Innlegget som framført (transkribert fra lydopptak)

Samhold i en urolig verden

Takk, president, gode parlamentarikere og nordiske venner,

I 1954 tok våre forgjengere en beslutning som var ganske oppsiktsvekkende. Jeg var inne på det i mitt tidligere innlegg. Lenge før Europa fikk Schengen og passfrihet, så etablerte de nordiske land et felles nordisk arbeidsmarked. Noen år senere fjernet de også den systematiske passkontrollen mellom våre land.

Siden har stadig nye generasjoner åpnet flere muligheter for mennesker som kan bo, studere, arbeide og drive næringsvirksomhet på tvers i Norden.

Når Norge overtar formannskapet i Nordisk ministerråd 1. januar, vil vi bygge videre på det som er skapt, og sørge for nye resultater. Vårt program har tittelen ‘Samhold i en urolig verden’.

Det er mye pågående, viktig arbeid som vi skal la gå videre, president, men vi har tre hovedprioriteringer for vårt formannskap:

Beredskap og motstandskraft

For det første: Vi skal styrke vår felles beredskap og motstandskraft.

Alle de nordiske landene er nå medlemmer av NATO. Det er et historisk vendepunkt som gir oss nye muligheter til å samarbeide om vår felles sikkerhet.

Men trygghet – vet vi – handler om mer enn militært forsvar. Det handler om at strømmen virker, at vi har medisiner på apotekene, at digitale systemer fungerer, og at vi kan hjelpe hverandre når en krise rammer.

Våre samfunn er tett forbundet med menneskene som bor i dem. Det som rammer ett nordisk land, kan raskt ramme oss alle. Derfor bygger vi videre på formannskapene i 2025 og 2026, og styrker samarbeidet om energi, helse, kritisk infrastruktur og forsyningssikkerhet. Og vi vil samarbeide tettere om å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet.

Fra 2027 får Nordisk ministerråd et nytt program for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er et viktig skritt fremover. Det skal gjøre oss bedre i stand til å forebygge kriser, møte dem sammen og hjelpe hverandre når det virkelig gjelder.

Demokratisk motstandskraft og tillit

For det andre, president, vi skal verne om demokratiet, rettsstaten og våre grunnleggende rettigheter i en tid hvor det rettes press også her.

De nordiske samfunnene har vært gjennom store omstillinger. Det kommer alltid opp i våre debatter. – Fra fattigdom til velstand, fra jordbrukssamfunn til moderne industrisamfunn, gjennom økonomiske kriser, teknologiske skifter og store endringer i arbeidslivet.

Det oppsiktsvekkende med Norden er at vi gjennom store omstillinger har klart å bygge noen av verdens mest tillitsfulle samfunn. Den tilliten er en av våre viktigste styrker, og noe av det viktigste vi har å beskytte.

Vi ser hvordan desinformasjon, falske nyheter, polarisering og digital påvirkning kan underbygge tilliten og svekke demokratiene våre. Derfor vil demokratisk motstandskraft, deltakelse og tillit være sentrale temaer under vårt formannskap.

Barn og unge

Og en viktig del av det er å beskytte barn og unge i den digitale verden. Dette er et tema som også statsministrene må ta på alvor.

Unge mennesker skal kunne vokse opp i våre land uten å bli utsatt for skadelig innhold og manipulerende programmer.

Vi skal følge opp statsministernes arbeid om barns rettigheter på nett, aldersgrenser og trygge digitale tjenester.

Visjon 2030

Og så, for det tredje, president, ethvert formannskap må følge denne kursen: Vi skal intensivere arbeidet vårt med vår felles Visjon 2030.

I 2027 går vi inn i den siste fasen av arbeidet med å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region.

Det betyr at vi skal levere resultater på visjonens tre områder: Et grønt, et konkurransedyktig og et sosialt bærekraftig Norden. – Fra Arktis, der klimaendringene skjer særlig raskt, langs kystene våre og ned til Skagerrak, der Norge, Sverige og Danmark møtes.

Havet gir oss mat, energi, arbeidsplasser og skipsruter som binder oss til verden. Men livet under vann er under press. Derfor vil vi samarbeide om å bevare våre felles havområder, bekjempe plastforurensning, ta vare på fiskeriressursene og utvikle grønnere skipsfart.

Kunstig intelligens

For et mer konkurransedyktig Norden vil vi styrke samarbeidet om forskning, innovasjon og ny teknologi, blant annet innen kunstig intelligens og kvanteteknologi.

Denne teknologien vil kanskje ikke få sin innovasjon og oppfinnelse i våre land, men i anvendelsen ligger vi lenger fremme enn noen andre; vi tar teknologien i bruk.

Nordic Compass

Og vi vil fortsette arbeidet som våre forgjengere begynte i 1954; å gjøre det enklere å arbeide, studere og drive næringsvirksomhet på tvers av grensene. Vi vil redusere grensehindre og videreutvikle samarbeidet med næringslivet, blant annet med den nye industrialliansen ‘Nordic Compass’, som gir nye muligheter.

Og for et sosialt bærekraftig Norden skal vi videreutvikle den nordiske samfunnsmodellen, der høy sysselsetting, små forskjeller og sterke fellesskap går hånd i hånd.

Så, president og kjære Nordisk Råd,

Vi skal levere konkrete resultater frem mot 2030 og begynne å stake ut kursen for samarbeidet i et nytt tiår etter dette. Det ser vi frem til å gjøre sammen med dere i Nordisk Råd, våre nordiske kolleger og alle de menneskene vi representerer.

I 2027 leder Norge også samarbeidet, som det ble nevnt, i nordisk 5 (N5) og nordisk-baltisk 8 (NB8). Det gir oss en særlig mulighet til å se nordiske og nordisk-baltiske formater i sammenheng.

For det er slik det nordiske fellesskapet har vokst seg sterkt, president, gjennom konkrete politiske løsninger som gjør en forskjell i menneskers liv: Ved å løse problemene vi ikke kan løse like godt alene, og ved å gjøre menneskenes liv bedre.

Det er også ambisjonen for Norges formannskap i 2027: Samhold i en urolig verden. Takk, president.

For å lese replikkvekslingen og hele debatten, se: