Innholdet i ny, femårig mastergrad for grunnskolelærere er fastsatt

Slik blir den nye lærerutdanningen

Lærere på barnetrinnet skal bli eksperter på begynneropplæring, og skal ta deler av praksisen sin i barnehage. Lærere på 5. til 10. trinn skal ha fordypning i to til tre skolefag – og kan ta deler av praksisen i videregående skole.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gratulerte nylig det andre kullet nyutdannede masterlærere ved UiT Norges arktiske universitet. Her står han sammen med Chris A. Andreassen, Lise Hoven og Benedikte Antonsen.

– Elevene i norsk skole skal lære mer, og vi trenger en ny og forbedret lærerutdanning. Derfor innfører regjeringen femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere fra høsten 2017, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny rammeplan som legger føringene for innholdet i den femårige lærerutdanningen. Neste generasjon lærere vil få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb.

– Nyutdannede lærere skal ha med seg nok faglig tyngde til å kunne være kritiske, stille spørsmål og reflektere over egen undervisning. De skal være oppdatert på relevant forskning, og være i stand til å prøve ut nye undervisningsmetoder i klasserommet, sier kunnskapsministeren.

De nye, femårige lærerutdanningene får samme navn som i dag: Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 til 7 og Grunnskolelærerutdanning for trinn 5 til 10.

Styrker lærerrollen

Å gjøre lærerutdanningen om til en femårig masterutdanning, er en av de viktigste satsingene i Regjeringens strategi Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen.

– Altfor mange norske elever går i dag ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Læreren er nøkkelen for å snu denne utviklingen, sier Røe Isaksen.

Lærerløftet inneholder flere tiltak for å styrke lærerrollen. Fra høsten skjerpes karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Regjeringen er også i gang med en historisk satsing på videreutdanning for lærere som allerede er i skolen.

Begynneropplæring og IKT

Lærerstudentene på utdanningen for 1. til 7.trinn vil kunne ta mastergrad i begynneropplæring, noe som er helt nytt. For begge masterutdanningene blir digitale ferdigheter og bruk av IKT i undervisningen sterkere vektlagt enn i dag – i alle fag.

Fremtidige lærerstudenter vil også få mer praksis enn før: Antallet praksisdager er økt fra 100 til 110 dager veiledet og vurdert praksis. I tillegg kommer 5 dager observasjonspraksis. De som skal undervise de yngste elevene, skal ha 5 dager praksis i barnehage.

– Hver høst starter 60 000 norske seksåringer på skolen. De er fulle av spenning og forventninger, og har ti år i grunnskolen foran seg. Ved å gi fremtidige lærere praksis i barnehagen, kan vi forberede dem bedre på å gi førsteklassingene en trygg og god start på skolen, sier Røe Isaksen.

– Synliggjør pedagogikkens plass

Barn og unges utvikling og læring er et gjennomgående tema i den nye lærerutdanningen, der nettopp koblingen mellom skolefag og pedagogikk blir enda tettere enn i dag.

– Jeg har vært opptatt av å synliggjøre pedagogikkens plass ved å bevare navnet Pedagogikk- og elevkunnskap i masterutdanningen, understreker Røe Isaksen.

Fremtidige lærerstudenter vil kunne ta masterfordypning i profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk, i tillegg til alle undervisningsfagene i skolen.

Et felles kvalitetsløft

– Vi har nå lagt rammene for en ny grunnskolelærerutdanning. Fra før har vi lagt frem en stortingsmelding om innholdet i skolen, og vi er i gang med en ny rammeplan for barnehagene. Samlet gir dette oss et godt utgangspunkt for å heve kvaliteten i alle lærerutdanningene, fra barnehagelærer til lektor, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Derfor starter Kunnskapsdepartementet nå arbeidet med en helhetlig utviklingsplan for lærerutdanningene.

– Vi vil i løpet av sommeren og høsten gå i dialog med universiteter, høyskoler, kommuner, lærere og ledere i barnehage og skole - og andre som vil bidra til å heve kvaliteten på fremtidens lærerutdanninger, sier kunnskapsministeren.

– Vi må utdanne de lærerne Norge trenger i fremtiden. De lærerne som kan bidra til at våre barn og barnebarn ikke bare greier å henge med på en teknologisk utvikling i rasende fart, men blir i stand til å lede denne utviklingen.

Jørgen Rafaelsen går det fjerde året på masterutdanningen for grunnskolelærere ved UiT Norges arktiske universitet. Her underviser han elever i 5. klasse på Bjerkaker skole i Tromsø.

Slik blir de nye utdanningene for lærere i grunnskolen:

Grunnskolelærer 1-7:

  • 110 dager praksis, hvorav 5 dager skal vektlegge overgangen mellom barnehage og skole – og skal være i barnehagen.
  • 30 studiepoeng i norsk og 30 studiepoeng i matematikk er obligatorisk. 60 studiepoeng i minst ett undervisningsfag.
  • Tre til fire undervisningsfag. Må være profesjonsrettede, inneholde fagdidaktikk og svare til fag i læreplanen for grunnskolen. 
  • Alle fagene skal ha vekt på grunnleggende opplæring i lesing, skriving og regning.
  • Masterfordypning i begynneropplæring, et undervisningsfag eller i pedagogikk/spesialpedagogikk.
  • Alle må ha 60 studiepoeng i faget Pedagogikk- og elevkunnskap (PEL).
  • 15 studiepoeng om religion, livssyn og etikk skal inngå i PEL-faget.
  • Vektlegging av IKT i alle fag.
  • Lærerstudentene skal kunne ta deler av utdanningen i utlandet.

Grunnskolelærer 5-10:

  • 110 dager praksis, hvorav 5 dager skal vektlegge overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring – og kan legges til videregående skole.
  • To til tre undervisningsfag. Må være profesjonsrettede, inneholde fagdidaktikk og svare til fag i læreplanen for grunnskolen. 
  • Minst 60 studiepoeng i to undervisningsfag. 30 studiepoeng i et tredje undervisningsfag, påbygning i et av de andre fagene eller skolerelevant fag.
  • Masterfordypning i et undervisningsfag eller i pedagogikk/spesialpedagogikk.
  • Alle må ha 60 studiepoeng i faget pedagogikk- og elevkunnskap (PEL).
  • 15 studiepoeng om religion, livssyn og etikk skal inngå i PEL-faget.
  • Vektlegging av IKT i alle fag.
  • Lærerstudentene skal kunne ta deler av utdanningen i utlandet.

 

 

Slik blir de nye masterlærerne:

  • Har mer dybdekunnskap i undervisningsfagene sine og i pedagogikk.
  • Har spesialkunnskap om et avgrenset fagområde.
  • Lærere på trinn 1-7 blir eksperter i begynneropplæring.
  • Kan bruke varierte og forskningsbaserte undervisningsmetoder.
  • Kan bruke IKT i alle fag, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter.
  • Kan bidra til å utvikle skolen som pedagogisk virksomhet.
  • Kan utføre egne forskningsprosjekter – for å øke elevenes læring og trivsel.
  • Kan identifisere tegn på mobbing, vold og overgrep og sette inn hjelpetiltak.

Fakta om ny lærerutdanning:

  • Fra høsten 2017 blir det femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere.
  • Kunnskapsdepartementet har fastsatt forskrift om rammeplan for ny grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.
  • Det skal også lages nasjonale retningslinjer for de nye lærerutdanningene.
  • Høyskoler og universiteter som tilbyr lærerutdanning skal lage en egen programplan, basert på den nye rammeplanen og de nasjonale retningslinjene.

Faktaark om den nye lærerutdanningen

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærer 1-7

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærer 5-10