Statsministerens innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse

Sjekket mot framføringen (transkribert fra lydopptaket)

Velkommen, alle sammen, til halvårlig pressekonferanse.

Det er hyggelig å se dere. Det er jo naturlig for meg å begynne med å si at da jeg sto her for ett år siden, så er jeg ikke sikker på at det var mange som trodde jeg kom til å stå her om ett år. – Men sånn er nå det. Jeg hadde troen da. Og jeg har troen nå.

Det er én ting å bli valgt, og som jeg sa valgnatten, det er noe annet å bli gjenvalgt. Men Arbeiderpartiet ble gjenvalgt til å ha regjeringsansvar i Norge, og vi er gått løs på det med krum hals og forsterket vilje.

Statsbudsjettet

For ett år siden så hadde vi målinger på rundt 14 prosent og vi fikk et valgresultat på 28. Og det er det grunnlaget vi har til å styre med – et flertall for å finne gode løsninger i Stortinget – og være bevisst på at vi er en mindretallsregjering.

Vi har fått til et budsjett med våre budsjettpartnere. Det er første gang at fem partier, så vidt jeg vet, er blitt enige om statsbudsjett. Det var en – vil jeg si – aktiv og lærerik arbeidsøkt. Men budsjettet landet i god tid før fristen. Og vi gikk inn i Stortinget ikke med ‘løse forslag’ – men med en budsjettenighet om et ansvarlig budsjett som tar tak i de store oppgavene.

Og jeg tror dette er i kategorien av ‘at et godt budsjett ble enda bedre’. Det er et tryggere, grønnere og mer rettferdig Norge. – Med muligheter over hele landet, innenfor handlingsregelen. Og med en uttaksprosent – det er jo et begrep i forhold til oljepengebruk – som i regjeringens forslag. Skatter og avgifter holdes – samlet – på samme nivå som før. Og budsjettet er ansvarlig – for at vi skal gjøre vår del av jobben til at prisveksten holdes nede.

Regjeringens plan for Norge

Så la jeg på mandag fram regjeringens Plan for Norge. – Den er bygget på erfaringer med regjeringsarbeidet gjennom fire år. Jeg har som statsminister gjennom de årene gått og tenkt: Hvordan kan vi innrette arbeidet på en slik måte at det virkelig får størst effekt i forhold til hva vi ønsker å oppnå?

Da vi fikk et valgresultat som gjorde at vi kunne fortsette, så var vi godt i gang med å organisere regjeringens arbeid på nye måter. Dette er jo statsministerens ansvar. Og vi går nå – som dere hørte på mandag – fra hundrevis av enkelttiltak som ‘bankes’ tidlig i perioden, ‘låst’ i fire år, til flere større prosjekter på hovedområder, som skal revideres hvert år.

Folk får bedre råd

Ett av de prosjektene – er det jeg har snakket om før, at folk skal få bedre råd.

Og det er grunn til å understreke dette nå – en uke før julaften. Julen er en tid for å samles. Mange merker hva en mer anstrengt økonomi kan bety – julegaver, matinnkjøp og dyr reise hjem.

Jeg vil understreke igjen: Dette med å få bedre råd handler om en samfunnskontrakt. At når du gjør jobben din, så skal du sitte igjen og oppleve at du også får mer igjen, ved at prisstigningen er lavere enn det du får igjen i lønn.

I to år har vi nå sett en markant økning i folks kjøpekraft, og jeg har et klart budskap nå også: Vi forventer at vi skal få bedret kjøpekraft også i 2026. – Det mener jeg gir en økt trygghet i julen, selv om rentene fortsatt biter hardt for mange.

Dette blir også den første julen med Norgespris på strøm – nå inn i en ny vinter. Det er jo selvfølgelig mer enn pris. Det er et løfte om varme på kalde vinterdager og en mer forutsigbar hverdagsøkonomi.

De svingende strømprisene, selv med strømstøtten vi hadde, utfordret legitimiteten til strømsystemet vårt, og det er viktig at den nå er ivaretatt. 1,2 millioner strømmålere er nå registrert med Norgespris. Det er effektivt, digitalt, lett å gjøre.

I oktober og november alene så har folk spart 1,6 milliarder kroner med denne ordningen. Det er dem vel unt. Til neste år har vi satt av 11,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte. Og det bidrar til at folk får trygghet for økonomien og bedre råd.

Barnetrygden øker, enda en gang, den 1. februar, mens barnehageprisen fryses. Om vi går fire år tilbake, så var prisen for en barnehageplass 3800 kroner i måneden, i dagens kroneverdi. Nå er den på maksimalt 1200 kroner i måneden, og vi lover at den ikke skal øke i denne stortingsperioden.

Trygghet

Så vil jeg nevne at trygghet er mer enn økonomi. Dette er enda et tall jeg er stolt av: Det var ikke enkelt, men vi har altså lyktes: Flere får nå fastlege. 75 000 flere nordmenn har fått fastlege enn for et år siden. Det betyr at den krisen som utviklet seg igjennom den forrige perioden, har vi klart å snu.

Og ventetidene på sykehusene er nå rundt 14 dager kortere enn for ett år siden. Vi nådde dette målet som var satt til innen utgangen av 2025, altså ved sommertider i 2025. Det er jeg glad for og vi ønsker at ventetidene skal fortsette å gå ned.

Trygghet, som er overskriften for Plan for Norge, handler også om å bekjempe organisert kriminalitet – som er en utfordring alle europeiske land møter. Interessant nok, når vi møtes i den europeiske kretsen av stats- og regjeringssjefer og snakker om sikkerhet og militære utfordringer, så er innsatsen mot organisert kriminalitet alltid ett av temaene.

Vi skal være kompromissløse i møte med kriminelle nettverk. Og vi er konkrete i oppfølgingen av Planen: I dag kan vi varsle at regjeringen nå sender på høring et lovforslag om å doble strafferammen for bevæpning på offentlig sted.

Det betyr – blant annet – fra ett til to års fengsel for ulovlig bevæpning på offentlig sted og uforsiktig omgang med skytevåpen og eksplosiver. Og fra tre til seks års fengsel for grov ulovlig bevæpning med skytevåpen.

Det er viktig å understreke her at vi skal lytte til politiet og lytte til domstolenes erfaringer. Våpen har ingen plass i våre gater. Når noen bryter loven, så skal det få konsekvenser. Den som begår lovbrudd skal straffes og reaksjonen skal komme raskt. Derfor er hurtigspor i domstolene et viktig tiltak som er rullet ut i noen – og skal rulles ut i flere – områder. Straffen skal bidra til et liv uten kriminalitet.

Konkurransekraft

Regjeringens plan for Norge er ambisiøs. Det er en reformplan, og jeg vil trekke frem særlig to områder til:

Det første er å styrke konkurransekraften i næringslivet. Vi skal være et land som er et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle nye næringer i.

Vi nedsetter nå en skattekommisjon og en omstillingskommisjon. I tråd med beste norske tradisjoner – å få dyktige politikere og fagfolk med oss på å legge dette grunnlaget.

Vi skal redusere regelverksbyrden for næringslivet, og vi skal se på hvordan vi kan bruke pengene vi i dag bruker på næringsstøtte, enda bedre og mer målrettet.

Fornye offentlig sektor

For det andre – så skal vi fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Sagt rett ut: Det handler om å bruke fellesskapets ressurser bedre enn vi gjør i dag.

Jeg mener at norsk offentlig sektor er veldig god. Vi kan med trygghet si vi kunne delta i et ‘verdensmesterskap’ om det å ha best offentlig sektor. – For det er sammenligningen med andre land som teller her.

Offentlig sektor er viktig for oss. – Som enkeltpersoner, men også for næringslivet, som trenger samspillet med offentlige tjenester.

Selv om det ofte er gode grunner til at ting tar tid, er jeg opptatt av at vi skal ha et skarpt fokus på å få fortgang innen flere prosesser i offentlig sektor.

La meg si at det har vi jo fått til i de siste årene – med digitale tjenester, raskere tilgang på informasjon, automatisk utfylte skatteoppgjør – som det går raskere å levere enn den tiden du brukte før. Men bak hver sak som behandles, står det et menneske eller en bedrift som venter.

Vi har i regjeringens Plan for Norge – for eksempel – som mål å få igangsatt eller godkjent igangsettelse av 130 000 nye boliger innen 2030. Skal vi få til det, så kan det ikke ta like lang tid som i dag å bygge og få godkjent prosjekter.

Vi må kutte saksbehandlingstiden, særlig på byggesøknader. – Med mer automatisert saksbehandling og sette økt trykk på det. Vi må kutte i kravene i byggetekniske forskrifter, samtidig som planarbeidet i mange kommuner og regioner må effektiviseres.

Et annet eksempel, som jo er mer aktuelt nå enn det har vært tidligere, er fortolling av varer. – Det tar altfor lang tid. Næringslivet betaler også altfor mye i tollbehandling. Og det er kompliserte prosesser. Mange bedrifter må importere – inn i verdikjeden sin – for å produsere i Norge.

Og systemet vi har er ineffektivt og har egentlig ikke utviklet seg nok siden slutten av 1980-tallet. Derfor har vi bestemt at vi vil erstatte dagens system med et nytt system, som er integrert, ett sted. Det har en samfunnsøkonomisk gevinst på 5 milliarder kroner, som i all hovedsak vil komme bedriftene til gode.

Kraft

Så vil jeg ta et annet felt som vi er opptatt av – i forlengelse av hele kraftutfordringen. Vi sier ‘mer nett, mer kraft, mer enøk’, men det tar for lang tid å bygge ut strømnettet. Det kommer til å bli nødvendig – dersom vi skal klare å ta inn mer fornybar kraft i systemet vårt. Det har vi også tatt tak i fra tidlig i forrige periode. 

Jeg husker at et av de første spørsmålene jeg stilte på statsministerens kontor; det var om NVE og Olje- og energidepartementet, som det het den gang, og Statnett, har de nok kapasitet til å behandle alt det som nå kommer inn av søknader? Svaret på det var – at dette var for dårlig.

Og vi har styrket dette med betydelige beløp og økt kapasiteten for å få køene ned. Køen av nettkonsesjoner som venter på behandling, er nå så å si borte. Og det er bra.

Men vi er ikke i mål. – Utbygging av samfunnskritisk infrastruktur, store kraftledninger, tar fortsatt for lang tid. Og skal vi få nok kraft for fremtiden, som når fram til industri og husholdninger, så må kraftbehovet i Norge sannsynligvis vektes enda tyngre, enn andre samfunnshensyn.

Hørsel

Og så, et helt annet eksempel som vi hadde oppe i valgkampen, som er et nært, personlig tema for mange i vårt land, nemlig hørsel. Det er jo grunn til å minne om det nå. – Mange besteforeldre som gleder seg til å se barnebarna nå oppe under jul og også høre hva de sier.

Saksbehandlingstiden for høreapparat er i dag åtte måneder. Det er helt urimelig lenge. Vi har også funnet ut hvorfor det tar for lang tid. Det skyldes manuell og tidkrevende saksbehandling med papirskjemaer frem og tilbake, mange ledd og flere flaskehalser. Og det etter at du har konstatert at du trenger høreapparat.

Vi vet altså hvorfor det tar så lang tid, og vi kommer nå til å digitalisere søknadsprosessen for å få høreapparat, automatisere mer, fjerne unødige ledd i den saksbehandlingen, og åpne for å bruke private aktører som har avtale med det offentlige. På den måten tar vi viktige skritt mot vårt mål: Halvere ventetiden som en del av høreapparatgarantien – som helseministeren har snakket mye om.

Nå har jeg trukket fram disse eksemplene – de er fire og de er ganske ulike. Det finnes flere – for å understreke at vi har store ambisjoner på vegne av offentlig sektor – for vi skal være til stede for den og jobbe med den. – Det er ingen ansatte der som ikke lar seg motivere av dette, om vi innretter det på riktig måte.

Og vi trenger altså å bli bedre og vi må snakke ærlig om det som tar tid. Derfor handler flere av prosjektene i regjeringens Plan for Norge om å fjerne flaskehalser og tidsbremser, slik at vi kan levere bedre resultater.

Internasjonalt – Ukraina

Så vil jeg, som jeg ofte har gjort på disse pressekonferansene, avslutte med noen linjer om det internasjonale. – Og igjen så er det nødvendig å gå til Ukraina.

Jeg deltok på et møte med politiske ledere fra Europa, Ukraina og USA i Berlin på mandag kveld. Og i går orienterte jeg de parlamentariske lederne i Stortinget om møtene der og hvordan vi innretter Nansen-hjelpen for neste år.

Jeg er glad for – og la meg bare si det: Det er fortsatt en stor styrke at alle partier står bak Nansen-hjelpen: 85 milliarder kroner også i 2026. Det er et veldig stort beløp. Og dette er innrettet for i best mulig grad å ta vare på ukrainernes behov.

De går nå inn i sin fjerde krigsvinter. Det blir den tøffeste. Belastningen på landet er enorm – militært, økonomisk og politisk. Og landet står i realiteten i en tredelt krise; en sikkerhetspolitisk krise – det å være under angrep, i en krig som nå snart har vart lenger enn Første verdenskrig – og i en innenrikspolitisk krise og en økonomisk krise.

I vår hjelp til Ukraina så er jo den militære delen den klart tyngste. Og luftvern har over tid vært et av de høyest prioriterte områdene for Ukraina. I dag begynner lagrene å gå tomme. Det betyr at Ukraina blir mer forsvarsløse overfor den barbariske angrepsbølgen som russerne fører – nærmest daglig og nattlig. Og det er viktig for å beskytte befolkningen – militær og sivil infrastruktur og energiforsyning.

I dag kan jeg fortelle at Norge vil finansiere en ny pakke verdt 3,2 milliarder kroner til Ukraina. Den består av våpen og ammunisjon for F-16 jagerfly. Som også er viktig i luftvernsammenheng, samt luftvernmissiler. Vi kjøper deler av dette materialet fra USA som en del av en etablert ordning for støtte til Ukraina.

I tillegg til å støtte Ukraina gjennom Nansen-programmet, så arbeider Norge aktivt sammen med europeiske partnere. Og jeg vil si – kanskje særlig aktivt med det andre landet i nord som grenser til Russland – nemlig Finland. Det er et helt spesielt nært samarbeid mellom Norge og Finland nå, opp mot europeiske allierte og amerikanske partnere. Og det pågår et reelt politisk og diplomatisk arbeid med sikte på å kunne få slutt på denne fryktelige krigen. – For en avtale som det er mulig å håndheve og som ivaretar Ukrainas behov som en selvstendig, uavhengig stat.

Dette skjer primært mellom USA og Ukraina. Samtidig er det løpende kontakt mellom de europeiske sikkerhetsrådgivere. Og Norge har arbeidet intenst for å bygge sterkere felles tilnærming mellom Ukraina, USA og Europa.

Realiteten er for Ukraina at deres nærmeste partnere, de som skjønner dem best, de er i Europa. Men skal de få en slutt på denne krigen, så er forholdet til og aktiviteten fra USA helt avgjørende. Derfor mener jeg det er grunn til å anerkjenne at den amerikanske presidenten er engasjert. Den amerikanske styrken må til for å få til en løsning.

Men det som er avgjørende, og som vi har vektlagt, er at det må være et triangel mellom Ukraina, Europa og USA. Og for én måned siden, da vi møttes på G20-møtet i Johannesburg, så var det på vei mot splid. Man trakk i ulike retninger. Og de som tapte på det, var Ukraina. Nå har dette – gjennom møtet vi hadde i Berlin for to dager siden – kommet sammen igjen. Og det er veldig bra.

Det avtegner seg et opplegg for en avtale om sikkerhetsgarantier for Ukraina. Det aller viktigste er at de har et forsvar som kan virke også etter en fredsavtale; altså ukrainernes egen evne til å forsvare seg selv. – Men også sikkerhetsgarantier fra europeiske partnere, og ikke minst at det er et tydelig amerikansk avtrykk i de garantiene. Der har man kommet langt.

Det pågår også et arbeid med en gjenoppbyggingsplan for økonomisk utvikling i Ukraina. Også her er USA tett engasjert. Her har Norge også vært med og bidratt og man er kommet langt. Det mest uavklarte spørsmålet gjelder territorium. Hvordan skal en frontlinje som skal bli til en linje for en avslutning av krigen, se ut? Dette er ikke avklart.

Derfor vil jeg si at det vi lever i nå, det er skjebnedager for Ukraina. Og når det er skjebnedager for Ukraina, så er det også skjebnedager for Europa. For dette er det viktig å si: Når vi bruker så store ressurser på å støtte Ukraina, så er det mer enn et ‘munnhell’ å si at dette også er en investering i en sikkerhet som omfatter Norge. Det omfatter et forsøk i vår tid på å endre grenser med makt og våpen. – Det å kunne ha en samlet opptreden mot et Russland, som i dag er en krigsøkonomi, som stort sett ikke har fremgang på noe annet område enn at de produserer krig, som samarbeider med Iran, Nord-Korea, Kina.

Derfor er det så viktig at vi nå står sammen om det. For Ukraina gjør egentlig nå en jobb på vegne av oss alle. – De forsvarer det moderne Europa, FN-pakten og folkeretten. Derfor vil vi inn i julen ha stor oppmerksomhet om dette. Og det er det verdt å ha. Og jeg tror det også kan komme viktige avklaringer i dagene og ukene som kommer.

Takk for oppmerksomheten.