Sandvik, Støre og Kristoffersen står ved hver talerstoler foran blåvegg i foajeen i Glacisgata 1.
Fra pressekonferansen 31. august 2025. Foto: Synne Kvam / Forsvarsdepartementet

Innledningen som framført (transkribert fra lydopptak)

Velkommen og god formiddag,

Vi har kalt inn til denne pressekonferansen for å informere om at regjeringen har besluttet at Norge skal kjøpe britiske fregatter til vårt forsvar. Det skjer på følgende måte: Norge etablerer et strategisk partnerskap, et tett samarbeid, med Storbritannia om disse anskaffelsene.

La meg si litt om bakgrunnen for denne viktige beslutningen – som er den største forsvarsanskaffelsen for Norge i nyere tid:

 

Det skjer mot et alvorlig bakteppe: Vi lever i en urolig tid. Verden er farligere, det pågår krig i Europa, økende konkurranse mellom stormaktene og spenninger i forholdet over Atlanterhavet. Og som jeg har sagt før: Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen verdenskrig.

Derfor så handler dette i bunn og grunn om trygghet for landet.

Beslutningen vi har tatt betyr at vi arbeider raskt for å styrke vår egen forsvarsevne, i samarbeid med nære allierte. Dette har høy prioritet for regjeringen. Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, og det gjør vi.

Vi følger med dette opp Stortingets tilslutning til Forsvarsløftet, altså Langtidsplanen for Forsvaret (2025-2036), som ble vedtatt 11. juni 2024, enstemmig i Stortinget. Forsvarsløftet vil – som kjent – gi en historisk styrking av det norske forsvaret.

Sentralt i det ligger en styrking av sjøforsvaret – det maritime – gjennom investering i fregatter, som også sto sentralt i Forsvarskommisjonens anbefalinger og i Forsvarsjefens fagmilitære råd. For oss har det vært viktig – som regjering – å legge vekt på at Forsvarsjefen står fullt og helt bak regjeringens beslutning i dag, og han vil si noen ord om det etterpå.

 

La meg også si at fregatter er en svært viktig del av Norges forsvar fordi de utgjør en så viktig komponent av sjøforsvarets evne til å beskytte norsk suverenitet, operere i store havområder, overvåke og kontrollere.

Moderne fregatter er allsidige og fleksible fartøy som kan bekjempe både ubåter, fly og sjømål, og bidra i konvoier og i internasjonale operasjoner med allierte. – Og akkurat nå så er jo en norsk fregatt på seilas med en britisk fartøygruppe langt ute i Asia – som illustrasjon på det.

En viktig setning fra Forsvarsløftet som jeg vil trekke fram her, er denne; «Fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert, og dette er et grunnleggende premiss for beslutningen om anskaffelsen».

Det har vært det nye, viktige og førende i denne beslutningen; nemlig valget av en strategisk partner. Det er ikke en tilnærming vi har gjort ved tidligere anskaffelser av denne karakter – men det har vært førende her.

Et strategisk partnerskap handler om mer enn at vi kjøper fartøy sammen. Det handler om å stå sammen om operasjoner, vedlikehold, forskning og utvikling – i de neste 30-40 årene. Derfor har vi lagt vekt på at det må være en nær alliert som har sammenfallende interesser som oss i våre nærområder.

 

Så skal jeg si noen ord om valget av Storbritannia som strategisk partner: Vi har stilt to grunnleggende spørsmål: Hvem er den beste strategiske partneren for Norge ved kjøp av nye fregatter? Og kan det landet, som er den beste partneren for oss, levere en konkurransedyktig fregatt? Svaret på det første spørsmålet er Storbritannia. Og svaret på det andre er: ja.

Samlet sett er dette den beste fregatten for Norge. Norge og Storbritannia deler sikkerhetsinteresser og utfordringer i nord, havområdene i Norskehavet og Nordsjøen, og det er verdt å minne om at i en omskiftelig tid så ligger geografien fast; den velger vi ikke.

Norge og Storbritannia har tette bånd i utenriks- og sikkerhetspolitikk, næringsliv og kultur, som er formet gjennom generasjoner. Særlig nært har samarbeidet vært mellom det norske sjøforsvaret og the Royal Navy.

Det strategiske partnerskapet vil altså bety en historisk styrking av et historisk forsvarssamarbeid. Sammen skal vi ta i bruk moderne fartøy, som vi i fellesskap vil drifte, operere og videreutvikle, i flere tiår. Det vil gi økt sikkerhet for Norge, for Storbritannia og for øvrige allierte.

 

Så vil jeg legge til at dette samarbeidet, partnerskapet med Storbritannia, vil åpne opp for et omfattende industrisamarbeid. Det vi betaler for nye fregatter vil komme norsk industri til gode gjennom britiske investeringer og kjøp i Norge, tilsvarende 100 prosent av den endelige prisen for fregattene. – Det er svært viktig for bredden i norsk industri, det er bra for norske bedrifter og norske arbeidstakere. Samarbeidet vil involvere norsk industri gjennom hele fartøyenes levetid – altså i utgangspunktet 30-40 år.

Det er summen av alt dette som utgjør et strategisk partnerskap mellom Norge og Storbritannia om fregattene. – To kystnasjoner, to havnasjoner – vendt mot Atlanterhavet, Nordsjøen og mot nord – vil nå knyttes enda tettere sammen. Og vi får egentlig en tilnærmet fullt ut integrert flåte. – Særlig i spente situasjoner så vil disse fartøyene kunne operere side-om-side.

 

For vi skal huske på at i nordområdene så står vi overfor en ny situasjon – med stor geopolitisk oppmerksomhet. Vi trenger økt maritim tilstedeværelse og situasjonsforståelse i nordområdene – noe som vi har i dag – men dette skal styrkes og videreutvikles for å sikre orden og stabilitet i nord.

I dag deler Norge og Storbritannia sterke sikkerhets- og næringsinteresser i havområdene i nord. Og våre land har som sagt et nært samarbeid – spesialstyrker, styrker som kommer og trener i Norge – dette er veldig, veldig tett.

Nye britiske fregatter vil bidra til å styrke både vår og NATOs samlede evne til å overvåke og beskytte havområdene til Norge. La oss minne om at Norge har sju ganger mer hav og havbunn enn land.

De britiske Type 26-fregattene er spesialutviklet for å oppdage, spore og bekjempe ubåter. – En veldig viktig oppgave for fregattene i vårt forsvarskonsept.

De norske og britiske skipene skal være så like som mulig og ha de samme tekniske spesifikasjonene. Det er et viktig poeng i denne anskaffelsen. – Fordi like fartøyer gjør det mulig å operere enda mer effektivt i krevende oppdrag. Dette vil også kunne redusere kostnader og gjøre det enklere med for eksempel felles utdanning, trening av mannskap og vedlikehold.

 

Så vil jeg avslutte med å si at det har vært viktige tilbud fra andre land i denne konkurransen. Vi har i sluttfasen vurdert fire meget gode kandidater for anskaffelse av fregatter: Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA.

Og jeg vil si at alle nasjonene har levert tilbud på fregatter av høy kvalitet og som er konkurransedyktige. Alle nasjonene er blant våre nærmeste og viktigste allierte – og slik vil det også forbli.

Vi har hatt en grundig prosess – Forsvarsministeren kommer nærmere inn på det – og innhentet tilbud fra samtlige fire land. De ulike alternativene er vurdert ut fra en rekke kriterier. Og det har – som jeg har sagt – vært lagt spesiell stor vekt på strategisk partnerskap. Men valget er – selvfølgelig – også basert på vurderinger av pris, ytelse, leveransetid og mer til. Og som sagt, samlet sett, så vurderer vi den britiske fregatten for å være den beste.

Føringene for dette ligger veldig klart i det et enstemmig Storting har bedt om; strategisk partnerskap, og få til en rask beslutning, og la meg si her at Stortinget er gjennom Den utvidede forsvars- og utenrikskomitéen grundig konsultert. Jeg vil takke Stortinget for å ha stilt seg tilgjengelig for det – og om detaljene i disse forholdene.

Det har vært sterk konkurranse mellom gode tilbud. Nå har vi altså – utfra en helhetsvurdering – valgt å gå videre med Storbritannia. Det er ikke et lett valg – fordi det er nære partnere og gode tilbud ellers – Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA har alle vært sterke kandidater. Jeg vil takke myndighetene i samtlige land for gode samtaler underveis i prosessen.

Alle land er nå informert om Norges beslutning og jeg hadde i går kveld en lang samtale med statsminister Starmer, som bekrefter hva dette vil bety for det strategiske partnerskapet mellom Norge og Storbritannia. Vi undertegnet i Bergen i desember i fjor en avtale om strategisk partnerskap, og det får nå en veldig kraftig utvikling gjennom denne beslutningen.

Frankrike, Tyskland og USA er alle strategiske partnere for Norge. – Er og blir. Og vi vil fortsette å utvikle også det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet med dem i tiden framover.

 

For å runde av; vi har altså konkludert med at britiske Type 26-fregattene – i et strategisk partnerskap med Storbritannia – samlet sett vil gi størst sikkerhet for landet vårt – og sikre trygghet for Norge.

Den norske og britiske regjeringen vil nå ferdigstille en bindende myndighetsavtale som setter rammene for anskaffelsen. Dette er viktig for at vi kan gå videre – for vår sikkerhet og forsvarsevne – og for mulighetene til norsk industri, investeringer og arbeidsplasser.

Dette er en stor og viktig beslutning for Norge – i tråd med Stortingets vedtak om å velge den rette strategiske samarbeidspartneren for Norge for fregattene – som er en sentral del av vårt forsvar.

Da gir jeg ordet til forsvarsministeren og deretter forsvarssjefen.

 

Se hele pressekonferansen: