Innlegget som fremført (transkribert)

President,

Arbeiderparti-regjeringen ser fram til et godt og nært samarbeid med Stortinget. Det er alltid viktig, men i tiden vi er inne i nå, er det avgjørende.

Midtøsten

Mens Stortinget startet trontaledebatten i går, dro jeg på kort varsel til Egypt, etter invitasjon fra Egypt og USA, for å delta i møtet om fredsplanen for Gaza. Det skjedde samme dag som israelske gisler ble gjenforent med sine kjære, og palestinske fanger fikk friheten tilbake. Det var sterkt, og rørende scener å se.

Kanskje har vi vendt om et kapittel i Midtøsten etter dette. Dette er viktige første steg, men det som nå venter, er krevende og utfordrende. Nå må våpenhvilen holde og nok humanitær innsats komme uhindret fram. Mye gjenstår, og veien fram er fremdeles lang og krevende.

Norge er rede til å bidra med det vi kan. Vi kjenner partene etter å ha ledet Giverlandsgruppen for Palestina i mange år, og vi har lang erfaring med nødhjelp og humanitær innsats. Det er håp om at dette øyeblikket er det vendepunktet mange har jobbet for i Midtøsten, der palestinere og israelere kan leve side om side i fred. Men det er langt fram. Usikkerheten er stor. Det kan komme tilbakeslag, men dette vil være helt avgjørende for Norge å være engasjert i, slik vi har vært gjennom mange år.

Møtet i Egypt minner oss om at vi som sitter i denne salen, har fått tillit i en urolig tid for verden. Det er vår jobb å finne løsninger som samler, og som sikrer Norge for framtiden. Mange land har det ikke slik. De har polariserte befolkninger som trekker samfunnene fra hverandre.

Vår plan for Norge

Partiene som har pekt på meg som statsminister, står på ulike steder i det politiske landskapet. De har forskjellige prioriteringer og historiske røtter. Fra hvert sitt ståsted er jeg glad for at partiene – for det første – ser at Norge og Europa står overfor flere utfordringer enn vi har gjort på mange tiår, og vi må møte dem.

For det andre ser vi imot mange av de samme målene for samfunnet vårt, et Norge med mindre sosiale og geografiske forskjeller.

Det er da vi er på vårt beste, et Norge som tar vare på verdiene våre, naturen vår og vår felles velferd, og et Norge som står støtt i verden for fred og solidaritet og forpliktende internasjonalt samarbeid om vår tids store spørsmål.

Skal vi lykkes, må vi ta demokratiet i bruk og finne løsninger sammen. La meg understreke: Regjeringen har et klart ansvar, men det bæres selvfølgelig også av hele Stortinget.

Denne regjeringen har tydelige prioriteringer for det arbeidet vi nå går i gang med. Det er vår plan for Norge. Det innebærer at vi skal innfri våre valgløfter og sette i gang flere nødvendige reformer.

Til forskjell fra tidligere er det ikke en plattform med hundrevis av punkter som låses, men en plan med klare prioriteringer som oppdateres i stortingsperioden, i takt med den tiden vi lever i.

For alt som er usikkert i dagens verden, er én ting sikkert: 2029 vil se annerledes ut enn 2025. Det må vi ta høyde for når vi prioriterer og jobber. Arbeiderparti-regjeringen vil senere i høst legge fram ytterligere konkretiseringer av denne planen, for trygghet er ikke å stå stille. Trygghet er å vite hvor vi skal, og hva vi må gjøre først, og å kunne gjøre forandringer når det trengs, så vi kan møte verden som den er her og nå.

La meg bruke dette innlegget til å dele hovedretningen i vår plan for Norge. Vårt grunnleggende mål er å skape trygghet for framtiden. Det er demokratiets kjerne. Vi er folkets tjenere.

Trygghet for økonomien

Det betyr, for det første, trygghet for økonomien, for landets økonomi og for folks økonomi. 2024 ble et vendepunkt i økonomien, som vi jobbet målrettet for. Prisveksten har gått ned, og lønningene stiger markert mer enn prisene. De første rentenedsettelsene er kommet, og norgespris på strøm er innført. Barnehageprisen er rekordlav. Folk får nå bedre råd.

I morgen legger vi fram forslag til statsbudsjett for 2026. Det kommer til å være et ansvarlig budsjett, som bidrar til at prisveksten holdes nede, for vi skal gjøre vår del av jobben. Andre må også bidra, men målet er klart at renten fortsatt kan settes ned. Det har mye å si. For en familie med 4 mill. kr i lån betyr rentenedgangen vi allerede har fått, 16 000 kr mer å rutte med i året.

Ansvarlig pengebruk går til politikkens kjerne, nemlig å prioritere det viktigste. Men det er også å si nei, og til og med si nei til politikk vi i utgangspunktet synes høres spennende ut og er for, fordi vi vil holde arbeidsledigheten lav, vi vil ha renten ned, og fordi vi vil ha mer ut av hver krone.

Skal vi få til det, vil Norge trenge flere store initiativ for reformer i årene som kommer. Skatt, skole, kommune, helse og politi er alle områder der vi har tatt reforminitiativ, og vil følge opp framover. Vi skal digitalisere mer, effektivisere mer, forenkle mer, produsere mer kraft, kutte utslipp og bruke pengene smartere.

Trygghet for arbeid og næringsliv

Å skape trygghet for framtiden betyr, for det andre, trygghet for arbeid og næringsliv. Under vår regjering er det skapt 162 000 nye jobber der ute i arbeidslivet. Åtte av ti jobber har kommet ute i bedriftene. Næringslivet har nå høyere investeringer, høyere overskudd og langt høyere eksport enn i forrige periode.

Men vi ser framover, og ikke bakover. Vi skal ha et næringsliv som tør å satse fordi rammevilkårene er stabile, rettferdige og oppmuntrer til kloke investeringer, et næringsliv som er best på kunnskap og til å ta i bruk ny teknologi, fordi vi aldri kan konkurrere på lave lønninger – vi vil ikke det heller – men alltid kan konkurrere på høy kompetanse, og vi skal ha et arbeidsliv som er godt organisert, og som får enda flere hele, faste stillinger.

Privat kapital er driveren i denne utviklingen i næringslivet vårt. Men så er vår samfunnsmodell slik at arbeidsfolk og næringsliv skal vite at de har en regjering og myndigheter som er på lag med dem, som utvikler og ikke avvikler EØS-avtalen, som bidrar til at 150 000 flere kan komme i jobb innen 2030 – det er jo det alle etterlyser, flere i jobb, kvalifiserte arbeidsfolk – og som har mål om en ny skattereform for å gi forutsigbarhet i en uforutsigbar tid.

Trygghet for barn og unge

Å skape trygghet for framtiden betyr, for det tredje, trygghet for barn og unge. Knapt noe er viktigere: Selv om barn går to år mer på skole i dag enn i 1990, lærer de mindre. Flere barn sliter på skolen, med trivsel og resultater. Flere unge står utenfor arbeid og utdanning, og bruken av skjerm og sosiale medier har gått på bekostning av konsentrasjon, fellesskap, læring og trivsel. Altfor lenge har vi gitt barna skjermer når de trengte bøker, tester når de trengte tid, og diagnoser når det de egentlig trengte, var trygge voksne som så dem, og hadde tid.

Derfor bygger vi nå en sterkere fellesskole, med mer ro og orden, og der læreren får være sjef i klasserommet, et sterkere lag rundt elevene, med flere voksne som ser hele barnet, og en mer praktisk skoledag, som passer både til hodene og hendene i klasserommet.

Som vi lovte i valgkampen, skal vi bruke 1 mrd. kr på å løfte lesing, for lesing er veien til kunnskap i alle fag. Vi innfører lesekvarteret på alle trinn, alle skoledager. Og her kommer oppfordringen utenom manus: Foreldre og besteforeldre – les med barna etter skoletid på kveld!

Elever skal få flere bøker. Det første læremidlet barn får mer hjem, skal være en bok, ikke en skjerm, og elever som strever med lesing, skal få rask og tilpasset hjelp, slik at de kan være med de andre på klasselaget.

I sum skal de grepene vi nå gjør, hjelpe flere videre i livet inn i jobb. Med oss er alle under 30 år garantert tilbud om utdanning, opplæring eller jobberfaring, og nå gjennomfører vi Ungdomsløftet med mål om 30 000 flere unge i jobb innen 2030. Ingen skal stå alene på startstreken i livet.

Så er vi kompromissløse i møte med barne- og ungdomskriminaliteten. La det være klart: Når noen bryter loven, skal det få konsekvenser, uansett alder – strengere straff, raskere straff. Vi oppretter nå flere hurtigspor i domstolene. Vi skjerper strafferammen for å bære kniv i offentlige rom. Vi øker antall plasser i ungdomsenhetene, og vi starter én-til-én-oppfølging for å holde unge borte fra kriminalitet.

Men så er det også slik at dette henger sammen. Skal vi stoppe gjengene, må vi stoppe nyrekrutteringen. Av og til har samfunnet møtt unge med misforstått snillhet og overdreven forståelse. Å ha forventninger er å ha respekt for folk, og vi er tydelige på at unge mennesker skal møtes med forventninger og ambisjoner, fordi vi trenger hver og en av dem og det de kan bidra med, og fordi ingen i Norge skal trenge å plukke opp et våpen for å høre til, for å få respekt eller føle seg sett.

Trygghet for helsen

Så, for det fjerde, er det å skape trygghet for framtiden en oppgave om å skape trygghet for helsen. Når vi blir syke, skal vi vite at hjelpen er der når vi trenger den. Etter mange år med fastlegekrise og lange ventetider ser vi nå resultatet av målrettet arbeid over tid. Ventetidene er de laveste noensinne, og fastlegeordningen er på vei tilbake i balanse. Vi vil fortsette å følge opp ventetidsløftet og sørge for at ventetidene holder seg lave.

Vi starter flere nye sykehusprosjekter neste år. Samtidig moderniserer vi fastlegeordningen, med bedre oppgavedeling og flere digitale løsninger. Målet er enkelt: Det skal være lettere å få time, og mer av tiden skal brukes på pasienten, ikke på byråkrati og papirarbeid.

Så vet vi – og det er en positiv utvikling for samfunnet vårt – at antall eldre øker, de lever lenger, og vi legger nå til rette for at flere eldre kan bo trygt hjemme lenger, med tilskudd til boligtilpasning, nye omsorgsboliger og bedre hjemmebaserte tjenester. Vi har startet arbeidet med en helsereform for framtiden, der pasientene skal oppleve én helsetjeneste som henger sammen, hele veien, hele livet.

Trygghet for landet

Så det femte punktet, som egentlig rammer inn det hele: Å skape trygghet for framtiden betyr å sikre trygghet for landet, for Norge. Som jeg startet med: Verden har blitt farligere de siste årene. Vi styrker nå forsvarsevnen, og vi gjør det raskt og i tråd med den brede enigheten i Stortinget. Vi samordner vårt forsvar med NATO-samarbeidet, med felles planer, strategier og øvelser. Vi står fast ved vår støtte til Ukraina. Det er en del av forsvaret av vår sikkerhet.

Vi bygger tettere partnerskap med Storbritannia, Tyskland, Frankrike og våre nordiske venner. Og når vi nå investerer i nye fregatter, den største enkeltposten i forsvarsplanen, gjør vi det i et strategisk partnerskap med Storbritannia over Nordsjøen.

Vi ruster oss også mot et alvorlig trusselbilde. Innsatsen mot fremmed etterretning, sabotasje, påvirkningsforsøk og sammensatte trusler må styrkes, og kritisk infrastruktur skal sikres.

For trygghet vokser ikke bare ut av et sterkt forsvar. Den vokser ut av fellesskapet mellom hver og en av oss. Den må helt inn i familien, på arbeidsplassen, i kommunen, for å se omfanget av den. Vi må sammen stille opp når vi møter usannheter og fordommer, og møte det med kunnskap.

Vår tid krever åpenhet og ærlighet om at ikke alt kan løses på en gang. Den krever ansvar for å ta beslutninger som ikke alltid er populære, men som er nødvendige, og den krever mer samarbeid også over partigrensene, over det vi kan kalle primærposisjonene.

Så fra mitt ståsted: La oss komme sammen og hegne om både verdifellesskap og uenighetsfellesskap, med klar markering av uenighet der det gjelder, og med respekt for at uenigheter behandles nettopp med respekt, slik stortingspresidenten framhevet under åpningen i denne sal sist lørdag.

Jeg inviterer Stortinget til å søke samhold, til å søke løsninger og til å ta ansvar sammen, til det beste for Norge.

*

Les hele replikkordskiftet: Sak nr. 1 [10:01:26] - stortinget.no