Statsministerens innlegg på NHOs årskonferanse

Sjekkes mot framføringen

Deres Kongelige Høyhet, kjære alle sammen, godt nytt år!

Ja – det står jo litt forskjellig på Facebook om meg. I går kveld var det en som sa at ‘kan du ikke bare holde deg der? Er det ikke der i Elyséepalasset i Paris du egentlig hører hjemme?’ – Nei, jeg skal til ‘varemessa’ på Lillestrøm. Og jeg er glad i Lillestrøm og overnattet her nå og har spist frokost her, i motsetning til mange av dere. Vi har altså flyttet oss fra Oslo Spektrum til Lillestrøm. – Så dette er kanskje en ‘folkeliggjøring’, Ole Erik (Almlid, NHO)? Ryktet går nå at du er sett oppe på Hunderfossen, for å planlegge neste års årskonferanse? Så det er det bare å vente på.

Næringslivet, sikkerhet og beredskap

Gode venner,

Det er alvor nå – og det kjente vi på under møtene i Paris i går. Ukraina. Gaza. Midtøsten. Regimeendring og kidnapping i Venezuela. Usikkerheten rundt Grønland.

Budskapet mitt til dere er veldig enkelt: I denne tiden – med uro og usikkerhet – så blir dere, om dere ikke var det fra før, enda viktigere. Næringslivet vårt blir enda viktigere.

Dere er viktige i hverdagen – når det er normale tilstander – fordi det er der hos dere folk jobber. Åtte av ti av de 160 000 nye som har kommet ut i jobb de siste årene, er kommet ute til de private bedriftene.

Vi kan si at det er tre hovedgrunner til det – denne viktigheten. Det er teknologien; der den utvikler seg og blir til. Den kan finnes opp et sted, men den blir anvendt hos dere. Det er i bedriftene man sier at ‘vi er ikke redd for ny teknologi. Vi er redd for gammel teknologi’, for vi skal videre.

Det er der arbeidskraften utvikler kompetansen sin. Vi lærer på høyskoler og universiteter – og i hele utdanningsvesenet. Men det varer kort. For det er jo all den erfaringen vi får med oss – som dere gir dem – som løfter dette at vi er en kunnskapsnasjon.

Og så er dere viktige også for beredskapen vår, som vi setter på dagsorden nå – ja, det er veldig viktig. – Tenk hva som kan gå galt – innen bank, finans, data, hvordan sykehusene våre opererer, alle tjenestene som går ut og inn; utrolig viktig.

Derfor er det sånn i regjeringen – at vi setter økt konkurransekraft opp som en av våre hovedoppgaver nå – i dialog med dere, for vi gjør dette sammen. Tonene vi hørte fra LO og NHO i media i morges, ved inngangen til dagen, det er Norge på sitt beste.

Nasjonal sikkerhetsstrategi

Men når jeg sier at dette er spesielt alvorlig nå, så er det knyttet til sikkerheten. Vi har lagt fram Nasjonal sikkerhetsstrategi for første gang, den 8. mai i fjor. Den har tre deler og er lett å lese. Hvis dere ikke har sett den, ta den frem.

Den ene delen er å utvikle Forsvaret vårt, fornye det, slik et samlet Storting har bedt om. Det andre er å styrke samfunnsberedskapen. Og det tredje, det er å sikre den økonomiske omstillingsevnen – og ja, hele betydningen av det. Det er en tredjedel av den nasjonale sikkerhetsstrategien.

Og det handler jo også om at dere – i dette Totalforsvarsåret – må tenke igjennom: Er bedriften min sikker? Har vi god nok beskyttelse av teknologien? Og, som jeg sier noen ganger, når jeg besøker verft og andre anlegg langs vestlandskysten; er det godt nok gjerdet inn her? Er det russisk sportsfiskere nede i fjorden – og er det noe i tillegg til å fiske som de er interessert i?

Gjensidighet og forpliktelser

Sikkerhet og beredskap er av stor betydning for oss alle. Og det er viktig for oss å vite at vår sikkerhet er viktig for andre – og andres sikkerhet er viktig for oss. Det er et samspill her. La meg ta tre eksempler også på det:

I Paris i går så var det jo snakk om sikkerhetsgarantier til Ukraina. – Kommer det fred, hvordan kan Ukraina da håpe på at det ikke blir krig igjen? Jo, fordi vi stiller opp med sikkerhet. Dette er viktig for Ukraina. Men den sikkerheten Ukraina får, er jo også utrolig viktig for oss. For om det blir krig igjen, og det på en måte hvor det går aldeles galt – så har vi, som den dyktige lederen som er WTOs generaldirektør – ja, en virkelig betydningsfull person – hun har helt rett. Og Børge Brende har også rett. Det er at vi har alle et ansvar for å bidra, gjensidig.

Og, punkt to, Norge styrker nå våre bånd til Europa på mange plan. EØS-avtalen er styrket de siste årene. Vi har bygget ut sikkerhets- og forsvarssamarbeidet med EU. Og vi inngår nå bilaterale avtaler om sikkerhet, samarbeid og forsvar med enkeltland.

Storbritannia er vi i gang med å fordype forholdet til. – Selvfølgelig hjulpet av at vi skal kjøpe fregatter, som er den største forsvarsanskaffelsen noen gang. Fra Tyskland kjøper vi ubåter og stridsvogner og vi fordyper samarbeidet gjennom en ny avtale. Og dette var et tema jeg også rakk å ta opp med den franske presidenten i går; at vi er i rute med å oppdatere den fransk-norske avtalen om sikkerhet og samarbeid. Og vi gjør det også med Polen, en veldig viktig alliert i vår del av Europa, som vi skal gjenspeile i det bilaterale samarbeidet. Og vi gjør det i Norden. – Alt dette er veldig viktig.

Og så, for det tredje, USA. – Det litt uforutsigbare USA, som overrasker oss, på måter som også kan skape dyp bekymring. Men vi må ikke glemme at USA og norsk sikkerhet er knyttet til nordområdene. Jeg fortalte i fjor om samtalen med Donald Trump, som da hadde vunnet valget. Det var egentlig en munter historie. – Men, på det alvorlige plan, da vi var i Det hvite hus i april, så var det første temaet for meg å legge frem et kart over nordområdene, peke på Kolahalvøya, og si at ‘100 kilometer fra min grense er verdens største atomarsenal, og president, dette er ikke rettet mot meg, men mot deg’.

Det er et stort alvor over det. – For igjen så er ikke dette – sikkerheten – noe vi løser alene, vi må løse det sammen. Derfor er samarbeidet vi har med USA om etterretning og i det å følge med på hva som skjer i de nordlige farvannene, så viktig. Det er en gjensidighet, også i det.

I tillegg ga jeg ham en liste over de viktigste norske bedriftene som handler med USA, for å illustrere at i tillegg til at over halvparten av Pensjonsfondet vårt er investert der, så er disse bedriftene faktisk viktige. Det ligger en gjensidighet i det.

Ikke vende oss innover

Derfor, gode venner, er budskapet mitt at vi må tenke på at vi er på vårt aller beste når vi er Team Norway. Vi har våre forskjeller og diskusjoner. Det kommer av det demokratiske ordskiftet. Men det vi gjør sammen, for å styrke konkurransekraften – ta nå arbeidet i skattekommisjonen, arbeidet med regelforenkling i en offentlig sektor, og ute i kommunene. – Når offentlig sektor er god, så er det bra for meg som innbygger. Men det er også bra for dere i næringslivet. For dere er også avhengig av at det privat-offentlige samspillet er godt.

De som anbefaler oss ‘å vende oss innover’, tar derfor feil. – Dere vet godt om alle de globale verdikjedene som vi er bundet av. Noe som gjør inntrykk på meg, er at vi får store kontrakter innenfor forsvar fordi vi har en dyktig forsvarsindustri – som verden trenger. Jeg hører for eksempel om NASAMS, luftforsvarssystemet, som Zelenskyj snakker til meg om hele tiden og som forsvarer byene rundt Ukraina mot russiske angrep. Det å produsere NASAMS-systemet har over 100 underleverandører i en global verdikjede. Og selvfølgelig kan ikke vi vende oss bort fra dette og si at ‘vi produserer dette selv’.

Og når det gjelder ferro, som var en sak vi jobbet mye med, sammen med dere, så har generaldirektøren i WTO helt rett. – Hadde det ikke vært for WTO-regelverket, så kunne det blitt mye verre. Og at Norge liksom skulle si ‘at fordi EU har gjort dette, så skal vi straffe EU med å oppheve deler av EØS-avtalen’? Det vil ikke skje. For vi må bruke regelverket og holde dem ansvarlige.

Helt til slutt: På NHO-middagen i fjor – jeg kan husker det godt – så tok to av mine medarbeidere meg til side og sa at Trump hadde sagt ting om Grønland. Dette var to uker før han tiltrådte. Og det er urovekkende, han tar det opp igjen, og nå er vi her. Og i en helt annen situasjon etter Venezuela og med disse nye uttalelsene. Jeg vil avslutte med å si dette: Jeg har alltid levd etter den regelen – og det tror jeg handler om at jeg var utenriksminister i noen år – hvor vi arbeidet ut fra dette at ‘utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig’. Kjenn litt på den. – Dette handler jo om å ha orden rundt oss for at vi kan ta egne valg her hjemme.

Og da føler jeg for å si dette: Etter den NHO-middagen i fjor, tre uker senere, så var den svenske statsministeren, finske presidenten og jeg samlet ved kjøkkenbordet til statsminister Mette Frederiksen i København for å si at ‘vi er ett’. Her står vi sammen med dere. Folkeretten gjelder.

Men nå er det enda mer alvorlig. Det siste Mette Frederiksen sa til meg da jeg dro sent i går kveld fra Paris, var å si at ‘det er alvor nå, Jonas’. Vi har jo et reiselivsordtak som sier at ‘det er dejlig å være norsk i Danmark’. Men det ligger også en gjensidighet i det. Og derfor vil jeg si at også på det området så er det nå tid for å stå sammen. Det er det – for de oppgavene vi har nå er å møte sikkerheten, sammen. Også med våre aller nærmeste. Takk for oppmerksomheten.

 

Se alle innlegg her:

• NHOs årskonferanse