Statsministerens innlegg på YS-konferansen 2025

Som framført (transkribert fra lydopptak)

Takk for det, Hans-Erik (Skjæggerud, YS-leder). – Jeg føler nesten at det er kort tid siden jeg sto her sist. – Samme sal, samme sted.

Det er godt å være her. Takk for invitasjonen, og nå ga du meg også tre utfordringer. Jeg tror jeg er inne på en del av det i innlegget mitt, men det første jeg vil si er at jeg er glad for å høre det du sa om at dere opplever å komme i god kontakt med regjeringen.

Det var ett av dine hovedpunkter sist at dere var opptatt av å bli sett, at det ikke skulle være noen fordelaktige ting for andre organisasjoner. Og det samsvarer med beskjeden mine statsråder har fått.

Jeg vil anerkjenne dere – YS – som en viktig aktør i norsk samfunnsliv. En av de fire store på arbeidstakersiden, YS, Unio, Akademikerne og LO. Og vi møttes jo i forrige uke, i Kontaktutvalget, hvor du også har en tydelig stemme, hvor vi møttes for å diskutere statsbudsjettet. Vi møtes også på våren.

Beredskap og sikkerhet

Og jeg inviterte i det møtet til at vi skal ha et nytt møte i Kontaktutvalget om kort tid om den nasjonale sikkerhetsstrategien. Og det er jo delvis en oppfølging av det du nå sier, nemlig at vi må inn og ta et ordentlig tak i dette (sikkerhet og beredskap). – Bare for å ta det: Nå ble jeg engasjert av det du sa innledningsvis:

Det store forsvarsløftet, som tar mye av statsbudsjettet og er en stor satsing. NATO-forpliktelser og Forsvarsplanen. Det er veldig store summer, men misforstå meg rett; det der er det relativt ‘enkelt’ å gjøre, i den forstand at det handler om anskaffelser og planlegging og det å gjøre ting på riktige måter. Og så er det jo utfordringer – fordi noe blir dyrere og det må sekvenseres inn.

Men det krevende i beredskapsarbeidet, det sitter – slik du sa – i hodene og hjertene hos hver og en av oss. – Hva gjør vi om strømmen går, om raset kommer, om ekstremværet kommer? Og overgangen – fra de hybride, sammensatte truslene som vi står overfor i dagens sikkerhetspolitikk, til at det kommer en virkelig sikkerhetspolitisk krise. Hva gjør jeg da på jobben? Hva gjør kommunen? Hva gjør vi i min organisasjon? Hvem, hva, hvordan, hele samspillet. Dette er egentlig den store oppgaven vi må løse sammen. – Og da er jeg enig med deg i at den norske modellen vår, den er et av de redskapene vi har.

Takk til tillitsvalgte

Jeg ser YS som en nøkkelaktør i den trepartsmodellen som vi har og som vi skal holde fast ved. Dere har 215 000 medlemmer, ti forbund og samler mange yrkesgrupper. Og jeg vil bruke anledningen her, som i fjor, til å anerkjenne alle dere som er tillitsvalgte. – Ja, jeg møtte en ung mann på ti år på en skole som nå er blitt tillitsvalgt i klassen. Det var veldig rørende egentlig. Og jeg sa til ham, at tenk på det ansvaret du har nå! – At de andre i klassen stoler på at det er du som tar det opp hvis de ser noe som er ugreit. Og det tror jeg – blåst opp i de store dimensjonene – det også handler om her vi er; det handler om demokratiet vårt.

Det du sa om idéen om en ny maktutredning – det har jeg sett før – og det skal jeg gå inn og se på. Det er en interessant idé. Det har skjedd to ganger før. Det pågår jo mange studier nå av de forholdene som blir tatt opp i de store maktutredningene. Og om det er et sånt grep – en egen maktutredning – som er riktig nå for å følge utviklingen i samfunnet vårt; jeg skal ikke konkludere med å si at det ikke er det. Men vi er jo opptatt av å forstå hvordan makten er fordelt, men hvordan alt dette virker i samfunnet vårt i dag. Det er jeg helt enig med deg i. Det har med demokratiet å gjøre.

Polarisering

Jeg hadde på morgenen i dag et møte med hun som er sjef for Den europeiske sentralbanken, tidligere sjef i Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde fra Frankrike. Vi snakket en del om hva som skjer ute i verden, sammenhengen mellom økonomi og politikk, og når politikken blir enormt polarisert og du får disse kjempestrekkene i den sosiale veven i land, så går det også ut over økonomi og ordninger. – Og Frankrike, som ett eksempel som jo nå står oppe i en enorm strid rundt pensjon. Da tenker jeg på det at vi har hatt vår prosess rundt pensjonsforliket vår. Hvordan ble det bygget opp? – Det var bygget opp gjennom brede kommisjoner, arbeidslivets parter. Forhandlinger tok litt tid, men det er lærdommer å hente fra hvordan vi gjør det.

USA er jo en sak for seg som ikke skal gå inn i. Men der har du polarisering, mistillit – og bare det at du har et system hvor staten er stengt ned akkurat nå – og det skjer fra uke til uke, det er alvorlig.

Så, gode venner! Sammenlignet med da jeg var her i fjor, så har vi et norsk valg bak oss. Det ga det resultatet det gjorde. Det er jeg godt fornøyd med. Jeg tror ikke alle hadde gjettet på det for ett år siden, men sånn ble det. Men det ble et valg som i alle fall ble gjennomført på ordentlig vis. – Og til og med det må man notere som et kryss i margen i dag.

Vi har ikke kunnet påvise at det skjedde ting der i form av utenfra-påvirkning og så videre. Vi hadde en veldig grundig prosess med kommunene, som jo teller og har ansvaret for det. Og høy beredskap. Det er en del av samfunnsberedskapen å kunne gjennomføre valg skikkelig. Jeg tror vi sto den testen, men behovet for å skape trygghet er veldig stort.

Trygghet for framtiden

Det var jo Arbeiderpartiets overskrift: Trygghet for framtida – som omhandler økonomi; landets økonomi, din økonomi som omhandler arbeidsliv, næringsliv, hverdagen vi har – på jobb, barn og unge, skole, ungdomskriminalitet. De temaene som treffer – og helse, hvor vi nå tar til orde for en stor gjennomgang av hvordan vi har organisert helsevesenet vårt, slik at vi er på nivå med det.

Og til slutt – selvfølgelig – trygghet for landet, som er det store temaet. Vi er et helt annet sted i dag enn vi var for ti år siden: Hvis vi tar 2015 som ett eksempel, hvordan var ditt liv da? Hva var du opptatt av på det tiden? Ordet kunstig intelligens var vel egentlig ikke oppfunnet for de fleste av oss.

Og Covid – at vi skulle få en pandemi. Jeg jobbet i Verdens helseorganisasjon rundt 2000, og vi skulle se inn i det nye århundret. – Da var jo faren for pandemi ett av de store temaene. Det var et ord ikke jeg kjente til. Epidemi hadde jeg hørt om, men pandemi – hva var det? Men nå vet vi om det, helt inn i de innerste norske familie.

Og hva det er og hva det kan bety at vi skulle få fullskala krig i Europa; i 2015 var det jo ting på gang i Krim og inne i Øst-Ukraina. Men vi har en fullskala invasjon og alt det som skjer nå.

Og proteksjonistisk politikk, tollsatser. Jeg var ansvarlig for handelspolitikk da jeg var utenriksminister. Bare tanken på at vi nå har et race med tollsatser som går opp og ned og frem og tilbake og brukes i geopolitikken. – Og dette er utrolig relevant for Norge som har den mest åpne økonomien i verden. At dette skjer. Så her er liksom det vi skal ut og forsvare.

Vi hadde et mål om opprustning av Forsvaret, to-prosentmålet ble satt. Nå har vi altså et NATO-toppmøte bak oss hvor vi har satt fem eller, det vil si; tre og en halv pluss en og en halv. Og det er jo en enorm sak dette. – Og i det statsbudsjettet som nå blir debattert ganske bra i mediene om dagen, så er det verdt å si at vi når 3,4 prosent av BNP nå. Men det betyr jo det at det tar veldig mye ressurser som man kunne brukt på andre ting – og det er prioriteringer vi må gjøre.

Og selv vi – som har en god økonomi, sammenlignet med andre land, så er det annerledes. Vi øker sykehusbudsjettet vårt med tre og en halv milliard kroner. I går hørte vi fra tyske kolleger som sa at for å få til deres forsvarssatsing, så må de kutte mange, mange, mange milliarder i sykehusene sine. Vi er ikke der.

Vi tilpasser oss og omstiller oss, og vi skal igjennom omstillinger på mange måter framover. Og jeg tror vi må engasjere oss i det, Hans-Erik, i de samtalene vi har; vi har omstillinger innen teknologi, energi, og vi har omstillinger innen demografi. Alt slår inn i hverdagen til folk.

Norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Det må vi ta med oss. Aktiviteten vokser raskere enn i fjor. Prisveksten kommer gradvis ned. Jeg står ved det at vi nådde et vendepunkt – at folk nå får økt kjøpekraft. Det at folk nå får bedre råd, ble jo av noen utfordret i debattene.

Men har ikke Arbeiderpartiet flere visjoner enn det? – Jo, vi har det. Men jeg gjentar her at hvis vi skulle ha en situasjon hvor folk går på jobb, gjør den samme jobben og opplever at de sitter igjen med mindre, år for år, så er det alvorlig for demokratiet. Da ryker det et eller annet sted. – Det ser den amerikanske middelklassen og arbeiderklassen som ikke har hatt kjøpekraftforbedringer siden 1970-tallet. – Bare tenk på det.

Og nå har vi i fjor og i år hatt større kjøpekraftforbedring enn vi har hatt på ti år, og det er helt riktig at det skal være sånn. Vi har fortsatt utsikter til god reallønnsvekst. Kjøpekraften øker, ledigheten holder seg stabilt lav, og vi har også fått 162 000 flere inn i jobb disse årene. – Det er veldig bra.

Det er ikke jeg som har fått til det, men lagt grunnlaget for det. I Sverige så har de en arbeidsledighet som er betydelig. Og når rentene har gått mer ned i Sverige, så er det fordi de har en økonomi som nesten står stille. Vi må bare ha det med oss i store bildet.

Det er 90 000 ledige stillinger der ute, og jeg er helt enig med deg Hans-Erik; den store utfordringen er at vi har en arbeidskraftreserve. Og de neste titusenvis som skal ha inn i arbeid, kommer til å kreve mer tilrettelegging fra NAV og andre, som du sier, enn de første 160 000 som nå har kommet inn ved at de har søkt på jobbene.

300 000 av oss bytter jobb i året, og det er egentlig fantastisk utfra at vi har et fleksibelt arbeidsliv i Norge. Folk bytter jobb og/eller 300 000 jobber forsvinner og det kommer nye til. Og sånn skal det jo også være.

Men bakteppet er altså en urolig verden, og vi prioriterer dette ved å ha trygghet som et gjennomgående tema.

Denne regjeringen kommer til å jobbe annerledes enn vi gjorde i forrige periode. Jeg tror vi hadde 800 delpunkter i Hurdalserklæringen. Det jeg har lært av det, er at det vi mente i oktober 2021, da vi laget den erklæringen, ble veldig fort utfordret av virkeligheten.

Så hvis du lager detaljerte planer for de neste fire årene, så er du egentlig bundet opp på en måte som ikke gir deg fleksibilitet til å møte det som faktisk skjer. – Så nå ønsker vi å ha disse fem områdene jeg nevnt for dere: Trygghet for økonomi, arbeid, barn og unge, helse og for landet. Og så ha prosjekter innenfor de målene som vi kan tilpasse underveis. – Blant annet i god dialog med dere.

Arbeidsrettigheter

Så vil jeg inn på en ting som jeg mener er et kvalitetstegn, som jeg vil nevne for dere her, for jeg tror det har noe med produktiviteten, trivselen og kvaliteten ved det norske arbeidslivet: Og det er rettighetene i arbeidslivet, hvordan de er slått fast, formelt og uformelt.

Vi ser en bekymringsfull trend internasjonalt om at menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, ytringsfrihetsrettigheter, akademiske rettigheter, likestillingsrettigheter er under press.

Og så sier vi kanskje at dette er egentlig ikke ‘her’, men det er klart at alt der ute slår inn her hjemme. Og de grunnleggende rettighetene eller spillereglene, de kjenner vi. Vi har Verdenserklæringen for menneskerettigheter som sier at «Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke» og så videre, og at «Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser».

Men der ute så er arbeidstakeres rettigheter under press ganske dramatisk, og land går i autoritær retning. Så om vi skulle ha en maktutredning, så skulle det kanskje ha vært en ‘global maktutredning’, for å se hvordan makten konsentrerer seg, ikke bare i politikken, men også innenfor økonomi.

Vi har en demokratiindeks i The Economist, som til tross for et stort antall valg – 2024 var et år med mange valg i mange viktige land – viser at gjennomsnittlig er demokratiets kår globalt på det laveste nivået siden tidlig i århundret, og i dag lever kun 45 % av folk i verden i demokratier, 39 % under autoritært styre. Og det siste tallet øker.

Det er på en måte rammene rundt oss, og da mener jeg at dette med retten til organisering, kollektive forhandlinger, forbud mot barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering, som er etiske standarder der ute, må vi også ha med inn her i vårt mangfoldige arbeidsliv. Og da er den sosiale dialogen om arbeidstakerrettigheter så viktig for oss, og vi jobber med dette.

Vi var nylig i Den internasjonale domstolen i Haag for å støtte ILOs vern av streikeretten. Den er jo den som faller først, i veldig mange sammenhenger. Men partene der ute på internasjonalt nivå er ikke like samstemte som vi er i Norge. Det er viktig å få en rettslig avklaring på dette for å få et velfungerende trepartssamarbeid i ILO. Og da mener vi at fallende organisasjonsgrad, økende press mot streikeretten, alt dette ser vi i en del land, og da må vi bevare det at vi har en høy organisasjonsgrad.

Og jeg tror at forståelsen for det nå øker og vi øker også fagforeningsfradraget. Dette er nå på cirka 8 000 kroner. Vi skal til 10 000. Og dette er jo egentlig en skattelette, som du får i et fradrag, som jeg mener er fellesskapets investering i at vi har høy organisasjonsgrad.

Og jeg heier, som jeg pleier å si, like mye på bedriften som organiserer seg som på arbeidsfolk som organiserer seg. Vi støtter prosjekter innen dette, internasjonalt, i mange sammenhenger. Jeg skal ikke gå mer inn på det, men dette med anstendig arbeid, ‘decent work’, er det veldig viktig at Norge er med på, sammen med nordiske land, og det er våre europeiske naboer som er de aller viktigste for oss.

Et seriøst og organisert arbeidsliv

Når det gjelder arbeidet her hjemme så er grunnleggende rettigheter i arbeidslivet – å rydde opp og fornye og utvikle arbeidsmiljøloven. Den røde tråden er at vi skal holde orden i eget hus, et organisert arbeidsliv, arbeidsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og et regelverk som samsvarer med det arbeidslivet vi er i.

Og igjen – ti år tilbake – så var det mindre press på arbeidstakere at de skulle være på denne (mobiltelefonen) til langt utpå kvelden, som jo også sprenger rammene for hva det vil si å være på jobb.

Og da vil jeg takke YS og forbundene i salen for at dere er med på den dugnaden. – Fordi vi får ikke et partnerskap for seriøst arbeidsliv uten at dere er med, og derfor så er den høye organisasjonsgraden mulig å snakke om i veldig mange sammenhenger og viktigheten av det. 64 prosent av alle på jobb er i virksomhet med en tariffavtale. Det mener jeg bør bli flere; tariffavtalene er hendige instrumenter og ikke ‘høythengende frukter’. Og at vi fortsetter arbeidet med å sikre faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår.

En ny type deltid?

Men jeg skal komme med en spådom. Det er at jeg tror vi kommer til å se i tiden fremover en kombinasjon av arbeid for hele, faste stillinger og det vi kan kalle ‘en ny kategori deltid’. Og hva mener jeg med det? Jo, hvis vi skal gå inn i det du beskriver, Hans-Erik, med de 700 000 (utenforskap), så er det jo veldig mange av dem som ikke vil være i stand til å jobbe – og de skal leve trygt i Norge. Men mange av de som kan jobbe, de kan neppe jobbe slik som de aller fleste gjør i arbeidsmarkedet, 100 % og gjerne mer. De må finne en måte å jobbe på hvor de kan bruke det de har av arbeidsvilje og kapasitet i det som blir ‘en type deltid’.

Og så vil noen si at da går produktiviteten ned. Men det sier igjen noe om disse produktivitetsmålene – og det må vi diskutere ut fra et politisk perspektiv. For hvert menneske som kommer inn i arbeidslivet og jobber 40 % eller 70 %, burde vi jo feire med flagget til topps og ikke si ‘at der går produktiviteten ned’.

Jeg tror det kommer til å skje to ting: Det kommer til å skje en enorm produktivitetsøkning som følge av kunstig intelligens som kan gjøre ting som tok lang tid, veldig mye fortere, og vi må lære å bruke dette på en god måte. Så – på den ene siden et kraftig trykk i retning av produktivitet, og på den andre siden dette jeg nettopp beskrev.

Men det kan ikke bli sånn at det første er positivt og det andre er negativt, for det er som du sier, Hans-Erik; får vi folk inn i arbeidslivet, så er det veldig bra. Da må vi ha ‘orden og reda’.

Du sa til Fri Fagbevegelse i august, da valgkampen pågikk, at; «hvis en eventuell ny regjering går inn for å øke arbeidsgivers mulighet til å tilsette midlertidig, kommer vi til å motsette oss dette». Det skjedde ikke! Jeg sa i 2015 at det mest midlertidige ved den loven var loven selv, og vi fjernet den så fort vi kom inn i kontorene. Jeg tror det er en av de tingene vi virkelig må ta opp til debatt, for tanken om at mer midlertidighet er en inngang til folk for å få prøve seg, det er ikke riktig. – Og vi må stå imot det.

Vi har gjort arbeidstakerbegrepet tydeligere i Arbeidsmiljøloven, og nå har vi lagt fram en ny handlingsplan mot sosial dumping som skal forstå der vi er i nå. – Vi hadde laget en i 2013 da vi gikk av; den ble lagt i skuffen av Solberg-regjeringen. Nå har vi oppdatert den, og vi har styrket Arbeidstilsynet med over 100 millioner kroner, for at de kan gjøre jobben der ute. Og vi har skapt nye virkemidler for å slå ned på useriøse kriminelle aktører. Dessverre er de kreative – så hele kriminalitetsbildet, som vi diskuterer nå, når det gjelder ungdomskriminalitet – det slår også inn på dette området.

YS’ arbeidslivsbarometer

La meg også si én ting om kunnskapen som dere gir oss fra YS. Dette med et eget barometer som dere oppdaterer, om utviklingstrekkene i arbeidslivet. Det er en god kilde til kunnskap for meg og regjeringen.

Der kommer det frem at et økende antall arbeidstakere er positivt innstilt til medlemskap i en fagforening. I noen land er det ‘umoderne’. I Norge er det moderne, med lav terskel inn. Det er bra! Det å få hjelp til å løse problemer på arbeidsplassen, forhandle lønns- og arbeidsvilkår. Det er en god grunn for å melde seg inn.

Men så viser også barometeret – og det er ikke lett å vite hva man kan gjøre med det – at det er en nedgang i andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen. Fra 77 % i 2011 til 55 % nå. Jeg vet ikke om dette handler om at ledelse i en digital tid er ‘fjernere’ fra folk, at de ikke er nok i ‘øyehøyde’. Men det må vi gå inn i og se på og forstå. – Og det du sa også, Hans-Erik, at det ser ikke ut til å stå like bra til ute på arbeidsplassene som det gjør mellom organisasjonene sentralt. Så når vi sitter i Kontaktutvalget, for eksempel, eller dere møter deres motparter, så er det én type dialog – men hva som skjer der ute på jobb er noe annet.

Knapphet på arbeidskraft

Så, avslutningsvis, vil jeg understreke det du var inne på innledningsvis: Arbeidskraften er vår viktigste ressurs.

Det er verdt å minne om – når vi snakker mye om oljefond og andre størrelser. Verdien av arbeidskraften utgjør over 65 % av vår nasjonalformue. – Det er der fokuset er. For noen år siden så kunne vi si det sånn at økningen i kvinners yrkesdeltakelse i Norge fra 1980-tallet og frem til i dag – bare den økningen; den hadde større verdi enn reservene vi hadde av olje og gass. – Så hvis kvinnene skulle gå tilbake til de samme arbeidsmønstrene som vi hadde i 1960-70, ja – så sier det noe om disse verdiene, i tillegg til alle andre verdier, hva det betyr økonomisk. For humankapitalen er høyere verdsatt enn realkapital, finanskapital og naturressursene, tilsammen.

Utfordringen nå er at vi har knapphet på arbeidskraft. – Når jeg reiser rundt i Norge og besøker et sykehjem, en mekanisk bedrift, en brannstasjon, så får jeg høre forskjellige ting. Men gjennomgangstonen er at vi trenger flere kompetente folk.

Så alle innspill på dette – og det du ga meg innledningsvis, blir viktig. Vi blir eldre og behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Jeg sa til Lagarde – på møtet i dag tidlig – at den norske pensjonsreformen har virket; folk jobber lenger, de målene har vi nådd. Jeg er ikke bekymret for den delen av alders-stigen.

Bekymringen gjelder menn mellom 30 og 35 og 40 år og de unge – at de har frafall i arbeid. Så her må vi inn og sørge for at flest mulig som kan jobbe vil jobbe og får mulighet til å jobbe. Det er utrolig viktig.

Vi har også mål om 135 000 flere i jobb innen 2030. I forslaget til statsbudsjett så styrker vi dette med nesten 600 millioner kroner, for å inkludere flere i arbeidslivet. Når det går så bra i økonomien som nå, så tar man jo ofte arbeidsmarkedstiltakene ned. Men vi har tatt de opp fordi det er her vi trenger å sette inn innsatsen nå, på nye måter.

Ungdomsløftet var du med på, Hans-Erik, og undertegnet, nede i Arendal, hvor YS og andre parter gikk sammen med store virksomheter, tjenestesektoren, hotellnæringen, butikknæringen, for å legge til rette; gjennom en avtale så forplikter vi oss til å gjøre en innsats for å trekke inn dem som ikke har utdanning eller opplæring.

Vi vil jo at de skal gjøre seg ferdig med opplæringen sin, få formell kompetanse, men det er altså dette utenforskapet. Vi må gjøre alt vi kan for å få terskelen lavere; at ungdom kan komme inn og oppleve at de tar del og at de blir sett. – Å få flere inn, særlig i helse- og omsorgssektoren. Det er en av sektorene med lav terskel.

I Trøndelag er de flinke. Der har de hatt et sånt «Flere menn i helse» – prosjekt, og jeg synes at det er noe av det fineste du møter egentlig – når du er rundt og ser; jeg møtte for eksempel en kar på 27 år, han var snekker og hadde fått et problem, så han kunne ikke fortsette som snekker. Nå var han altså på jobb på et sykehjem og stortrivdes. Han hadde fått den nye kvalifikasjonen som trengtes. – Veldig bra.

Vi har et nytt rekrutteringsprogram; 125 millioner kroner for å følge opp unge som står uten arbeid og utdanning. Vi satser på fagskolene; det er en utrolig viktig vei til å få formell kompetanse. Vi har sørget for midler til 2 000 nye studieplasser ved fagskolene, og nær 1 milliard kroner til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring og bli kvalifisert. Det er gledelig.

Og aldri har så mange begynt på yrkesfag som nå. – Og det trenger vi. Hvem skal bygge nytt, bygge om, bygge Norge for framtiden?

Omstillingene skjer og vi ser også at vi nå får flere innen sykepleie. Vi får flere innenfor læreryrket. Og mange av disse yrkesfagene har vært flinke til å rette seg inn mot ungdom. 80 % av nyutdannede fagarbeidere kommer seg raskt ut i jobb, så det er jo egentlig den gylne starten. Og så har du muligheten etterpå med fagbrevet til å gå over hvis du vil ta utdanning langs det andre sporet.

Avslutning

Så til slutt, gode venner. Som det står: Arbeid er en menneskerett, enhver har rett til arbeid. Det står i Menneskerettighetserklæringen; det må inspirere oss, og det å kunne gjøre det i dialog med ansvarlige parter som dere, det er viktig for regjeringen.

Om kompetansetiltak; det tror jeg dere snakker om med arbeidsminister, og dere snakker med kommunal- og distriktministeren. Og det vi gjør på utdanning, er innenfor skole og kunnskap. – Altså er alt dette noe av det vi nå jobber med på tvers av departementene.

Egentlig så opplever man jo etter hvert som statsminister i fire år at all departementsinndeling er jo litt kunstig, fordi alle saker egentlig henger sammen. Og så kunne du si at hvis du tar det resonnementet helt ut, så kunne du i stedet for departementer ha ‘en stor gjeng’, men det går jo ikke. Men da må vi organisere arbeidet – for eksempel nå i kampen mot ungdomskriminalitet; så er dette åpenbart en justissak, og det er jo selvfølgelig også en barne- og familiesak, men det er jo i høyeste grad en kunnskaps- og skolesak, og det er en helsesak. Og det skjer her i byen, så det er en bydelssak. – Og dermed har jeg nevnt fem-seks statsråder. Så på veldig mange områder så må vi klare å jobbe på den måten. Og den lærdommen skal vi ta med oss inn når vi nå går løs på denne nye perioden.

Takk for oppmerksomheten! Jeg ser frem til spørsmål.