Statsministerens innlegg på halvårlig pressekonferanse

Statsminister Erna Solbergs innlegg på den halvårlige oppsummerende pressekonferansen i regjeringens representasjonsanlegg 26. juni 2020.

Sjekkes mot framføring

Statsminister Erna Solberg holder innledningen sin foran pressekorpset i hagen i Parkveien 45.
Statsminister Erna Solberg og pressekorpset i hagen til Parkveien 45. Foto: Ida Dahl Nilssen/Statsministerens kontor

Kjære alle sammen,

Velkommen til pressekonferanse før sommeren. Jeg vet at mange av dere ser frem til å la pennen hvile noen uker, for å bruke tid på venner og familie.

Det er kanskje noen som lurer på hvorfor vi flagger på halv stang her i dag. Det er fordi Astrid Gjertsen gravlegges i dag. Astrid var en varm og engasjert politiker, med omtanke for sine medmennesker. Hun var en reformator som på viktige områder bidro til å gjøre hverdagen enklere for folk flest. Hun vil bli husket som politikeren som åpnet Norge og lempet på rigide reguleringer. Vi minnes Astrid Gjertsen i takknemlighet og respekt

Inngangen til årets sommer er preget av alvor. En pandemi har stengt ned byer og land over hele verden.

Eldre har vært isolert fra sine nærmeste.

Stengte skoler og barnehager har rammet sårbare barn ekstra hardt.

Noen familier har vært særlig hardt rammet.

249 mennesker har mistet livet av Covid-19 her i landet.

249 familier sitter igjen med et tomrom som ikke kan fylles.

Gode venner er borte for alltid.

Jeg vil sende mine varmeste tanker til alle dere som har mistet venner eller familie til sykdommen.

Da vi innførte koronatiltakene sa jeg at «Norge vil bli satt på en stor prøve». Både som samfunn og som enkeltmennesker». Det har vi blitt. Samtidig har tiltakene virket.  

Ved inngangen til sommeren har vi i Norge kontroll på smitten. Sammen, kontrollert og over tid åpner vi samfunnet igjen. Det skjer i tråd med planen vi la frem i mai.

Vi ba hele Norge om å være med på dugnad, men belastningene har vært svært ulikt fordelt.

Jeg vil benytte denne anledningen til å takke hele Norge for innsatsen i denne vanskelige tiden.

Jeg har lyst til å spole tilbake til januar og si litt om hvordan verden så ut da.

De økonomiske utsiktene var gode.

Veksten i norsk økonomi gikk opp, samtidig som klimautslippene gikk ned.

Arbeidsledigheten var lav. Bedrifter i flere bransjer manglet arbeidskraft.

Samtidig stod Norge midt i en omstilling.

Norge måtte bli grønnere og smartere.

Vi trengte flere private bedrifter for å betale for velferden.

Flere mennesker måtte inkluderes i arbeidslivet.

Disse utfordringene har ikke blitt mindre på grunn av pandemien. Og regjeringen har lagt frem flere saker for å møte dem:

  • Kompetansereformen – Lære Hele Livet – som gjør det enklere for voksne å fylle på med utdanning.
  • Ny integreringslov som skal sikre bedre norsk- kunnskaper og at flere får formell utdanning innenfor introduksjonsprogrammet.
  • Vi har lagt frem en hydrogenstrategi.
  • Vi har sikret bred enighet om forvaltningsplanen i Barentshavet, inkludert iskantsonen.

I januar valgte Fremskrittspartiet å gå ut av regjeringen. Høyre, Venstre og KrF fortsatte som en mindretallsregjering, og baserer arbeidet på Granavolden-erklæringen.

I Stortinget har vi blitt enige med et bredt politisk flertall om hovedretningen for arbeidet med koronapandemien. I de andre sakene har det for oss vært naturlig å gå til Frp først.

 

Når vi skal oppsummere det siste halve året, er det koronapandemien som har tatt mesteparten av arbeidstiden.

Internasjonalt ledet pandemien til det sterkeste økonomiske tilbakeslaget i fredstid.

Her hjemme steg ledigheten. Mange bedrifter måtte stenge eller legge om driften.

For å møte disse akutte problemene, innførte regjeringen en rekke strakstiltak.

Vi har laget seks ulike pakker om økonomiske stimulanser, endringer og hjelp til næringslivet over til Stortinget i løpet av denne våren. Normalt sier vi at vi skal ha budsjettbehandling to ganger i året. Denne våren har vi nesten hatt budsjettbehandling hver uke. Men det har vært nødvendig. 

Nå har

  • Nærmere 49 000 bedrifter har fått kontantstøtte
  • Over 3000 bedrifter har fått innvilget nærmere 9,4 milliarder kroner i statsgaranterte lån
  • 1787 lag og organisasjoner har fått utbetalt til sammen 272 millioner kroner gjennom ordningene for kultur, idrett og frivillighet.
  • Flere enn 330.000 permitterte nordmenn har fått mer enn 6,7 milliarder kroner i lønnskompensasjon.
  • Alle de nye ordningene NAV fikk i bestilling av Stortinget er nå på plass, og siden 12. mars har de betalt ut over 18 milliarder kroner.

Det er for tidlig å skrive ut en friskmelding for pandemien og økonomien. Men det er tegn som tyder på at vi har det verste bak oss.

Pandemien kommer likevel til å prege hverdagen vår over tid. Det kan komme oppblomstringer over hele verden.

Nå setter vi i verk en rekke tiltak for å skape mer og inkludere flere:

  • Flere milliarder kroner skal gi arbeid gjennom satsing på vedlikehold i kommuner, samferdsel og tiltak for leverandørindustrien.
  • En ny lønnstøtteordninger kommer på plass i sommer for å få flere tilbake i jobb.

Samtidig vet vi også at de langsiktige utfordringene som vi hadde før koronaen kom, ikke er blitt borte. De er forsterket seg.

Jeg vil peke på fire områder som har preget arbeidet under pandemien. Og som vil prege regjeringens arbeid fremover.

1. Skape mer

Vår viktigste jobb fremover er å skape flere nye jobber i privat sektor.

Og de må skapes i flere ulike bransjer enn i dag.

Hele 9 av 10 permitterte jobber i privat sektor.

Derfor er det ikke et alternativ å erstatte private arbeidsplasser med offentlige arbeidsplasser.

Det er ikke bærekraftig.

Verdiene må skapes før de kan brukes.

For å skape mer, må vi fremover gjøre minst to ting samtidig.

Vi må for det første bygge på det vi allerede er gode på i Norge.

Og for det andre må vi legge til rette for nye næringer.

For å skape mer, trenger vi at de bedriftene vi allerede har, overlever krisen, og får mulighet til å vokse.

Vi trenger eiere som vil satse på egen bedrift og på nye bedrifter. Derfor bedrer vi opsjonsordningene for ansatte i vekstbedrifter. Derfor reduserer vi skattleggingen av arbeidende kapital.

Da Norge ble stengt ned, ble vi avhengige av internett og digitale tjenester på en måte vi aldri hadde vært før. Folk jobbet hjemmefra og barna fikk fjernundervisning. Norge har rett og slett blitt ekspress-digitalisert under koronaen.

Dette skal vi bygge videre på. Vi har bevilget 700 millioner kroner til nye digitaliseringstiltak.

Veien til vekst, det er nyskapning.

Enten det er gjennom produkter, tjenester eller inntog i nye markeder. Vi må jobbe med utvikling av produktene våre, men også sørge for at Norge har gode muligheter til å nå ut i alle markeder.

Vi må se fremover.

Mot de nye næringene som kan vokse i fremtiden og som skal stå i front i det grønne skiftet.

Derfor forslår vi store, nye satsinger på områder som:

Grønn skipsfart.

Hydrogen.

Vindkraft til havs.

Og sirkulærøkonomi.

Vi gjør det fordi vi har en unik mulighet til å bruke den kompetansen som finnes i eksisterende næringer.

For å bli best på ny, grønn industri.

Og for å skape nye bedrifter og nye jobber.

Vi skal legge til rette for at norske bedrifter kan videreutvikle seg gjennom innovasjon og teknologiutvikling.

Og vi skal legge til rette for at nye næringen kan vokse frem, slik at Norge får flere ben å stå på.

2. Redusere klimautslippene

Foreløpige tall viser at utslippene av klimagassene gikk med 3,4 prosent fra 2018 til 2019. Nå har utslippene gått ned fire år på rad. Det skal vi glede oss over, men vi må fortsatt jobbe hardt for å nå de målene vi har satt oss.

I februar ble Norge det første og hittil eneste vestlige landet som meldte inn et forsterket klimamål innen fristen til FN.

Nå arbeider regjeringen med å utarbeide en ny klimaplan som skal vise hvordan vi skal få dette til. Gjennom våren har regjeringen arrangert innspillsmøter over hele landet.

Det vi ser, er at det er en stor vilje i det norske samfunnet til å fortsette den grønne omstillingen. Det er folk der ute som kutter utslippene. Det er folk som kjøper elbil i stedet for dieselbil. Det er de bedriftene som skaper ny teknologi for å kutte utslipp. 

Det skjer fordi vi legger til rette for at det lønner seg å velge det miljøvennlige.

Som en del av fase 3-pakken har vi derfor nå inngått en tilleggsavtale med Enova på to milliarder kroner. De pengene skal nå settes i gang for å bidra til utvikling av ny teknologi innen blant annet fornybar energi, leverandørindustrien og maritim sektor. 

Vi har ambisjoner for grønn skipsfart. Norsk maritim sektor leder an og utvikler ny grønn teknologi. For å fortsette den utviklingen, har vi bevilget 660 millioner kroner for å styrke utviklingen i maritim sektor. 

Jeg har lyst til å si at Rederiforbundet har vist vei ved å være veldig framoverlente. Det faktum at de har som ambisjon å få med seg sine bedrifter på at det ikke skal bestilles skip som har nullutslippsløsninger etter 2030, setter også et stort press på alle teknologimiljøene. Å sørge for at vi både har alternative energikilder, alternativ teknologi, men også alternative distribusjonsformer av energien i årene som kommer.

Klimapolitikken er både de store løftene og de små tiltakene. Mange små utslippskutt her og der, er det som gjør at de totale utslippene går ned. 

- Vi øker omsetningskravet for biodrivstoff fra 1. juli.

- Vi vil vedta forbud mot bruk av mineralolje til byggvarme på byggeplasser fra 2022. 

- Forbudet mot nydyrking i myr trådte i kraft tidlig denne måneden. 

- Vi gjør det enklere å gjenvinne betongavfall fra bygg- og anleggsvirksomhet. 

Summen av regjeringens klimapolitikk har bidratt til utslippsreduksjoner i Norge og internasjonalt. Og vi skal gjøre mer i årene som kommer.

Klimaendringene påvirker alle land. Av de 20 mest sårbare landene for klimaendringer, er halvparten i konflikt. 8 av de 10 største FN-operasjonene er i de mest sårbare landene. Klimaendringer kan forsterke eksisterende trusler. For eksempel hvis det blir kamp om knappe ressurser som mat og rent vann. Eller hvis mennesker mister livsgrunnlaget sitt som følge av tørke eller ekstremvær.

Derfor vil Norge jobbe for å ta opp klima og klimarelaterte sikkerhetstrusler når vi tar sete i FNs sikkerhetsråd. Klimaendringene er et globalt problem, og derfor må vi bruke de internasjonale arenaene til om å løse dem.

3. Inkludere flere

Norges viktigste formue er ikke oljen, men folk som går på jobb. Det er summen av alle menneskene i arbeid som skaper verdier – og dermed også velferdssamfunnet.

Derfor er det så avgjørende for Norges fremtid at vi klarer å inkludere flere i arbeidslivet.

Inkludering handler om kompetanse, og at flere må få muligheten til å kvalifisere seg til å få seg jobb. Men det handler også om å hjelpe sårbare barn og familier.

Vi følger opp stortingsmeldingen om tidlig innsats i barnehagen og skolen. Når skolen starter opp igjen til høsten, møter elevene nye læreplaner. De legger bedre til rette for dybdelæring og sammenheng mellom fagene.

For mange unge faller ut av videregående opplæring. Derfor skal vi legge frem en fullføringsreform neste år, men vi er allerede i gang med flere tiltak:

Fylkene har fått 150 millioner kroner for å hjelpe ungdommene til å fullføre.

Vi bevilger 350 millioner kroner for at ungdommer som er berørt av krisen skal få en læreplass.

Vi bevilger 300 millioner kroner slik at voksne skal få fullføre videregående opplæring.

Samtidig må vi sørge for at flere kan lære hele livet for å ikke gå ut på dato.

Derfor skal vi gjennomføre utdanningsløftet 2020 og sørge for at flere får kompetansen som morgendagens arbeidsliv trenger.

Derfor er vi blant annet i gang med:

  • Flere fleksible og desentraliserte utdanningstilbud.
  • Vi gjør det lettere å kombinere jobb og utdanning, blant annet ved flere bransjeprogram
  • Ut året har gjort det mulig å ta utdanning samtidig som man mottar dagpenger.
  • Vi oppretter 4000 nye studieplasser og 1500 nye fagskoleplasser.

Skal vi inkludere flere, så må også arbeidsgiverne bidra, slik at flere får prøve seg i arbeidslivet. Det var oppløftende da NHO la fram sine 10 ambisjoner i forrige uke. At et av de var at man skulle betydelig opp i antallet som var i jobb. Det legger også press på at arbeidsgiverne skal være med på å gi plass til folk for å jobbe. Derfor skal vi fortsette arbeidet med inkluderingsdugnaden. Vi trenger å finne arbeidsgivere som er villig til å satse på noen som kanskje har fått seg et litt for langt opphold utenfor arbeidslivet, og fått seg et stort hull i CVen. 

Men vi må også snakke om andre ekskluderingsmekanismer i arbeidslivet: rasisme og diskriminering. Vi må ta grep for å hindre at kvalifiserte jobbsøkere blir valgt bort på grunn av navnet. Regjeringen har derfor innført et prosjekt med anonyme søknader til jobber i staten som gi oss kunnskap om ubevisste fordommer i rekrutteringsprosessene.

4. Bedre beredskap

Sikkerhet og beredskap er statens kjerneoppgave. Siden 2013 har vi derfor økt forsvarsbudsjettet med om lag 28 prosent. Det er om lag 1500 flere politiårsverk ute i politidistriktene. Et nytt beredskapssenter som samler alle de skarpeste beredskapsressursene til politiet står klart om få måneder.

Vi har styrket arbeidet for å forebygge at ungdom radikaliseres og rekrutteres til terror. De siste månedene har vi sørget for at etterretningstjenesten får virkemidler de trenger for å avdekke forsøk på å undergrave det norske demokratiet.

Helseberedskapen er bygget opp over år, slik at vi kunne håndtere pandemien:

  • Vi har vedtatt en Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av smittsomme sykdommer.
  • Vi la frem handlingsplan for et bedre smittevern i 2019.
  • Vi har etablert et beredskapsutvalg mot biologiske hendelser som gjør det enklere å koordinere.
  • Vi var med på å ta initiativ til å opprette organisasjonen CEPI, som nå jobber med å utvikle en vaksine mot covid-19 og som vi i mars bevilget 2,2 milliarder kroner til.

Vi har en sterk helsetjeneste i Norge. Det har denne situasjonen vist oss. Situasjonen har også vist oss at vi har læringspunkter. Det kommer vi også til å få fra kommisjonen som evaluerer arbeidet vi har gjort. Læringspunkter på hva vi kan bli bedre til. Vi skal alltid ha den ambisjonen at etter enhver hendelse, enhver situasjon som rokker ved vår beredskap, så må vi lære av de punktene vi ikke var godt nok forberedt på. Og det kommer alltid til å være punkter man ikke har vært godt nok forberedt på. Det er litt sånn at vi ofte forbereder oss på den forrige krisen. Og ikke alltid helt ser hva som kommer i framtiden. 

De beslutningene vi tok 12. mars, tok vi under stor grad av usikkerhet. Det var mye vi ikke visste, og mye vi gjerne skulle ha visst. Men avgjørelsene måtte vi ta.

Det er for tidlig å felle noen endelig dom over Norges håndtering av pandemien.

Ettertiden vil trolig vise at mange av tiltakene virket, men bedre er alltid mulig.

Derfor skal vi lære av koronakrisen, slik at vi står enda bedre rustet neste gang. Dette arbeider vi med:

Vi har satt av en milliard kroner til beredskapslager av legemidler.

Vi skal styrke fastlegeordningen og har lagt frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten.

Vi har styrket sykehusbudsjettene slik at de kan behandle flere pasienter. Vi skal fortsette å bygge ut pasientens helsetjeneste. Det at pasienten er deltaker i alle beslutninger som tas. 

De fire områdene som jeg har gått gjennom her vil prege regjeringens arbeid fremover. Det gjør vi under overskriften: Skape mer og inkludere flere. Dere kommer til å høre det flere ganger framover.