Hovedtrekkene i ordningene for studielån og stipend har ikke vært endret på over 20 år. Samtidig har studentenes og arbeidslivets behov endret seg.

Hver femte nordmann er enten låntaker eller tilbakebetaler hos Lånekassen.

– Lånekassen er blant våre viktigste velferdsinstitusjoner. Det skal den fortsette å være. Vi skal sikre like muligheter til utdanning for alle, og bidra til at flere får den kompetansen som samfunnet og arbeidslivet trenger mer av fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Utdatert kunnskapsgrunnlag

Dagens ordninger for studielån og stipend bygger på et utdatert bilde av hvem studentene er, og hvilke behov de og samfunnet har:

  • Siden 2000 har antallet studenter i universiteter og høyskoler i Norge økt med 62 prosent, og antallet som bruker Lånekassens tjenester har økt fra om lag 700 000 til om lag 1,2 millioner i dag.
  • Før studerte man oftere heltid og fullførte studiene i 20-årene. Nå er studentene en mer sammensatt gruppe. Flere vil studere deltid, flere studerer lenger og senere i livet, og flere vil kombinere studier med jobb.
  • Ulike regjeringer har gjort mindre justeringer. Men det finnes ikke nok kunnskap om utdanningsstøtten er hensiktsmessig innrettet for å bidra til like muligheter til utdanning, eller om den er med på å løse utfordringene i samfunnet med mangel på arbeidskraft og kompetanse.   

– Alle skal kunne lære hele livet. Da må vi ha en oppdatert ordning med lån og stipend som legger til rette for dette. Det vil gi oss god kompetanse i arbeidslivet, og sikre at vi fortsetter å være gode på innovasjon og omstilling, sier Aasland.

Utvalget vil bli satt ned i løpet av høsten

Regjeringen vil oppnevne et utvalg i løpet av høsten. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av utdanningsstøtten som ordning, ikke nivå, og levere sine anbefalinger i 2027. 

Tidligere har regjeringen varslet å opprette en ordning med kompetanselån for dem som kombinerer arbeid og kortere utdanningstilbud. Regjeringen har valgt å ikke gå videre med denne ordningen fordi mulige tilpasninger for arbeidstakere bør sees i sammenheng med utvalgets utredning.

Saken er oppdatert 13. 10, rettet antall fagskolestudenter i faktaboks.

Nøkkelinformasjon om utdanningsstøtten

  • Utdanningsstøtten omfatter låne- og stipendordninger for å finansiere livsopphold og studieavgifter under utdanning, samt sosiale ordninger for tilbakebetaling av lån. Utdanningsstøtten forvaltes av Lånekassen
  • Den siste helhetlige gjennomgangen av utdanningsstøttesystemet ble gjort for over 20 år siden (NOU 1999:33).
  • Lånekassen har om lag 1,2 millioner brukere, hvorav ca. 400 000 er mottakere av lån og stipend og ca. 800 000 er tilbakebetalere.
  • For studieåret 2025–2026 kan en heltidsstudent få utbetalt 166 859 kr per år i basislån. Opptil 40 prosent av basislånet (66 744 kroner) kan gjøres om til stipend.
  • Utdanningsstøtten gjelder for de som tar høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, i inn- og utland. Den gjelder også for elever og voksne deltakere i videregående opplæring, forberedende opplæring for voksne, elever ved folkehøyskoler og godkjente privatskoler og en rekke andre formelle utdanninger, samt noe ikke-formell opplæring.

Slik har studenter endret seg siden 2000:

  • Antallet studenter ved universiteter og høyskoler i Norge har økt med 62 prosent siden 2000, fra 186 000 til 301 900.
  • Antall studenter i høyere yrkesfaglig utdanning har økt fra om lag 15 000 i 2011 til over 34 000 i 2024. Blant disse utgjør i dag 59 prosent studenter over 30 år.
  • Stadig flere velger å studere på fleksible utdanninger (nett-, deltids- og samlingsbasert). Totalt var det om lag 83 000 studenter som gjorde dette i 2024.
  • Antallet studenter på nettbasert undervisningstilbud var 30 500 i 2024.