Skolefraværet fortsetter å øke
Pressemelding | Dato: 14.10.2025 | Kunnskapsdepartementet
Forrige skoleår var siste året med gamle fraværsregler. Nye tall viser at rapportert fravær på videregående skole i 2024/2025 var høyere enn da fraværsgrensen i sin tid ble innført. Fraværet fortsetter også å øke i 10. klasse.
Det har vært en økning i det typiske fraværet (medianfraværet) på én dag og én time sammenlignet med året før, både på videregående skole og på 10. trinn på ungdomsskolen.
Nye tall fra Utdanningsdirektoratet, som måler skolefravær ført på vitnemålet, viser at det typiske fraværet blant elever på videregående skole var fem dager og 20 timer forrige skoleår. Det tilsvarer rundt fem prosent av undervisningen i løpet av et skoleår. Elevene på 10. trinn hadde typisk ni dager og åtte timer fravær.
Skolefraværet har økt mye siden pandemien, ikke bare i Norge, men også i andre land. I Norge øker fraværet i alle elevgrupper, men elever med svake karakterer har et særlig høyt fravær. Det er også i denne elevgruppen det er størst vekst i fraværet. 18 prosent av elevene i videregående skole har minst 50 timer fravær.
– Det høye fraværet viser at det er behov for nye grep. Vi har allerede endret fraværsreglene på videregående denne høsten, slik at vi hindrer at elevene kan «spare opp» udokumentert fravær, men kanskje enda viktigere er det å få til en holdningsendring i samfunnet. Det er utrolig viktig for læring og sosial utvikling at elevene møter opp på skolen. Litt snufsing er ikke grunn til å bli hjemme. Er du frisk nok, skal du gå på skolen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Nye fraværsregler i videregående skole
De nye fraværsreglene som trådte i kraft i høst tillater inntil ti prosent egenmeldt sykefravær, før alt sykefravær deretter må være attestert av lege eller andre godkjente instanser. På den måten kan ikke elevene bruke slik dokumentasjon for å holde fraværsprosenten nede, og heller ikke «spare udokumentert fravær».
Udokumentert fravær etter ti prosent egenmeldt fravær vil som hovedregel føre til at eleven ikke får karakter i faget.
Andelen elever som fikk «ikke vurdert» med de gamle fraværsreglene var stabilt på 2,6 prosent, selv om fraværet økte. En mulig forklaring er ifølge Utdanningsdirektoratet at økningen har kommet i dokumentert fravær.
Fraværet er også vesentlig lavere det første skoleåret enn de to neste årene på studieforberedende.
– En mulig årsak til den totale økningen kan derfor være at elevene strategisk tilpasser seg fraværsreglene utover i skoleløpet. Det skal vi ha slutt på, sier Nordtun.
– Må ta tak tidlig
Utdanningsdirektoratet peker på at årsakene til økt fravær er sammensatte. Vi vet fra før at en liten, men stadig større gruppe elever kommer inn i videregående skole med dårlige forkunnskaper og høyt fravær på ungdomsskolen.
– Det viser at det er viktig å ta tak i dette tidlig i utdanningsløpet. Allerede fra de første skoleårene. De som har fravær skal følges opp av skolen, det har vi gjort tydeligere i ny opplæringslov. Like viktig er det at elevene trives bedre på skolen. Det gjør de gjennom en skole som i større grad legger opp til at alle opplever mestring, sier Nordtun, som trekker fram satsingen på lesing og en mer praktisk skole som viktig.
Regjeringen har lagt frem en tiltakspakke som skal støtte skoler og kommuner i arbeidet med å forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær. De ulike velferdsetatene jobber blant annet sammen for å utvikle nasjonale faglige råd til håndtering av bekymringsfullt fravær.
- Det typiske dagsfraværet (median) i videregående skole 2024/2025 var fem dager, én dag høyere enn året før, og det samme som før fraværsgrensen ble innført. Det typiske timefraværet var 20 timer, én time høyere enn året før, og åtte timer høyere enn før pandemien.
- Da fraværsgrensen ble innført i 2016 gikk fraværet kraftig ned. De påfølgende årene økte timefraværet. Etter pandemien har veksten vært særlig stor. Timefraværet er nå vesentlig høyere enn før fraværsgrensen ble innført høsten 2016, mens dagsfraværet er på samme nivå.
- Det er en sterk vekst i andel elever med svært høyt fravær. 18 prosent av elevene har 50 timer eller mer fravær, og 11 prosent av elevene har 20 dager eller mer.
- Jenter på yrkesfag har høyest dagsfravær, mens gutter på studieforberedende har høyest timefravær.
- Det er betydelige forskjeller i median fravær mellom utdanningsprogrammer. Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign har aller høyest fravær på yrkesfag, deretter ligger salg og service og reiseliv, og helse- og oppvekstfag. Det er lavest fravær på elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag.
- Elevene på 10. trinn har typisk ni dager og åtte enkelttimer fravær (median). Det er én dag og én time mer enn i fjor.
- Jentene har typisk én fraværsdag og to fraværstimer mer enn guttene på 10.trinn.
Mer om fraværsgrensen
- De som har kronisk sykdom eller plager som gir høy risiko for fravær, kan fortsatt bruke egenmelding i kombinasjon med legeattest også etter at fraværet har nådd ti prosent.
- I tillegg kan rektor bruke skjønn ved egenmeldt eller udokumentert fravær opp til 15 prosent av timetallet i et fag. Da kan eleven fremdeles få karakter dersom grunnen til fraværet gjør det klart urimelig at fraværsgrensen skal gjelde.
- Det gjelder også noen andre unntaksregler, for eksempel i forbindelse med at man tar førerkort.
- Regjeringen vil følge nøye med på hvordan de nye fraværsreglene slår ut.