1 / 2
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun møtte onsdag faggruppene som skal levere utkast til innholdslister allerede i mars.
True
2 / 2
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun møtte onsdag faggruppene som skal levere utkast til innholdslister allerede i mars.
True

Allerede i mars kommer de første utkastene til innhold til offentlig debatt og diskusjon.

Denne uka møtte kunnskapsministeren faggruppene som jobber intenst med å utvikle innholdslistene. Listene skal inneholde forslag til alt fra musikk, litteratur, nasjonale hendelser og norske tradisjoner. Målet er at skolen i større grad kan gi elevene felles opplevelser og referanserammer – på tvers av både skole, kommune og landsdelen barna bor i.

– Alle fellesskap trenger noe som binder oss sammen. Limet kan være historier, tradisjoner og kulturuttrykk – det vi har opplevd sammen, det vi gjør hvert år, det som får oss til å smile – både innenfor en generasjon og på tvers av generasjoner. Felles referanser og historier er viktig for å bygge et sterkt samfunn med motstandskraft. Skolen er en av de viktigste arenaene vi har for å skape slike felles referanser, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Listene skal inneholde forslag til konkret innhold som skoler og lærere kan bruke i arbeidet i ulike fag og på ulike trinn. Innholdslistene skal knyttes til kompetansemål i læreplanene og de skal være dynamiske, og kunne utvikles over tid.

Nordtun er tydelig på at det er viktigere enn noen gang at skolen jobber godt med våre felles verdier og nasjonale fellesskap.

– I en tid preget av økende polarisering, algoritmestyrte ekkokamre og svekkede fellesskap, trenger vi mer som binder oss sammen. Det må gjøres i skolen. Den norske fellesskolen er Norges fremste konkurransefortrinn. Fordi det er et sted barn og unge, uavhengig av bakgrunn, møter hverandre, lærer sammen og deler erfaringer. Der vi skaper tillit til hverandre på tvers av forskjellene mellom oss.

Er forberedt på debatt

Onsdag møtte kunnskapsministeren faggruppene som er i gang med å lage innholdslistene. Det er foreløpig satt ned en faggruppe i norsk, samisk, samfunnsfag og musikk og gruppene er godt i gang med arbeidet.

–  Det var veldig inspirerende å møte faggruppene og delta i diskusjonen. Jeg er fullt klar over at innholdslistene vil kunne skape debatt om hva som skal med og hva som ikke skal med, og det er en debatt Arbeiderparti-regjeringen ønsker å legge til rette for. Det skal ikke være politikere som bestemmer innholdet. Hele Norges befolkning skal kunne ta del i diskusjonene om hva som bør være med, sier Nordtun.

Samtidig peker statsråden på at skolene vil ha stort handlingsrom og at innholdslistene bare skal være veiledende.

– Lærerne gjør hver dag viktige og selvstendige vurderinger av innhold og materiell. Det skal de fortsatt gjøre. Samtidig får vi tilbakemeldinger om at mange ønsker mer veiledning og inspirasjon til hvilke tekster, temaer, musikk, hendelser og kunstuttrykk de kan bruke i undervisningen. Jeg er sikker på at mange vil ta disse i bruk på sin måte. Det vil skape mer fellesskap i landet vårt, sier Nordtun.

Fakta

Utdanningsdirektoratet har satt ned én faggruppe for hvert av de utvalgte fagene. Sametinget har satt ned gruppen som arbeider med samiskfaget. Gruppene består av 5–7 personer, hvorav omtrent halvparten er lærere fra grunnskolen. Den andre halvparten er representanter fra universitets- og høyskolesektoren, i hovedsak fra lærerutdanningene. Deltakerne er rekruttert blant annet etter innspill fra partsorganisasjonene, nasjonale sentre, Sametinget, samt gjennom direkte kontakt med kommuner og universiteter og høgskoler. Samlet dekker gruppene bred undervisningserfaring og solid fagkompetanse.

Utkast til innholdslister i musikk, samfunnsfag, norsk og samisk vil bli lagt ut for innspill i mars 2026. Listene for samfunnsfag og musikk skal være klare til skoleåret 2026/2027. Listene for norsk, samisk, mat og helse, kunst og håndverk og duodji vil være klare til skoleåret 2027/2028.

Arbeidet med innholdslistene tar utgangspunkt i formålsparagrafen i opplæringsloven og overordnet del av læreplanverket – verdier som samler Norge som samfunn, og som skal danne grunnlaget for skolens arbeid i årene som kommer.