Statsministerens innledning på breddeseminar i regi av Norges Fotballforbund

Sjekket mot framføringen (redigert etter lydopptak)

Fellesskapet i breddefotballen – personlige inntrykk

La meg først takke for invitasjonen til å komme hit! – Det er sånn at jeg har et ukeprogram – og så ser jeg etter – hva er det der på slutten? Hva er det jeg kan se fram mot? Og jeg har tenkt på dette: I denne uken her så har det vært utrolig flott å se fram mot dette seminaret – fordi jeg har denne uken sett krigens helvete i Ukraina – og det er jo sånn at du gruer deg til en sånn tur på en måte, selv om det er mye ansvar og mange ting du skal gjøre og det er sterke inntrykk – og det er jo rett og slett forferdelig å reise inn i et land i krig. – Men da er det godt å vite at du kommer ut på andre siden – hvis det går bra – og så var det jo dette at vi skulle jo møtes her – og det går egentlig litt tilbake igjen til ditt spørsmål. – Lyset, ikke sant? – Du sa noe om at fellesskap er viktigere enn triksing. Jeg har sagt at fotball er viktigere enn film – og det har jeg fått betale dyrt for. Men jeg mener at det er nemlig det det handler om – det handler om fellesskap – og enten du vokser opp i den eller den delen av landet, eller i verden, så er fotball ‘et språk’ vi alle snakker flytende, på et vis. Og for meg så var det slik at fotball var inngangen til kameratskap, til fellesskap, til det at du hadde en avtale i boka.

Jeg vokste opp på det som da var det gamle Heming-banen. Det var en grusbane, og det kjente du. – Nå er det kunstgress og alt sånt. Det var arenaen for å møte andre, det var arenaen for å lykkes og arenaen for å bli ‘gruset’. Det var arenaen for å bli satt på plass. Det var arenaen for å bli tatt ut, og det var arenaen for ikke å få spille.

Det er jo livets erfaringer egentlig. – Så for meg var det fra jeg var det vi kalte lilleputt, og smågutt og gutt, og så vidt junior, og så var det det. Og jeg hadde jo da, som jeg sier det – litt ‘romantisk’ – men Leeds United var min første ‘forelskelse’. Det er et fryktelig lag, men dette var i de sesongene hvor de vant. De spilte uten å tape, og Peter Lorimer hadde de hardeste skuddene i England.

Det hadde ikke jeg i Norge. Jeg var en litt sånn ‘veik’ fyr, men idolene hadde jeg. Fotball var jo adgangen til idoler du egentlig bare kunne se opp til, men jeg tror at det er mange sunne idoler å ha.

Det var nok møtet med fellesskap – noe som fotballen er helt unike til.

Og nå i vår tid – hvor det vi snakker om, vi som er i politikken, på tvers av partier; vi er urolige for krefter som trekker oss fra hverandre, krefter som er polariserende. Når du besøker et land som er i krig, som mister tusenvis av unge menn hver eneste måned og alt det fryktelige som skjer der, så kommer du tilbake til: Hva er det som samler oss da? – Og da er vi her.

Og det var sånn i Ukraina denne uken, så besøkte jeg, sent en kveld, om natten, en kommandosentral for droneforsvaret. Det har ikke noe med fotball å gjøre, men det har å gjøre med å forsvare seg mot det som kommer inn og skal treffe landet. Og da jeg kom tilbake derfra, så kom jeg til resepsjonen i det hotellet vi bodde på, og der sto Mesterligaen på en storskjerm og annen omgang skulle begynne. – Så satt vi der og så den andre omgangen som Glimt spilte – og så fikk jeg en veldig morsom tekstmelding fra en tidligere italiensk statsminister som jeg kjenner, Enrico Letta, og han sa at det var fantastisk å se Bodø-Glimt vinne fordi han var AC Milan fan. Bodø-Glimt slo Inter Milan, sammenlagt, og så var det gjort.

Så fra topp til bunn så er fotball en av vår tids forenende krefter. Også ute i det internasjonale – hvor det er så mange som vil splitte oss. – Så jeg ser tilbake på den tiden, og når vi møtes igjen, og vi har en sånn sommerhelg på hytta, så er det å få frem en ball – det får frem ungene i oss.

Og det aller siste jeg skal si, det er at jeg har gleden av å være på Idrettsgallaen i begynnelsen av januar – hvor det deles ut priser. Og det slår meg da – som politiker – at alle som får den prisen, enten det er Haaland eller noen på ski eller andre, så forteller de hvem de vil takke. Og så begynner de med dere – de begynner med laget, foreldrene som kjørte, de som stekte vafler. Dette tror jeg ikke man gjør på tilsvarende måte på idrettsgallaer i andre land. – For den modellen ser annerledes ut der. Jeg mener at dette er en utrolig viktig norsk modell, og også at dere har denne samlingen, breddeseminaret, før dere har fotballting.

 

Mer informasjon om arrangementet:

• Velkommen til Breddeseminaret – Med hjerte i klubben! - Norges Fotballforbund