– Nå får vi et godt opptakssystem, som balanserer flere viktige hensyn. Vi ønsker å legge til rette for at unge kommer raskere i gang med studier, samtidig som det skal være flere veier inn, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Kutter de fleste tilleggspoengene

Med dagens regler kan du få inntil 14 tilleggspoeng. Med de nye reglene blir det mulig å få maksimalt 4 tilleggspoeng, blant annet for realfag og avtjent verneplikt.

­– Det var helt nødvendig å rydde opp. Alle tilleggspoengene ga kunstig høye poenggrenser, på noen utdanninger opp mot 70 poeng. Til sammenlikning gir et vitnemål med bare seksere 60 poeng. Det er unødvendig at unge skal bruke masse tid og penger på å ta opp fag i stedet for å starte på en utdanning, sier Aasland.

Fortsatt mulig å ta opp fag

Karakterene fra videregående skal være hovedgrunnlaget for opptak til høyere utdanning, og det blir fortsatt mulig både å bruke lengre tid på å fullføre videregående skole og på å forbedre karakterene sine.

– Alle fortjener en ny sjanse. Derfor skal det fortsatt være mulig å ta opp fag. Jeg er også opptatt av at det skal være flere veier inn i utdanning. På de mest populære utdanningene er det mange søkere som har svært gode karakterer. Her kan lokale opptaksprøver være et godt supplement, så man også kan få frem andre sider av søkerne enn karakterer, sier Aasland.

Det skal fortsatt være to kvoter, én for dem som har førstegangsvitnemål, og konkurrerer med karakterer og tilleggspoeng for fag, og én ordinær kvote, hvor søkerne i tillegg kan ha med seg forbedrede karakterer og tilleggspoeng for avtjent verneplikt.

Prioriterer de som søker raskt etter videregående

– Gjennom opplæringsloven er det nå også mulig å fullføre videregående i løpet av fem år og få førstegangsvitnemål. Derfor øker vi også aldersgrensen for kvoten for førstegangsvitnemål fra 21 til 23 år. Dermed vil unge som trenger mer tid i videregående opplæring, få mulighet til å konkurrere i denne kvoten, sier Aasland.

Samtidig økes kvoten for de som søker med førstegangsvitnemål fra 50 til 65 prosent.

De viktigste endringene skjer først om tre år

Regjeringens forslag til endringer har vært på høring, og fikk mer enn 300 innspill. Mange er opptatt av forutsigbarhet og gode overgangsordninger. Det har regjeringen lyttet til.

– Det er viktig for oss å lage regler som er forutsigbare og tydelige for de som etter hvert skal søke seg til høyere utdanning. Flere av endringene trer derfor først i kraft fra høsten 2028, sier Aasland.

Endringer fra opptaket til studieåret 2027/2028:

  • Det åpnes i større grad for bruk av lokale opptaksprøver.
  • Hvis det er flere søkere med samme poengsum, skal hvem som får opptak avgjøres gjennom loddtrekning, ikke søkerens alder, slik det er i dag.
  • Universiteter og høyskoler kan søke om kvoter som sikrer en viss andel studieplasser til begge kjønn på studier med stor ubalanse mellom kjønnene. Kjønnspoeng avvikles fra studieåret 2028-2029.
  • Det blir ikke lenger krav om praksis for å få opptak på grunnlag av bare de seks fellesfagene (dagens 23/5-regel).
  • Ordningen med rangering på grunnlag av særskilt vurdering avvikles.

Endringer fra opptaket til studieåret 2028/2029:

  • Størrelsen på førstegangsvitnemålkvoten økes fra 50 til 65 prosent. Aldergrensen for å kunne konkurrere i denne kvoten økes fra 21 til 23 år.
  • Disse tilleggspoengene avvikles:
    • For alder
    • For høyere utdanning, fagskole og folkehøyskole
    • Forfremmedspråk
    • For naturbruk
    • Kjønnspoeng
  • Disse tilleggspoengene videreføres, men halveres:
    • For militær førstegangstjeneste og siviltjeneste (maks 1 poeng)
    • For realfag (maks 2 poeng)
  • Tilleggspoeng som innføres:
    • For søkere som har samisk som førstespråk i videregående opplæring (maks 1 poeng)
  • Det blir ikke lenger mulig at søkere rangeres på flere måter (dobbeltrangering).
  • Det blir gjort endringer i hvem som kan konkurrere i kvote for søkere med samisk språkkompetanse
  • Det blir ikke lenger krav om geografisk tilknytning for å få opptak til desentraliserte deltidsutdanninger

Disse reglene blir som før:

  • Karakterer fra videregående opplæring skal være hovedgrunnlag for rangering.
  • Rangeringen skjer i to hovedkvoter: kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote.
  • Søkere kan konkurrere med forbedrede karakterer i ordinær kvote.
  • Generell studiekompetanse (GSK) skal være hovedgrunnlag for opptak, og reglene om unntak fra GSK og opptak på vilkår videreføres.
  • Det er fortsatt mulig å få opptak på grunnlag av de seks fellesfagene (dagens 23/5-regel) for søkere uten fullført videregående opplæring og aldersgrensen er fortsatt 23 år.
  • Det er spesielle opptakskrav og spesielle kvoter på enkelte studier.
  • Universiteter og høyskoler kan søke Kunnskapsdepartementet om spesielle opptakskrav og spesielle kvoter, f.eks. regionale kvoter.

Det åpnes for at universiteter og høyskoler kan ta i bruk tre ulike modeller av rangerende opptaksprøver, uten å måtte søke departementet.

Modellene har ulike formål og vil blant annet kunne bidra til at også søkere uten så gode karakterer får en mulighet til opptak.

  • Modell 1 innebærer at inntil 20 prosent av plassene fordeles basert på rangering fra opptaksprøve.
  • Modell 2 innebærer at opptaksprøve kan brukes som rangeringsgrunnlag for søkere som har over 55 skolepoeng.
  • Modell 3 innebærer at opptaksprøve kan brukes som rangeringsgrunnlag i kombinasjon med poeng under forutsetning av at poengene veier tyngst.

Endringene gjelder for alle som søker opptak fra og med opptaket til studieåret 2028-2029, uavhengig av når de fullførte videregående opplæring.

Elever som nå går i Vg1: De vil tidligst kunne søke opptak til studieåret 2028-29. Da vil de nye reglene om tilleggspoeng gjelde. Dvs. at elevene bør legge dette til grunn når de våren 2026 skal søke programfag for Vg2.

Elever som nå går i Vg2: De vil tidligst kunne søke opptak til studieåret 2027-28. Da vil det fortsatt gis tilleggspoeng etter dagens opptaksforskrift. Dersom de har valgt fag i Vg2 som gir tilleggspoeng etter dagens regler, vil de i opptaket 2027-28 få tilleggspoeng etter dagens regler. Dersom de søker opptak til studieåret 2028-29 eller senere, vil de nye reglene om tilleggspoeng gjelde.

Elever som nå går i Vg3: De vil tidligst kunne søke opptak til studieåret 2026-27. Da vil det fortsatt gis tilleggspoeng etter dagens opptaksforskrift. Det samme gjelder dersom de venter ett år. Dersom de har valgt fag i Vg2 eller Vg3 som gir tilleggspoeng etter dagens regler, vil de i opptaket 2026-27 og 2027-28 få tilleggspoeng etter dagens regler. Dersom de søker opptak til studieåret 2028-29 eller senere, vil de nye reglene om tilleggspoeng gjelde.

  • Ingen av endringene vil tre i kraft til opptaket fra høsten 2026. Forskriften trer i kraft til opptaket fra høsten 2027, men de største endringene trer i kraft for studieåret 2028-29.

  • Når reglene trer i kraft, så gjelder de alle som søker opptak fra dette tidspunktet, uavhengig av når de var ferdige i videregående opplæring eller hvilke regler som gjaldt første gang de søkte opptak til høyere utdanning.
  • De som går i Vg1 skoleåret 2025-26, er det første kullet som blir berørt av regelendringene. De som har videregående fra før dette, vil få beregnet tilleggspoeng etter de nye reglene hvis de søker opptak til høyere utdanning for studieåret 2028-29.