Spørsmål og svar fra foreldrenes spørretime

Trine: Ved vanlig influensa eller forkjølelse er det vanskelig å vite når vi kan sende barna tilbake på skole og i barnehage. Skal alle holde seg hjemme til de er symptomfri? Eller får vi beksjed om at barna kan komme tilbake når allmenntilstanden er god?

Siri Helene Hauge (FHI): Jeg skjønner godt at det er lett å bli forvirret og at det kan være vanskelig å avgjøre.

Unger er litt forskjellig og her har vi tatt i mot veldig mye tilbakemeldinger fra foreldre, skoler og barnehager. Det vi har laget nå er et enkelt flytskjema som det går an å forholde seg til. Overordnet sier vi at hvis du er syk skal du være hjemme, og det gjelder barn også. Det er mange barn som blir bare litt syk også går det over igjen. Så hvis barnet får litt symptomer som hoste og litt feber så skal man se an om man skal dra til legen. Hvis alle symptomene er borte i løpet av 48 timer kan barnet komme tilbake til barnehage eller skole uten å teste seg. Litt snørr eller host i ny og ne får vi akseptere.

Det kan være litt vanskelig å vurdere hva som er en god allmenntilstand. Er det ett barn som er sutrete, spiser mindre, er slapp, blir irritabel og får feber osv. så er det nedsatt allmenntilstand. Hvis barnet er litt snufsete, men er veldig aktiv så er allmenntilstanden som regel god.

Oppfølgingsspørsmål: Er det forskjell på barn og voksene når det gjelder om man skal holde seg hjemme hvis man er syk?

Hauge: Vi har litt forskjellige regler siden barn i mye mindre grad får symptomer og alvorlig sykdom enn voksne. Hvis du som voksen får symptomer som feber skal du testes. Jo eldre barnet er, så er det gradvis hvor mye symptomer barnet får. En ting som er viktig å si: Hvis barnet er i dårlig forfatning og man tror barnet burde dra til legen, så skal man kontakte lege. Det er viktig at barnet kommer tidsnok til legen og blir undersøkt.

Anonym: Hvorfor er det slik at enkelte barnehager nekter barn som er snufsete uten andre symptomer på sykdom å møte i barnehagen? Vi undrer på om barnehager har lov til å lage egne regler på hva som gjelder som sykt barn?

Hauge: Det vi gjør er å lage anbefalinger som ligger på Folkehelseinstituttets nettsider – det er våre råd til barnehagene som er de rådene vi mener er gode nok. Det er ofte at barnehager lager egne regler på veldig mye. Rådene våre ligger på våre nettsider og vi anbefaler at folk følger de.

Espen R. Nakstad (Helsedirektoratet): Det er viktig skille mellom barn som er snufsete hele vinteren og barn som får noe nyoppstått. Nå som det er pandemi er det viktig å ikke sende barnet i barnehagen om man merker at barnet ikke er i form og åpenbart ikke friskt. Da må man se an om det er noe som går fort over eller ikke.

Hvis man er en familie på flere personer hvor to har blitt syke og har testet seg, er det kanskje litt mindre viktig å teste andre i familien som har samme symptomer. Alle må ikke teste seg hele tiden, men når det er voksne eller man har suspekte symptomer er det viktig å bli testet nå som vi har mulighet for det i Norge

Oppfølgingsspørsmål: Det er vanskelig å spørre små barn om de har sår hals, når skal man teste små barn?

Hauge: Ta kontakt med lege hvis det går mange dager med luftsveissymptomer, feber eller vondt i magen. Når man skal teste barn er det viktig å få en lege til å vurdere om en test holder eller om man skal ta en undersøkelse av barnet.

Nakstad: Barn kan bli syke av andre ting enn koronaviruset, så det er veldig viktig at de får en ordentlig undersøkelse hvis det er uavklart. Det er lett å glemme at det kan være noe annet og alvorlig. Man må huske på at vi har en helsetjeneste med fastleger som er der for en grunn. Hvis man skal til fastlegen for å testes eller undersøkes er det viktig å si ifra, slik at man ikke setter seg på venterommet og risikerer å smitte andre med koronavirus.

Anonym: Hva er planen for antall omsorgsdager i høst?

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad: Det er en utfordring nå fordi det er mange som må være hjemme og derfor har vi utvidet antall omsorgsdager. Vi nullstilte omsorgsdagene, så fra 1. juli og ut året så har alle full kvote, atlså 10 dager per forelder for ett eller to barn. Hvis du har 3 barn eller fler har du 15 dager per forelder.

De som kan ha hjemmekontor er tydelige på at det vil være enkelt, men det er ikke alle som har denne muligheten og derfor er disse omsorgsdagene veldig viktige.

Nakstad: Vi er veldig opptatt av at det er viktig at de med hjemmekontor bruker det i høst. Det ble vel sagt av en statsråd: hvis skolen stenger, så kommer det ekstra dager inn.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby: Hvis det er en skole som har et smitteutbrudd og skolen stenges i en uke, får man ekstra omsorgsdager. Det er lurt å gå i dialog med arbeidsgiver hvis man har mulighet for å jobbe noe hjemme. Da kan man for eksempel jobbe noen timer på jobb og noen timer på kvelden hjemmefra. Det kan være krevende, men jeg tror det er viktig at arbeidsgiver strekker seg ganske langt for å få det til å fungere.

Maria: Hvorfor må barna fortsatt ha med matpakke i barnehagen når det ble åpnet opp for buffet 15. juli, når barnehagen likevel bruker kjøkkenet for å servere drikke og vafler. Bryter de ikke sine egne smittevernsregler da?

Melby: Det er ingenting i smittevernveilederen for barnehager som sier at man ikke kan lage mat i barnehagen, siden vi er på gult nivå i smittevernveilederen. Det som kreves er et forsterket renhold, men det skal være mulighet for å lage mat og følge reglene. Hver enkelt barnehage må vurdere hva de har kapasitet til og ikke.

I min barnehage har de startet opp igjen med frokost denne uken. Barnehagen må se på bemanningen sin og hvordan bygningen er utformet. Hvis de har en egen ansatt som er ansvarlig for maten vil det være enklere å få det til, enn hvis det er et fellesansvar. Jeg har snakket med flere barnehager som sier at når de må bruke mye tid på renhold har de nedprioritert maten. Noe alle barnehager bør gjøre er å ha en dialog med foreldrene om hva som bør prioriteres i denne tiden. Hvis veldig mange foreldre synes det med mat er viktig så hadde det vært fint om man kunne se på gode løsninger for det.

Oppfølgingsspørsmål: Hvis barnehagen ikke serverer mat, kan barnehagen ta betalt for mat?

Melby: Det kan den ikke! Hvis du betaler matpenger skal barna få mat i barnehagen. Det er viktig.

Anonym: Er det innafor å gå fra dør til dør og putte hånda i en godtebøtte?

Ropstad: Jeg tror vi må forbrede oss på at Halloween blir litt annerledes i år. Man kan ha fullt fokus på kostymer og ringe på dører, men jeg ville ha vært litt forsiktig med godteriet så ikke alle barna har hendene i samme godtebøtte. Det er lurt med godteri som er pakket inn, ikke ta på godteriet når man leverer det ut og at alle har vasket hender.

Hauge: Her gjelder også de samme reglene, så hvis man er syk skal man holde seg hjemme. Er du syk selv så trenger du kanskje ikke åpne døren for barna.

Melby: Da må vi alle bli enige om at da blir det ikke noe knep, selv om vi ikke åpner døra. Akkurat i år så dropper vi det.

Hauge: Vi kommer også med noen egne råd om det på fhi sine nettsider.

Nakstad: Halloween er viktig for barn, det er en stor kveld. Det er nesten på høyde med 17.mai og julaften, har jeg skjønt. Vær frisk hvis du går ut, ikke åpne døren hvis du er syk selv og følg de vanlige hygienerådene

Oppfølgingsspørsmål fra Guri Melby: Hvis jeg har innpakket godteri og bruker en skje for dele ut godteriet så virker det ganske trygt for meg? Og hva hvis noen som er syke tar hånda ned i bøtten?

Ropstad: Hvis du er frisk så er det ikke noe koronavirus på det godteriet. Det er lurt at barna vasker hendene når de kommer hjem, før de begynner å ta på godteriet de har fått.

Hauge: Det er også andre grunner for å vaske hendene: omgangssyke og andre virus. Mitt inntrykk er at barn har blitt veldig flinke på å vaske hender, kanskje flinkere enn voksne også.

Anonym: Når barn blir sendt hjem i karantene fordi skolene er stengt pga. noen andre er smittet. Kan disse barna leke fritt ute?

Nakstad: I de tilfellene når det er smitteutbrudd og man blir satt i karantene fordi man er en nærkontak er det fordi det er en risiko for at du selv kan være smittet og kan smitte andre. Karantenereglene er da at du må være hjemme, du kan ikke ta offentlig transport, dra på skole eller jobb. Man kan gå tur og være ute, men ikke gå på steder hvor det er mange mennesker. Hvis det er mange barn på lekeplassen så burde man ikke være der, men hvis det ikke er mange andre der går det fint. Er det 20-meter avstand kan et barn som er i karantene og som ikke har symptomer være ute å leke. Hvis man leker tett med andre som ikke er i karantene, har man brutt karanteneplikten.

Oppfølgingsspørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad: Hvis barnet har symptomer og man som forelder er litt bekymret.

Nakstad: hvis man får symptomer når man er i karantene burde man teste seg fordi da er det ganske stor sannsynlighet for at man kan være smittet av koronavirus. Konsekvensen av dette kan være at man må gjøre smittesporing på denne personen fordi man kan ha vært i kontakt med andre personer de siste 48 timene. Sånn sett er regelen at hvis du er i karantene og får symptomer så er du i isolasjon og må skjermes fra de du bor sammen med og bør testes.

Oppfølgingsspørsmål: Det er vel forutsatt at du er voksen da? Man kan vel ikke sette et lite barn i isolasjon?

Nakstad: Nei, så det blir vanskelig. Man kan prøve å isolere barnet fra andre søsken.

Randi: Vi bor i Bergen der smitteraten er ganske høy og det rapporteres om stadig flere med ukjent smittekilde. På bakgrunn av dette bekymrer jeg meg over det som oppleves som dobbeltkommunikasjon til skoleelever. Vi har en datter i videregåendeskole og reagere på flere forhold som er utrygge. Elevene må bruke kollektivtransport til skolen hver dag i rushtrafikken, kun halvparten om bord i den fulle bussen bruker munnbind. Hvorfor settes det ikke inn flere busser eller at det blir påbud om munnbind?

Hauge: Det med bussene må kanskje noen andre svare på. Vi tror vi kommer ganske langt med frivillighet og vi ønsker å ha frivillighet så lenge som mulig. Jeg var i Bergen nylig og etter at tiltakene ble satt i verk så jeg at det var mye færre folk på offentlig transport og i gatene. Vi ser at siden vi stengte ned landet og åpnet igjen har det vært noen elever som ikke har fått lov til å gå på bussen på vei til skolen siden det har vært fullt. Da setter vi barnas utdanning i fare, så den lille stunden vi har på buss eller trikk sammen med andre må vi akseptere. Det å få utdanning er helt grunnleggende også er det en liten risiko der for smitte. Nullrisiko kommer vi ikke ned på og det er veldig viktig at barn og ungdom får tilgang til utdannelsen sin.

Nakstad: Rådet som Bergen kommune har gitt er å bruke munnbind hvis du er et sted hvor du ikke klarer å holde avstand, for eksempel i kollektivtransporten. Dette gjelder også for elever i videregående. Hvis de skal til skolen og bussen er full er det lurt å ta på munnnbind. Det samme rådet gjelder også i Oslo. For de aller fleste er ikke dette noe stort problem og erfaringen fra Oslo er at det er ganske god plass hvis man planlegger litt. Hvis man havner i den situasjonen hvor det er ekstra fullt på kollektivtransport og man ikke klarer å holde avstand, er det veldig lurt å ha med seg munnbind.

Oppfølgingsspørsmål fra Ragnhild I. Skaara Imset: Så foreløpig tenker dere at det holder med en anbefaling?

Nakstad: Vi prøver å anbefale i første omgang. Det er et råd til de over 12 år, ikke de minste barna. Effekten er størst hvis folk følger rådet, så det er viktig å ha et munnbind tilgjengelig hvis du vet du kommer i en slik situasjon. Klarer man å holde avstand er det mye viktigere enn munnbind.

Hauge: Prøv å stå sammen med de du går i klasse med på bussen.

Melby: Det er ganske mye som er anbefalinger og ikke påbud. Dette har vært et bevist valg av flere grunner. For det første så ser man at de fleste følger anbefalingene så det har ikke vært så nødvendig med påbud. Hvis du sitter alene på t-banen så trenger man ikke det munnbindet. For det andre så er vi også opptatt av at hvis noen har brutt reglene og så tester seg og finner ut at de er syke, så vil vi ikke at de ikke skal tørre å si ifra.

Nakstad: Det er mange som tenker at i Norge så er det veldig strengt, at vi har veldig mange strenge regler og at vi har et veldig lukket samfunn. Hvis man sammenligner med andre land så er det ikke det. I mange land er det påbud med munnbind og det er mange restriksjoner, for eksempel i Sverige og Danmark. Vi har det ganske fritt i Norge og derfor blir det vi kan gjøre for oss selv og for barna våre enda viktigere.

Anonym: I Mars var det fokus på at man måtte holde avstand til besteforeldre. Hvordan er dette nå?

Ropstad: Som pappa merket jeg godt hvordan mine foreldre sleit med å ikke klemme sine barnebarn. Det er fremdeles forsiktighet, særlig blant de eldste og de i risikogruppen. Det er mulig for barnebarn å møte besteforeldre, men man må være forsiktig hvis man har symptomer og vaske henda godt.

Nakstad: Hvis man våkner med et barn som er syk burde, man ikke ringe besteforeldrene og avtale et besøk den dagen. Bortsett fra det kan nok de aller fleste friske barn ha god kontakt med besteforeldrene sine.

Hauge: Det er veldig forskjell på besteforeldre, noen er 50 år og er friske og raske, mens andre er eldre og har kroniske sykdommer. Dette i tillegg til smittetall i kommunen er noe man må se an.

Ropstad: Jeg synes det er et viktig poeng for foreldrene og familiene. I noen kommuner er det nesten ingen smitte, det er vel få kommuner som er grunnen til at det er ganske stor smitte i Norge akkurat nå?

Hauge: Nå er det mye i Bergen, Oslo og Viken. Det har vært noen store utbrudd som har toppet tallene og nå er de på vei ned igjen. Vi får se hvordan det går med Bergen. I forrige uke var det 274 kommuner som ikke hadde noen tilfeller. Så det er viktig å følge med der du bor.

Melby: En generell regel på alle tingene vi har snakket om nå er hvor forsiktig man skal være. Hvis du bor et sted med mye smitte må du være enda litt mer forsiktig og ha enda lavere terskel for å avlyse et besøk.

Nakstad: Jeg tenker også at det er en veldig god grunn til å følge rådene som gis i Bergen og å være ekstra forsiktig. Særlig hvis det gjelder til du kan utsette. Hvis jeg bodde i Bergen nå og kunne utsette en sosial sammenkomst med noen uker, så hadde jeg gjort det. Det samme gjelder i Oslo hvor det er en del lokale utbrudd.

Selv om det er ganske trygt i de kommunene som ikke har noe smitte nå, ser vi at det er nye kommuner som får smitteutbrudd så det er lurt å følge med på sin kommune. Hvis det kommer et ordentlig stort utbrudd i nærmiljøet, kan det være lurt å notere ned hvor du har vært. Plutselig kan det være en du kjenner som sitter i karantene eller er smittet, og da er det greit å vite om man har vært i nærkontakt eller ikke.

Oppfølgingsspørsmål: Hvis man skal ha et sosialt arrangementet og ikke bor et sted hvor det er mye smitte, så kan det vel være lurt å invitere noen av de man er nære med fra før av?

Ropstad: Jeg blir litt nervøs, for jeg har en 3-åring som fyller 4 år neste lørdag og vi holder på med invitasjonene. Men da er det som du antyder at hvis man skal gjennomføre denne bursdagen så er det viktig at man inviterer de som er sammen med henne på avdelingen. Da jeg hentet henne i dag måtte hun gi alle sammen en god klem. I hennes barnehage er det ingen smitte, så vi kommer nok til å gjennomføre barnebursdagen. Kanskje vi feirer den utendørs, men dette blir vanskeligere jo senere det blir på året. Jo eldre barna blir, jo lettere er det å utsette en bursdag. Det er viktig å vaske hender og å holde avstand, og hvis barna har symptomer burde man ikke sende de i bursdag eller invitere til bursdag.

Melby: Vi skal ikke undervurdere dette her. Jeg møtte en jente som er 8 år og har bursdag i dag, og akkurat i dag ble hele klassen sendt i karantene fordi det var en i klassen med korona. Det var nok en ganske tøff dag for denne jenta som skulle feire bursdagen sin i dag. Så det å se på om man kan finne andre løsninger som er trygge og som gjør at barna får disse opplevelse som er så viktig for dem. Det er mange som har testet ut barnebursdag ute nå og har funnet ut det fungerer bra. Vi får se hvordan det blir i vintersesongen, kanskje verst for foreldrene. Utebursdag tror jeg er en fin ting.

Nakstad: Det som er bra er at vi har nærskoleprinsippet, du går stort sett på skole der du bor. Da møter du de samme på skolen, på fritiden og på fritidsaktiviteter. Det er veldig lurt, for da får du ikke så mye på kryss og tvers og barna blir med beskyttet i forhold til studenter som kommer til en ny by. Når det er lite smitte i nærmiljøet, kan man være ganske trygg på at risikoen er lav.

Oppfølgingsspørsmål: Da snakker vi om de barna som er ganske unge som er i nærområdet. Vi har hørt om noen studenter som har hatt fester og de beveger seg kanskje over større områder. Er det andre ting som kan gjøre at de er mer utsatt?

Hauge: Jeg tror det er veldig viktig å tenke på hvor mange nærkontakter man har. En ting er at man kun skal være med 20 personer, men hvis man er med 20 nye personer neste dag får man veldig mange nærkontakter. En tommelfingerregel er å prøve å begrense hvor mange man treffer. Hvis man klarer å begrense sosiale arrangementer til de samme personene og færrest mulig, så reduserer man risikoen for å bli smittet betraktelig.

Melby: Vi kan prøve å leve litt som barn, ha en fast gjeng du holder deg til.  

Marianne: Er det greit at barnehagen slår sammen flere kohorter på morgenen og ettermiddagen?

Melby: Vi har jo sagt at det aller beste er når man greier å holde en kohort for seg, og en kohort tilsvarer jo i de fleste barnehagene en avdeling. Men så har vi også sagt at for å få det her til å fungere så er det også mulig å ha to samarbeidende kohorter. Det er jo mange barnehager som ofte slår seg litt sammen på morningen og på ettermiddagen, når det er ganske få unger der, så det er fullt mulig å gjøre, men det er jo da veldig lurt at det er de samme faste kohortene som samarbeider hele tiden, hvis det er to avdelinger som har bestemt seg for at de vil samarbeide så er det det de gjør.

Fra en mor: Er det mulig å anbefale enda mer felles retningslinjer i barnehagen nå som pandemien har vart såpass lenge? Ulike barnehager har ulike regler, og jeg mistenker at de ofte er mer knyttet til bekvemmelighet og økonomisparing enn smittevern. Er det aktuelt med flere nasjonale retningslinjer?

Hauge: Det er litt av det samme vi sa i begynnelsen, det er mange anbefalinger og råd som ligger ute og som er tilgjengelige for barnehagene, også er det noen som kanskje tar litt hardt i og tror at jo strengere du er, jo bedre er det, men av og til kan det også gå utover barna. De rådene vi har, de er det vi mener er godt nok. Og vi anbefaler at flest mulig følger de rådene som vi har.

Nakstad: Også tror jeg det gjelder for så vidt andre veiledere også som er rundt disse bransjestandardene, at det er en grunn til at det er et lite slingringsbånd og rom for tolkning også, det er at situasjonen er veldig ulik i norske kommuner. Og det er klart at kommunene der det er veldig lite smitte, hvor det ikke er stor risiko med skolebuss eller noe sånn ting, så kan man på en måte bruke det mulighetsrommet som er i en veileder. Mens er man i en storby der det er stort utbrudd akkurat nå, så bør man kanskje legge seg på det strenge området. Så det er grunnen, men så forstår vi jo også at mange kommer med tilbakemeldinger og sier at de ønsker nærmest bare en smørbrødliste; gjør det, det og det, punktum finale, ikke noe mer. Vi skjønner det, og det er ofte tilbakemeldingen fra mange sektorer også, da blir det enklere, men da mister du også den fleksibiliteten. Den er faktisk viktig hvis man skal stå i dette kanskje i et år til, at man kan tilpasse til situasjonen og få også hverdagen til å fungere godt.

Melby: Også synes jeg det er verdt å ta med, nå får dere si ifra Espen eller Siri hvis dere er uenige, men hvis du jobber for eksempel som lærer eller barnehagelærer eller i en annen funksjon så må du jo også gjøre helhetsvurderinger av situasjonen, for du har ansvar for at barn skal ha det bra. Og det kan jo ikke være sånn at smittevern alltid skal trumfe alt, ikke sant. Hvis man hadde hatt veldig firkanta regler så ville det vært sånn "okei den reglen er sånn, dermed basta". Men så har vi sagt maks seks barn i en gruppe, sånn er det, det er enklest. Og da vet vi at barnehagene er åpne i kortere tid, det betyr en rekke konsekvenser. Og da sier vi at de konsekvensene er mer negative, vi kommer til å tape mer på å ha den regelen enn vi oppnår. Og den type vurdering må jo faktisk den som jobber også gjør, og det jo litt sånn okei du skal holde avstand, men hvis det er en unge som må ha en klem, så må den ha en klem. Det er jo en av grunnene til at disse reglene og anbefalingene, at det er et skjønn.

Nakstad: Det var også en av grunnene til at vi ganske tidlig i disse første utkastene til disse veilederne, så ble det sagt at de minste barna må kunne sitte på fanget for trøst hvis de for eksempel slår seg, det er helt opplagt. Det er selvsagt et brudd på denne 1-meters regelen som er en hovedregel, men sånn må det være. Skjønn er viktig, og veiledere er veiledere, men hvis man leser dem og tenker på formålet med veilederen, så er det litt lettere å få det som det egentlig er ment.

Melby: Jeg tror at hvis voksne aldri fikk ta på barn, så hadde jeg aldri fått levert min to-åring. Han er veldig avhengig av at noen tar imot han fysisk.

Mari: Hvorfor er det ulik praksis ved Covid-test av barn? Noen steder tester de kun i hals, men i Oslo er det både nese- og halsprøve. 

Hauge: Det kan tas med begge deler, men man synes at det er litt plagsomt å stikke den pinnen langt i nesen, og både voksne og barn synes det er ubehagelig. Så vi anbefaler i utgangspunktet å ta prøven begge steder for å få best mulig plukk opp til viruset. Hvis det ikke går, kan du ta en halsprøve. Det er det som er grunnen til det, men helst begge deler. Halsprøve hvis prøve i nesen ikke går.

Så det er ikke noe felles regel på det?

Svar: det er anbefalinger som ligger, som sier det.

Nakstad: det er jo forskjellig fra en urolig to-åring til en ti-åring, og mange klarer å ta en dyp neseprøve på en god måte, sånn at det er nok det at man må se an situasjonen litt. Og små barn som er urolige, det er ikke lett å undersøke på verken legevakt eller legekontor, det er det som er forklaringen på hvorfor det er litt ulikt.

Hvordan er det å ha leirskole, når det er Korona?

Melby: Det er mulig å ha leirskole, men der må man jo følge smittevernregler sånn som man må på alle andre steder. Og det kan jo være litt ekstra utfordrende på en leirskole, i og med at man overnatter. Når man er på skolen er det jo ikke noe overnatting, så da er man jo mye mer sammen. Også er det en del leirskolesteder der det kommer barn fra flere ulike steder, men vi har hatt veldig god dialog med leirskoleforbundet faktisk gjennom denne situasjonen, og opplever jo at de aller fleste har laget veldig gode regler og rutiner. Jeg har fått tilbakemelding fra veldig mange, både foreldre og barn som nå har blitt veldig glad for at de har hatt leirskole nå i høst. Det skal være fullt mulig å gjennomføre.

Hvordan er det på fritiden? Vi snakker veldig mye om skole, på fritiden gjør man forskjellige tin; noen synger i kor, noen driver med korps, noen spiller fotball. Hvordan er det med smitteverntiltak?

Ropstad: Det er et gjennomgående tema, når kan vi starte opp med breddefotball og alle disse spørsmålene, og alt bygger jo på at vi i utgangspunktet skal holde 1-meter, vaske hender og alle disse reglene, og det er det som gjør det at det er krevende å spille fotball og holde 1-meter avstand. Det blir ikke veldig spennende fotball ut av det, men ungene er jo i en litt annen situasjon, og der kan jo kanskje Espen si bedre, reglene er vel de samme fortsatt, men smittevernsreglene kommer i tillegg til de vanlige fotballreglene.

Nakstad: Det er sånn at i barneidretten så har man jo fått unntak fra denne 1-meters regelen når man må ha kontakt, for eksempel fotballtrening, når du takler eller spiller mot mål, så kommer du nærmere enn en meter, sånn at der er det gjort unntak for sånne ting. Men igjen så har jeg lyst til å skryte litt, både av idretten og korps, og alle er veldig flinke. Jeg har sett korps stå og øve i parker, utendørs i månedsvis fordi de ikke får bruke skolen. sånn var det i hvert fall en periode. Og jeg har sett fotballklubber sprite fotballer og holde på veldig samvittighetsfullt. Så dette har man gjort på en veldig god måte og meg bekjent så har vi ikke hatt noe særlig med smittetilfeller i forbindelse med idrettsaktivitet, med noen unntak. Siste tiden kanskje, men det er veldig få unntak.

Hauge: Og det er en grunn at vi har en forskjell på barneidrett og voksenidrett. Det er jo at barn blir jo mindre syke enn voksne, har mindre symptomer, og sannsynligvis smitter mye mindre viktig i å drive utbruddet, så da er det også greit å slippe litt opp for barn og idrett. Så de kan egentlig spille fotball, men foreldrene, der har vi litt andre regler.

Ropstad: Men jeg tror jo at for barn er det en viktig del av fritiden også, så jeg tror det ville vært ekstra krevende hvis de ikke kunne drive med noen aktiviteter. Men det er jo som det har blitt sagt for alt annet, jeg er jo barne- og familieminister som har ansvar for trossamfunn og det er mange som lurer på hvordan kan man organisere de andre aktivitetene, og der er det de samme reglene som resten av samfunnet; det er 200 personer og du må holde en meter avstand. Det kan være krevende, sånn at ikke alle klarer å ha 200, men det er det som er utgangspunktet. Men jeg har sett mange ulike kirker og trossamfunn som har hatt ulike arrangementer og gudstjenester på en veldig fin måte, også er det blitt veldig mye digitalt. Det er veldig viktig å opprettholde disse tiltakene, når man har mange mennesker samlet så er det ekstra vanskelig å holde avstand. Jeg tror alle som har vært i noen samlinger med mange personer ser at denne en-meteren er veldig krevende, og det er derfor vi setter disse tallene.

Også er det en ting at det er en meter i noen sammenhenger, også er det i andre sammenhenger hvor vi sitter ganske tett, for eksempel på bussen.

Nakstad: ja, det er en grunn til det, og det er jo at i mars da landet stengte ned, da var det jo to meter som gjaldt og det var maks fem personer sammen, men mindre du da bodde sammen da. Og det var veldig strengt, og det hadde god effekt, sammen med alle de andre tiltakene, veldig god effekt hadde det. Men i praksis er det ikke mulig verken å fly i Norge eller gjøre andre ting hvis du skal opprettholde denne avstanden, derfor så gikk man ned til minst en meter som det heter. Ikke en meter- det skal være mer enn en meter, gjerne to hvis man klarer, men en er hovedregelen. Og da må man gjøre noen unntak. Når vi snakket om fotball så snakket vi om unntak for barn, det andre er flyreiser og sånne ting. Og det er klart, noen ganger i rush-tiden så er det umulig å holde den avstanden også, og det er derfor man kommer inn med andre kompenserende tiltak, og da er munnbind et råd for eksempel. Og det er andre kompenserende tiltak også, for eksempel på fly hvor du skal ha munnbind også helt til du er hjemme faktisk, hvis du kommer fra et land der det er mye smitte for eksempel. Så det er logikken i det. Og jeg synes jo Norge, det er blitt ganske bra og fornuftig. Jeg tror folk flest skjønner hvorfor det må være sånn, også tror jeg også det at å tenke "hvor mange personer er det du i kontakt med, hvor nær på de personene er du i løpet av en dag? Som du sier også ved forsamlinger og sånt, hvis man begynner å regne litt på det for seg selv så skjønner man også litt hvordan man kan gjøre seg selv forsiktig.

Melby: Her har i hvert fall jeg tenkt at det er noen som sier at det er ulogisk at du sitter tett i tett på bussen, også kommer du på jobb også skal du holde to meters avstand. Men det er jo veldig smart fordi la oss si du var så uheldig og ble smitta på den bussen, hvis du da faktisk holder to meter når du kommer på jobben, så har du i hvert fall ikke smittet folk videre. Så det at man holder avstand der man kan, gjør at man begrenser disse nærkontaktene som du sier og faktisk og at vi også da gjør det mulig å være tettere i de situasjonene der vi ikke har noen valg. Så har jeg også mange ganger sagt at det at vi voksne er flinke og holder avstand, vasker oss og ikke har masse arrangementer, det gjør at barna også kan gå på skolen. så det at vi er ekstra strenge på noen områder gjør jo at vi kan slippe opp litt der vi bare må.

Hauge: Jeg tenker at det er summen av alle disse pakkene til sammen som har effekt. Også ser vi at det ikke er alle steder vi kan gjøre alt. Og for barn er det både det med idrett og når de er på skolen, så tenker jeg vi gjør det vi kan. Også tar vi også hensyn til barnas helse og utdanning i tillegg, så har vi det fortsatt ellers like strengt eller strengere andre steder i samfunnet. Også totalpakken, så har vi effekt av alle tiltakene til sammen, selv om det ikke er hundre prosent alle steder.

Nakstad: Også kan man tenke hvis man er så uheldig at det blir smitte på en skole, eller lokalsamfunn så ja, da er det veldig uheldig at man kanskje må stoppe den fotballtreningen i to uker, eller sette litt brems på ting. Men det er jo midlertidig, og det er en grunn til det. Og det er jo at hvis man lykkes med det og får kontroll på den smitten, sånn som man stort sett har fått til i alle kommuner som har hatt smitteutbrudd i Norge, så er det forbigående. Også er det nettopp derfor du kan spille fotball igjen om to uker, og kan gjøre de tingene. Jeg tror også de fleste i Norge nå også skjønner at det er ikke sånn at hvis det kommer tiltak inn eller som råd og påbud så er det sånn at de skal vare evig. Det er for å få kontroll på situasjonen, og belønningen er at du kan gå tilbake igjen til sånn det var, ganske fort.

Sånn at man minimerer muligheten for å bli smittet da. Også er det noen som lurer, er det greit at skolene og barnehagene avlyser foreldremøter?

Melby: det er veldig viktig med et godt samarbeid med foreldre, både i barnehagene og i skolen. så jeg mener jo at barnehagene og skolene skal strekke seg veldig langt for å gjennomføre det. Det er jo egentlig ingenting i smittevernveilederene i seg selv som tilsier at det ikke går an, men det er mulig at man er nødt til å gjennomføre det på en litt annen måte hvis man ser at det er litt trangt i klasserommet, og at alle skal komme med to foreldre og to barn eller noe sånt, så kanskje man kan si maks en per familie eller noe sånt. At man lager den type regler, kanskje man må dele opp i to grupper og sånne ting. Men det skal være mulig å få det til, og jeg håper at alle strekker seg langt for å få til det.

Også en det en som forteller her at barnet alltid gråter ved levering, kan man da kreve å få lov til å være med inn i barnehagen når man skal levere barnet sitt?

Melby: Det går jo an å tilpasse, jeg tenker at det viktigste er jo at inne i barnehagen, at det ikke skal være veldig mange folk tett innpå hverandre og prøve å¨gjøre det best ut av det. Og hvis det er god plass inne på barnehagen, så synes jeg at det er noe man kan tilpasse barnehagen og få lov til det. Så det ikke noe absolutt regler der, jeg tenker litt som Espen sa; man må ha litt skjønnsvurdering på hva som er i denne situasjonen, og hvis barnet gråter veldig så synes jeg det er greit at de kan få være med inn og ta farvel med barnet på den måten.

Ropstad: Det er helt sikkert mulig å ha en samtale med de ansatte og bare forklare situasjonen, det er jo opptatt av at dette skal gå fint. Også kan det være noen spesielle hensyn akkurat der som gjør at det må være strengt, men jeg tror det løser seg hvis man bare snakker om det. Og jeg merker for egen del at det å kunne følge helt inn, det gir jo en ekstra trygghet, så jeg har stor forståelse for det spørsmålet.

Melby: på de litt større barna skal jeg innrømme at det er fint ¨å si "Det er ikke lov å være med inn, så sånn er det". Litt mer effektivt.

Også er det en annen her som sier de ikke får lov til å lenger ha matboksen i kjøleskapet, men må sette inn boks. Er det noen smitteverntiltak som tilsier at det skal være sånn?

Hauge: Nei det er greit å ta med, det er ikke noe regel som vi har.

Det smitter ikke ekstra i kjøleskapet via matboksen?

Hauge: Det er lov å ha med mat, sånn som vi anbefaler.

Også er det en her som forteller at barnet har vært på skolen i tre timer med kontaktlærer, også kommer det en annen lærer og mener at barnet ikke burde være der fordi det hoster for mye, kontakter rektor og sender barnet hjem. Hvem skal få lov til å trumfe den andre, er det lærerne, foreldrene- hvordan er det her?

Hauge: Det er lurt å snakke med foreldrene. For det kan hende at barnet har hatt snørrete nese i ukesvis, og at dette ikke er noe nytt, så dette må man løse ved å snakke litt med hverandre før noen kommer og overstyrer. For det er veldig individuelt fra barn til barn.

Nakstad: Ikke sant, det kan være barn som har astma eller andre ting, også er det en vikarlærer som ikke kjenner de barna også er det egentlig en helt vanlig hoste. Så det er litt viktig å være litt obs på. Men det er klart, foreldrene er nøkkelen her, fordi er barnet sykt når det våkner og ikke er i form, så er det viktig å holde dem hjemme, og da unngår du også vanligvis de situasjonene. Men jeg tror dette går ganske bra i praksis, jeg tror faktisk det. De fleste barna møter jo lærere som de kjenner hver dag, og som på en måte kjenner til sånne ting, og da tror jeg det vanligvis løser seg.

Noen her har også sagt at de møter på en utfordring, de har mistanke om at barnet har astma også sier legen at vi får ikke utredet barnet om det har astma før det er seks å, og da blir man jo mye "forkjøla" da, eller astma også får man ikke helt svar på hva det egentlig er og må være veldig masse hjemme. Hvordan skal man forholde seg til det?

Nakstad: jeg tror at her vet også foreldrene hva som er normalt for sitt barn. Hvis barnet begynner å hoste etter hver gang det har spilt fotball eller vært ute og lekt, og sånn er det hver eneste gang så er det ikke noe nytt. Det som man skal reagere på er hvis det er noe som er nytt; du våkner opp og barnet har feber eller er dårlig eller ikke i form og hoster på en helt annen måte, så bør du være hjemme. Da er du sannsynligvis syk. Så igjen så vet ofte foreldrene best, men det er klart det kan være lurt å snakke med skolen hvis man har et barn som har det problemet for eksempel, og det vil vanligvis lærerne som kjenner barnet vite om. Men det kan kanskje være greit i disse tider å avklare sånne ting.

Ropstad: Jeg tror også at det å snakke er veldig lurt, fordi det er jo foreldre som er litt bekymret fordi de ser et annet barn som ser sykt ut eller høres hostende ut og sånne ting, så for å unngå disse konfliktene. Vi husker jo tilbake til da skolene stengte ned, da var det en stor uro for å sende ungene i barnehagene og på skole, det er jo viktig at vi unngår det. Det er i hvert fall tilbakemeldingen jeg har fått. Har det vært sånne situasjoner så har de vært gode på å snakke om det.

Guri Melby, det er en som sier "Mye sykdom og mange vikarer på mitt barns avdeling. Barnehagen sier de skal redusere åpningstiden fordi mange ansatte er syke". Kan de bare korte ned åpningstiden?

Melby: Ja, vi har faktisk muligheten for å gjøre det. Det går an å både korte ned åpningstid på barnehage og det er også et rom for at skolene ikke får til å ha fulle dager, dersom man er nødt til å gjøre det av smittevernhensyn. Og jeg opplevde for eksempel i vår barnehage at en avdeling rett og slett ble stengt to dager fordi alle de faste ansatte var syk, og da var vurderingen at det å bare ha vikarer for eksempel med veldig små barn ikke var noe god løsning og da må man stenge. De vurderingene må man nesten gjøre, så jeg tror nok at det er mange som har opplevd at det har blitt en time kortere åpningstid og sånt fordi de rett og slett ikke har nok folk til å få det til å gå opp. Så sånne vurderinger kan de gjøre.

Må man da betale for full barnehageplass, når man får ikke fulltid?

Melby: Ja, det må man. Vi har en relativt lav makspris i Norge for barnehage, og den må man betale. Men hvis det er sånn at barnehagen blir helt stengt, og det samme gjelder også SFO, så skal du slippe å betale.

Så er det et du kanskje kan svare på Ropstad. Mitt barn ble kalt "Koronanen", fordi hen snufset i timen- hva gjør vi når fokuset blir så stort at noen bruker det til å være ekle mot hverandre?

Ropstad: Jeg tenker jo at det er totalt uakseptabelt, og her er det jo kjempe viktig at lærerene følger med og at medelever sier ifra, for det å drive med mobbing som dette høres ut som, det er jo alltid uakseptabelt. Også er det sånn at man er ekstra bekymret, det kan være barn som har underliggende sykdommer eller foreldre som er i risikogruppa, så alt fokuset medfører en frykt. Det kan jeg forstå, men det er jo totalt uakseptabelt at det går over til mobbing. Og har lærerne en kjempeviktig jobb for å passe på at det ikke skjer.

Det er noen også som har sagt at de opplever at barnet som har kommet tilbake med rest-hoste blir litt uglesett, fordi at det hoster, og at de andre blir litt sånn "er du syk" og tar litt avstand. Er det noe formel på hvordan man kan forholde seg til det?

Nakstad: Det er ikke noe formel, men det er klart hvis barnet har vært friskt i dagevis og det er litt slim som kommer opp av og til, særlig hvis man er ute og løper og sånne ting, så er det helt normalt. Og det vil vanligvis ikke bli noe problem, tror jeg, men samtidig er det viktig at man heller ikke sender barn som hoster og er ordentlig syke på skolen. Og det kan jo skje det også, så man får prøve å skille de tingene. Men litt til det du nettopp sa, så er det klart at det med å ikke være flau over å bli testet eller flau over at noen har hatt korona, det er veldig viktig. Fordi nå er det faktisk veldig mange som har hatt korona i Norge, det er jo 12 000 stykker som vi vet om, men det er jo som du sier Siri, kanskje 50, 60, 70 000 kanskje som har hatt det. Og det er vel snart en million, og det er ikke noe flaut. Alle kjenner noen som har vært testa, veldig mange kjenner noen som har vært syke og dette skal vi leve med i lang tid, sånn at det å litt ufarliggjøre det, og det er ikke noe grunn for at dette her skal bli et mobbeord i skolegården i hvert fall.

Ropstad: Det er faktisk farlig hvis det blir flaut, eller skam, fordi hvis du velger å ikke teste deg fordi du synes det er litt flaut, så kan du i verste fall smitte mange flere, så det er kjempeviktig.

Melby: Men jeg tenker at foreldre har en veldig viktig rolle her da, i å gi informasjon til ungene sånn at de for det første er fullt klar over at det ikke er noe farlig hvis han nabogutten alltid hoster litt, at faktisk foreldre bidrar til at ungene får denne informasjonen sånn at de i hvert fall vet hva som er trygt og ikke. Også er det jo kanskje verdt å nevne at det å oppsøke informasjon, om det er Folkehelseinstituttet sine nettsider eller om det er på Regjeringen.no, der ligger det masse både informasjonsfilmer og andre ting som det går an å se på sammen, og det går an å snakke om sånn at også både voksne og barn er godt informert.

Hauge: Det er jo sånn at barn har forkjølelsessymptomer kanskje fem til ti ganger i året, så det er veldig mye annet som skjer. Også er det jo sånn at av de som tester seg så er det jo 99% negative for korona, og det å være forkjølet, da skal du jo være hjemme, men i utgangspunktet det at barn hoster litt, det er jo nærmest normaltilstand for veldig mange barn, men jeg tror som det sies her at det er et umettelig behov for informasjon. Og man kan avhjelpe veldig masse ved å snakke om det på skolen, i klassen og snakke med foreldrene, og snakke med lærerene og se hva er det som er normalt og hva er greit.

Ropstad: Dette er jo kjempe viktig forberedelse, det er mange som gråker litt til høsten og vinteren, disse symptomene kommer til å komme veldig mye ofte fremover så jeg tror at det å snakke tydelig om det og at både som foreldre og at lærere er tydelige, det tror jeg at spare mange konflikter.

Nakstad: Samtidig så er det nå såpass lett å få testet seg faktisk akkurat nå at man må fortelle barna at det ikke er noe farlig å gå å få tatt en test. Det er ikke spesielt vondt og det går bra, og i mange tilfeller vil det også kunne roe mye engstelse hvis man vet at han eller hun som faktisk satt og hosta på fredag og ble ordentlig syk på skolen, det var ikke korona, så er det også en viktig beskjed som roer ned hele situasjonen ofte. Så nå har vi mulighet til å teste veldig mange, og det testes jo 70, 80 000 hver uke i Norge, og barn kan og testes. Og det er gratis, også viktig å si.

Når man har tatt en test, hvor lenge skal man da være hjemme før man kan dra på barnehage eller i skole igjen da?

Nakstad: Svar på testen får man vanligvis i løpet av et døgn, men det som avgjør om du skal på jobb eller skole er om du har blitt frisk. Og det er jo egentlig det samme for både forkjølelse og korona, men hvis du tester positivt på korona så vil jo kommunen ringe deg og spørre hvem du har vært i kontakt med og starte smittesporing som Folkehelseinstituttet også er veldig engasjert i når det er utbrudd, og det blir en litt annen greie. Da er vi plutselig inne på et lite utbrudd og det er veldig sjeldent, for det er som Siri sier 99% av de som testes nå, og litt mer enn det faktisk, de har ikke koronavirus.

Ropstad: hvis du får negativt svar på testen, hvorfor kan du ikke reise på jobb igjen eller i barnehage?

Nakstad: Jeg kan si litt om det, og det er fordi at når vi nå tester 99% som ikke har det, så betyr det at vi på en måte tester 99 av 100 unødvendig. Men vi gjør det fordi det er så viktig å fange opp de som faktisk har det. Og hvis vi går inn i høst nå med veldig mye forkjølelse, og mye influensa, så vil det være enda flere som må testes for å finne de som har koronavirus. Så det at vi i høst, med disse rådene som vi har som å vaske hender og være hjemme når vi er syke, kan kanskje bidra til at vi er litt mindre forkjøla og får litt mindre influensa, også med vaksine (red.anm: influensavaksinen) som kommer. Det er veldig viktig i år, nettopp for at ikke det ikke det skal bli så mye mistanke om korona, at vi må teste så mange, med det det medfører av selvpålagt karantene til du får svar og disse tingene. Men det er ikke sikkert at det går, men det er litt variasjon fra år til år, og vi så i april og i mai at tallene for influensa og andre infeksjonssykdommer gikk rett ned. Sånn at tiltakene hadde ikke bare effekt på korona, men veldig mye annet. Også er det ikke sikkert at den effekten er like stor i høst, sannsynligvis er den ikke det, nå har vi mye mer kontakt med hverandre. Men alle monner drar, og derfor så er det viktig når det er såpass vanskelig å skille forkjølelse fra korona tross alt, er det viktig at vi har de samme rutinene og prøver å dempe begge deler.

Hauge: Nå må jeg bare følge opp det du sa der, for jeg jobber mye med influensa. Influensa er litt forskjellig fra Covid, barn kan bli ganske alvorlig syke fra influensa i motsetning til Covid. Nå kommer vaksinen og det vi vet er at spesielt barn med andre kroniske sykdommer, hjerte – og kar, lunge, nevrologiske sykdommer, epilepsi også videre, de har mye høyere risiko for å bli innlagt med influensa enn andre barn. Så vi oppfordrer alle foreldre til å ta tilbudet om å få vaksinert barnet sitt når den vaksinen (red.anm. influensavaksinen) kommer om et par uker, for dette er veldig viktig. En ting at du ikke skal ha feber og mistenkt Covid, men minst like viktig at du ikke får influensa når du er et barn som har risikosykdom.

Nakstad: Influensavaksinen, ikke Covid-19 vaksinen.

Hauge: Mot influensa, ikke mot Covid. Men influensavaksinen kommer som planlagt.

Vi rekker et par spørsmål til. Det er en som sier at jeg har et barn som må leveres 20 minutter før skolen starter for å rekke min egen jobb. Kan skolen nekte barnet å komme for tidlig og peke på smittvernhensyn og sporing av smitte?

Guri Melby: Jeg vet jo at mange skoler har laget veldig strenge opplegg for hvor ungene kan møte opp og når de kan gjøre det, og det er veldig gode grunner for at de har gjort det, nettopp for å holde kontroll på hvor mange nærkontakter man har og hvem som har vært i kontakt med hvem. Så når skolene lager sånne regler så er det faktisk veldig viktig at man følger dem. Forhåpentligvis er det SFO eller noe sånt som det kanskje går an å benytte seg av.

Imset: Så er det en som skriver at "mitt barn får ikke leke med sine venner som går på en annen avdeling i barnehagen. Hun har ikke venner på sin avdeling. Må det være slik, eller kan hun få lov til å leke med barna på den andre avdelingen i henhold til smittevernreglene?"

Hauge: Det kan gå an å snakke om å bytte avdeling. Jeg tenker det å ta hensyn til å justere litt, hva som er mulig, så jeg tror jeg ville snakket med barnehagen om og spurt om er det mulig å flytte.

Imset: Ja, for det virker litt trist å ikke ha noen å leke med.

Hauge: Ja, det er trist. Her må man ta skjønnsvurderinger tror jeg.

Mitt barn har rett til spesialundervisning, men forteller at hen får liten eller ingen hjelp denne høsten. Hva kan vi som foreldre forvente?

Ropstad: Du skal jo selvsagt få den undervisningen du har krav på, men skolen kan, hvis det er særlige forhold og bare hvis det er det, og har en begrunnelse for at det er det beste for barnet så kan de også ende opp med at du ikke får den undervisninga. Men i utgangspunktet skal du ha rett på den.

Melby: Det kan hende at det må gjennomføres på en litt annerledes måte, kanskje istedenfor at barnet har oppfølging alene, kanskje er de to sammen eller at det gjøres en type endring. Men det er viktig at de skal få den spesialundervisninga som dem har krav på.

Ropstad: Vi har jo hatt veldig fokus på det vi kaller sårbare barn, fordi at det er de som kanskje er den gruppen som er blitt rammet hardest av de strenge tiltakene. Og derfor har vi vært ekstra opptatt av de som har ekstra behov og trenger spesialundervisnin, eller trenger tilpasset opplæring på en helt annen måte, de må også kunne få det.

Det er ikke så mye tid igjen og vi har ikke rukket å svare på alt, men hvis vi skal oppsummere litt nå. Hva er det viktigste vi bør sitte igjen med, eller den viktigste informasjonen foreldre bør kjenne til? Når skal man holde barna hjemme fra barnehage og skole, for eksempel?

Hauge: Jeg tror det er viktig å vite at barn sjeldent blir alvorlig syke av Covid, men også for barn gjelder regel om at de skal holde seg hjemme hvis de blir syke. Og da er det foreldrene som kjenner barnet best, som vet at når er det noe nytt oppstår, når er det barnet virker sykere. Og hvis det ikke går over, så skal de kontakte lege og få en undersøkelse og eventuelt testes. Jeg tror det er det viktigste. Og for barn så er det viktig at de kommer seg både på barnehage og skole, så vi kan jo være veldig glad for at vi har åpnet skoler og barnehage i Norge, noe som mange land ikke har muligheten til. Så kjenn barnet ditt og ta hensyn til tilstanden og følg med, hvis det er noe nytt så skal man reagere på det.

Ropstad: Også synes jeg Espen hadde et godt poeng her, det er mange som tenker at det er mange strenge tiltak og reguleringer i Norge men det er faktisk veldig heldige. Og det handler om å følge disse rådene fordi at vi skal kunne gå på skole eller barnehage eller vi skal beskytte de sårbare eldre, eller de som er i risikogruppen. Denne dugnaden er ekstremt viktig, kanskje for de som er mest sårbare i samfunnet.

Melby: Også synes jeg vi kan si at jo flinkere vi voksne er, jo mer normalt liv får ungene. Og de er jo noe vi skal prioritere.

Ropstad: Også har vi lagd en nettside. Regjeringa.no har laget en egen oppsummering for foreldre, og det er litt av det viktige også at vi har mange spørsmål som foreldre. Enten det er bursdager eller andre type ting, og det skal i hvert fall være litt lettere å ha samlet på den nettsiden.

Imset: Det er helt riktig, og vi har registrert alle spørsmålene selv om vi ikke har fått svart på alle sammen nå og på Regjeringen.no/foreldreinfo så legger vi ut informasjon til det vi opplever at dere trenger informasjon om. Og vi samler lenker til de stedene dere kan finne riktig informasjon. Takk for at dere så på, og gå inn på Regjeringen.no/foreldreinfo.