Som fremført (se også Stortingets referater)

Dette var en nyttig runde. Jeg opplever at vi sirkler rundt de samme temaene, og det gir grunnlaget for at vi kan samle oss.

Det er et par ting fra Fremskrittspartiet jeg har lyst å kommentere – de er ikke lenger i salen, men allikevel: Det ble påpekt her at nå går vi fra den ene grøften til den andre, og nå skal det ikke være struktur og bare lek i 1. klasse. Nei, det skal være struktur, men det går jo klart fram i seksårsreformen at det første året skal være en overgang som ikke handler om å komme rett på skolebenken. Det har gått for mye i den retningen, det har evalueringen vist. Vi gjør noe med det.

Så er det fullt mulig å tilpasse undervisningen også på andre steder, utenfor skolen. Representanten Listhaug kommer ofte tilbake til det – kan man ikke bruke gården, verksteder eller arbeidsplassen? Jo, man kan det. Man kan legge til rette for alternative opplæringsarenaer på en god måte, men skolen og klassen skal fortsatt være det sentrale.

Så synes jeg at representanten Brenna satte fingeren på noe viktig, at i Møre og Romsdal, som er Fremskrittspartiets sterke sone, bruker man altså 1 280 kr mindre enn landsgjennomsnittet på eleven. Det er helt riktig som det ble sagt fra flere, at penger avgjør ikke alt her, men penger taler også i forhold til hva man satser på i den hverdagen som er.

Så er det heller ikke slik at man nå går fra iPad til bok. Man skal ha en bedre balanse. Man har læreren, som skal gjøre de valgene ut fra hva som er god undervisning.

Jeg synes representanten Søreide holdt et bra innlegg, men det var litt rart, for først sa hun at Arbeiderpartiet ikke har noen grep, og så listet hun opp satsinger som var våre grep, og som hun var veldig for. Det var et realfagsløft, fysiske læremidler, god kartlegging og å modernisere nasjonale prøver. Vi avvikler ikke nasjonale prøver, men etter 20 år med erfaring ser vi at de trenger å bli bedre, for å få bedre svar.

Så er det ikke slik at det ikke er krav for å komme inn på lærerutdanningen. Man skal ha skolepoeng, og man skal også ha karakterer i norsk og matte.

Så til slutt til dette med bøker: Når det gjelder lesing, viser forskningen at man lærer å lese bedre når man leser fra papir og bok enn man gjør fra skjerm. Jeg tror at hensikten med å få alle disse iPadene inn i skolen for 10–15 år siden var velment. Man kunne tenke at digitale iPader kunne være lettere for å lære å lese, og det kan hende at det er noe mengdelæring i matematikk som kan vise den veien, men forskningen er nå ganske klar. I tillegg sparte man penger på det. Nå skal bøkene være et fundament – man skal møte en bok før man møter en skjerm.

Det vanlige er at det er kommunene som finansierer dette. Det nye er at vi legger penger på toppen for å komme inn der, og når det gjelder Leseløftet på 1 mrd. kr, har vi altså levert omtrent halvparten av det nå på to budsjetter. Jeg besøker mange skoler. Nå nevner jeg bare tre – Herøy i Nordland, Huseby i Oslo, Bryne i Rogaland. Det er fantastiske skolebibliotek og dyktige bibliotekarer, og det er en tilnærming til boka – både å konkurrere om lesing og glede ved lesing – som gjør meg oppløftet, fordi vi har så dyktige lærere.

Så synes jeg at representanten Melby holdt et veldig godt innlegg – helt inntil de siste 20 sekundene. Men det var en bra markering av å se framover, hva vi nå trenger, og sette fokus på noe veldig viktig, nemlig prioriteringen ute i kommunene når vi også der erfarer endring i demografi. Fellesskoleutvalget har vist en framskriving, at med den demografien vi kan se, og hvis man bruker kronebeløp per aldersgruppe, skal man bruke 15 mrd. kr mindre på skole fram til 2035. Det er ingen som har vedtatt det politisk, men det er en framskriving av en utvikling som utfordrer oss. Det er klart at hvis vi blir færre i skolen og flere på sykehjemmet, må det gjøres prioriteringer. Hvordan vi skal klare det, er jo politikkens kjerne og mål – hvordan vi gjør det på en god måte.

Hun nevnte også tematikken bygg. Vi vil erfare at mange bygg i Norge som ble bygd på 1960-tallet, kommer til å bli utslitte, og det må planlegges for rehabilitering også av dem, for en god skole. Jeg er enig i det representanten Melby sa: Samfunnsoppdraget blir vanskeligere. Men da er det jo slik at vi må klare å bygge vår skolepolitikk på erfaring, på kunnskap og på den dyktige læreren.

Jeg har ikke brukt mitt innlegg til å peke på: Hvem var det som slapp opp på betingelsene for at læreren var sjef i klasserommet, når kom digitaliseringen, når kom disse læreplanene som ikke var tydelige nok? Vi blir ikke klokere av det. Klokere framover er å satse på det vi vet virker, og få gode debatter om det. Jeg håper at dette også var en god start for det.

 

Les alle innlegg i debatten: