Den humanitære situasjonen i Tigray er svært alvorlig

Mer enn 100 dager etter at konflikten i Tigray-regionen i Etiopia brøt ut er den humanitære situasjonen svært alvorlig.

En mor står i kø for å få mat i en flyktningleir i Sudan. FN anslår at rundt 61 000 mennesker har flyktet fra Tigray-regionen til nabolandet Sudan. Foto: Joost Bastmeijer, WFP/Arete
En mor står i kø for å få mat i en flyktningleir i Sudan. FN anslår at rundt 61 000 mennesker har flyktet fra Tigray-regionen til nabolandet Sudan. Foto: Joost Bastmeijer, WFP/Arete

– Sivilbefolkningen rammet av konflikten i Tigray må gis beskyttelse og livreddende humanitær hjelp, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), har minst 520.000 mennesker blitt drevet på flukt internt i Tigray som følge av konflikten. I tillegg har 61.000 flyktet til Sudan. FN anslår videre at minst 4,5 millioner mennesker har akutt behov for beskyttelse og humanitær assistanse. Situasjonen er prekær for flyktninger og internt fordrevne. Ocha-lederen Mark Lowcock har advart om risiko for omfattende sult i regionen hvis man ikke klarer å få humanitær støtte inn til Tigray.

Les også: Norges innlegg i FNs sikkerhetsråd om sult som våpen i krig og konflikt

– Regjeringen har så langt bidratt med mer enn 100 millioner kroner til den humanitære responsen på denne krisen. Støtten går til internt fordrevne og andre nødlidende i Tigray og til flyktninger som har krysset grensen til Sudan, sier Eriksen Søreide. 

Den norske støtten kanaliseres gjennom Flyktninghjelpen, Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, FNs høykommissær for flyktninger, FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha), og FNs nødhjelpsfond (Cerf). Dette kommer i tillegg til Norges økte støtte til Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger for å møte de enorme globale utfordringene knyttet til sult og fordrivelse i 2021.

Til tross for at mer humanitær nødhjelp har blitt distribuert i enkelte områder de siste ukene, er tilgang fremdeles en stor utfordring. Mange humanitære aktører rapporterer at det er svært tidkrevende å sikre nødvendige tillatelser fra myndighetene som følge av store byråkratiske hindringer. Tillatelser har primært blitt innvilget til områder som kontrolleres av den etiopiske hæren. Dette betyr at det har vært svært krevende å få nødhjelp, utstyr og personell ut til de som trenger det aller mest.

Norge aktiv pådriver

 – Det er alvorlig at det fortsatt er store utfordringer med å sikre trygg og uhindret humanitær tilgang i Tigray. Norge er en aktiv pådriver for at de humanitære organisasjonene skal ha tilgang til alle som har behov for humanitær beskyttelse og assistanse. Jeg har tatt dette opp direkte med etiopiske myndigheter, sist i samtale med visestatsminister og utenriksminister Demeke Mekonnen 26. februar. Jeg har også har diskutert den veldig alvorlige situasjonen med FNs høykommissær for menneskerettigheter og lederne i Den internasjonale Røde Kors-komiteen, FNs høykommissær for flyktninger og Verdens matvareprogram. I tillegg har jeg løpende kontakt med EUs spesialutsending for konflikten i Tigray, Pekka Haavisto, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

I starten av konflikten var det svært krevende å få en oversikt over situasjonen som følge av nedstengning av internett og telefonlinjer. De siste ukene har tilgang på informasjon bedret seg noe. I takt med at vi får mer informasjon, har antallet rapporter om brudd på humanitærretten og menneskerettighetsbrudd og -overgrep økt betydelig. Rapportene om overgrep og vold gir grunn til dyp bekymring.

 – Norge forventer at alle parter overholder sine forpliktelser i henhold til internasjonal rett for å sikre beskyttelsen av sivile. Dette inkluderer å sikre hjelp til ofre for konflikt i tråd med humanitære prinsipper. Det var også vårt hovedbudskap da konflikten i Tigray for fjerde gang ble diskutert i FNs sikkerhetsråd 4. mars. Jeg har i samtaler med etiopiske myndigheter uttrykt sterk bekymring over rapporter om brudd på menneskerettighetene, blant annet på bakgrunn av Amnesty-rapporten som beskriver en massakre i Aksum. Det er helt nødvendig med en uavhengig granskning, og de som står bak må stilles til ansvar, sier utenriksminister Eriksen Søreide.