for stor utrykning. Dette gjør også at politiet redder liv.
- Droner gir nøyaktig posisjonsbestemmelse og gjør det mulig å nærme seg oppdrag på en tryggere måte – både for mannskapene som rykker ut og for innbyggerne.
- Droner, som nå er tatt i bruk i alle politidistrikter, gir politiet bedre situasjonsforståelse, dokumenterer alvorlig hendelser, bidrar til å oppklare kriminalitet og gjør det tryggere både for befolkningen og politiets ansatte. Nye IT-systemer gir også politiet mulighet til å dele informasjonen med andre etater. Da blir det lettere å håndtere hendelser som går på tvers av sektorer.
- Politiet har utviklet en løsning for digital levering av anmeldelser for bedrifter. Ved for eksempel butikktyveri og skadeverk, leveres det årlig 40-45 tusen anmeldelser fra bedrifter. Nå – med løsningen fra april 2025 – leveres anmeldelsene via skjema på politiet.no, hvor video og bevis kan lastes opp. Løsningen sparer både bedrifter og politiet for mye tid.
- Det er utviklet en løsning for bruk av ansiktsgjenkjenning i pass- og ID-kortregisteret for å identifisere ofre for seksuelle overgrep på nett. Ansiktssøk har allerede vist seg å være avgjørende. I en omfattende sak i Nordland ble nesten 200 barn identifisert som ofre. Politiet anslår at det uten løsningen kun hadde blitt identifisert fem. Det gir også raskere oppklaring av sak og rett dom.
- Bruk av KI-teknologi for å konvertere tale-til-tekst. Politiet over hele landet gjennomfører årlig mange tusen avhør både på gata og i avhørsrommet, og disse skrives ut manuelt. Ved bruk av KI-teknologi som konverterer tale til tekst kan politiet frigjøre tid til andre oppgaver.
- Politiet har utviklet et tale-til-tale verktøy som gjør det enkelt å kommunisere med innbyggere som ikke behersker norsk eller engelsk. Verktøyet er foreløpig testet ut enkelte steder.