Statsministeren står på scenen, bildet viser en del av deltakerne som sitter i salen
Offshore Nordland i Sandnessjøen 2. juni 2026. Foto: Kaja Godager Høgalmen / Statsministerens kontor

Sjekket mot framføringen (transkribert og redigert)

Takk for invitasjonen! Det er utrolig flott å være her. Jeg har et sånt ‘komprimert’ program; jeg har vært på ‘speed-dating’ i dag tidlig og møtt blant annet elever fra videregående, om ungt entreprenørskap. Så – tommel opp til dem! Det initiativet som tas her og som trekker de unge med, det er veldig bra.

Mulighetenes landsdel

Når jeg tenker på besøkene jeg har hatt til Nordland som politiker og før det, da jeg var i embetsverket, så har det alltid vært å besøke et av Norges ledende industrifylker. – Slik har det vært hele tiden. Men det som jo slår meg, er at det er jo ikke det samme type industrifylke år for år opp igjen de årene. Det har vært en rivende utvikling, i en industri i omstilling som har klart å ta til seg ny teknologi, møte klimakrav og være veldig gode i eksportmarkedene. Det er det verdt å applaudere og si seg veldig stolt av her i Nordland.

For noen uker siden var jeg i Bodø, Harstad og Narvik. Da besøkte jeg Nscale, datasenterområdet i Bjerkvik. Bjerkvik er jo tegn på den nye tiden.

Og rett før påske var jeg på Andøya. Og så på romhavnen der, som melder på Norge som en romnasjon, altså i Norge, i Nordland. Utrolig viktig. Tenk på det – at de rakettene som nå går ut og kan legge igjen satellitter i verdensrommet – jeg tror det er slik at åtte av ti er skutt ut og kontrollert av én mann. Som nå går på børs: Elon Musks SpaceX. – Og Europa har så å si null, tror jeg.

Men nå skal vi kanskje få et utgangspunkt fra Andøya, som gjør dette mulig – og gir denne muligheten til at Norge strategisk sett blir utrolig viktig på dette området, det er spennende. – Og vi har KSAT i Tromsø, det vi gjør på satellitter, det vi gjør på rom, noe som gjør at Norge i dag egentlig er en tiltagende romnasjon. Det tror jeg vi må legge til vår identitet – og veldig mye av det som skjer, er jo her i nord.

Så vil jeg også applaudere denne konferansen ved det at dere samler så gode partnere. Jeg tror det er en del av den norske modellen også, at vi trekker sammen, fra forskjellige deler – som har med havet å gjøre. Så dette anerkjenner jeg – mulighetenes landsdel. Vi har mye av det som verden trenger mest. – Mat fra havet, energi fra sokkelen, solide industrivarer fra moderne bedrifter, som forener arbeid, kapital, teknologi og kompetanse.

Og at vi også er i ledelsen på deler av denne datasenterutviklingen. Jeg ser flere fra Aker her. Jeg tror vi har en kommunikasjonsoppgave med å fortelle det norske folk hvor viktig det er, hvor viktig datasentrene er. De blir ofte sett på som noe som bare bruker masse strøm. De gjør jo også det – men de er utrolig viktige for vår industri fremover.

En urolig verden

Så – det er bra, og et godt utgangspunkt. Men min jobb blir også å forklare at verden der ute er ikke helt hva den var. I går var det en stor ytringsfrihetskonferanse på Lillehammer som jeg deltok på. Der kunne vi minne oss om at i dag bor sju av ti mennesker i verden i land styrt av autoritære ledere. Den styreformen vi har i Norge, er i mindretall, vi er en minoritet. Det er vi ikke vant med å si.

Fra 1990 så var det jo sånn, år for år, at det ble flere og flere demokratier. Og de autoritære lederne i dag har ikke nødvendigvis kuppet makten. De er valgt, og så har de utviklet autoritære lederstiler. Det er nedslående i seg selv, og det er ikke slik at fordi vi har mye av det verden trenger, så ligger verden åpen for oss.

Det er ulike typer motkrefter der ute nå: Krig i Europa, Midtøsten, økende rivalisering mellom stormakter, autoritære ledere som står i veien, eller som angriper regelstyrt handel og gjør det man kaller "weaponized trade". – Altså at de bruker handel som et våpen. Den regelstyrte handelen, verdenshandelen, som har vært så viktig for Norge, er utsatt. Så – det er litt av bakteppet.

Mens vi har vakre Helgeland rett utenfor, så har vi en mer urolig og farligere verden. Jeg tror Gulfen kommer til å være et usikkerhetspunkt lenge, veldig lenge. Det har vært det nå, men det kommer til å være mer av dette framover. – Fordi dette er ikke en krigssituasjon som avgjøres, eller med en type våpenhvile. Det er noen dype motsetninger her som kommer til å bli enda dypere.

En av erkjennelsene er at mye av det vi er avhengige av, fra Gulfen, det kommer mange til å si at vi må bli mindre avhengige av. Det gjelder jo fossil energi, men dette er selvfølgelig en kjempeutfordring, for det gjelder også utskipning av kunstgjødsel, LNG, av moderne industriprodukter, helium til industrien for eksempel.

Man ser allerede nå tilpasninger fra landene på den ene siden av Gulfen ved å bygge ut landeveier for å komme ut andre sjøveier. Men bevisst eller ubevisst kommer verden til å si: Kan vi bli mindre avhengige av Gulfen? Akkurat slik som verden sa: Vi må bli mindre avhengige av russisk gass. Effektene vil vare lenge.

Fatih Birol, i IEA, som det er verdt å høre mye på, sier at dette er en mye mer alvorlig energikrise enn 1970-tallet. Og noen av oss i salen her husker 1970-tallet hvor vi gikk på ski i gatene i Oslo og Norge fordi det var bilforbud. Nå er Norge i en annen situasjon, men at en femtedel av oljen ikke kommer ut, det er klart at det får store effekter.

Og så har IMF og EU nedjustert veksten. I USA er det uforutsigbarhet; jeg skal ikke bruke flere adjektiver enn det, men det holder jo bare å følge med på hva som legges ut på Truth Social, så kan man slå det fast. – Og unilateralisme og handel som våpen.

Og vi har et EU, vårt viktigste marked, som er opptatt av å beskytte seg selv. Vi har ‘en fot i den døra’ gjennom EØS-avtalen, men det er døra – det er altså en dør imellom. Verdikjedenes betydning får stor viktighet her.

Forsvar og sikkerhet

Så har vi selvfølgelig Russland og Ukraina. Vi våknet i dag til nok en forferdelig nyhet. Nå er vi oppe i 15 drepte etter nattens angrep. De skyter ned ganske bra det som kommer inn. Men når de kommer med 600 droner og så missiler, så er det mulig å gjøre store skader.

Kort om det: Vi tar vårt ansvar nå. Mens vi sitter her, partilederne for både Høyre og Arbeiderpartiet, så forsøker våre partifeller å landet det jeg håper skal bli et bredt forlik om forsvarsplanen. Det at vi har et enstemmig storting bak Ukraina-støtten, mener jeg er veldig bra for Norge. Ingen andre land har det. Og jo bredere vi kan samle oss om forsvar, jo bedre er det også for langsiktigheten og gjennomføringsevnen.

Vi skal ta et økt ansvar for vår del av sikkerheten i Europa i en tid hvor USA reduserer sitt nærvær. Og folkens, det er ikke på grunn av Donald Trump. Dette har vært varslet lenge. Poenget er at det settes på spissen av Trump fordi han bruker det i retorikken sin. Men at Europa både bør og skal – det er riktig – å ta mer ansvar, betale mer for eget forsvar, det er sånn det kommer til å bli, og det har jeg ikke vært i tvil om et sekund.

Derfor må vi forberede oss på det. Én av de tingene vi gjør, i tillegg til å ha vårt forsvar på et godt nivå, det er å inngå strategiske partnerskap, forsvarsavtaler, med de viktigste landene for oss. – Det er Norden, hvor vi statsministerne har gitt de nordiske forsvarssjefene og forsvarsministrene i oppdrag å lage utkast til en forsvarsavtale mellom nordiske land. Dette er ‘under’ grensen for artikkel 5 i NATO; det er regionalt her hos oss.

Vi har inngått forsvarsavtale med Storbritannia. Veldig mye er ivaretatt ved å bygge fregatter i Storbritannia – i et godt samarbeid – og ubåter i samarbeid med Tyskland, og nå i forrige uke inngikk vi også med Frankrike denne Narvik-avtalen – som den ble hetende, ja vi har Nordland der også. Og så skal vi gjøre det samme med Polen, med Nederland og med Canada, for å styrke det som er rundt oss.

Norsk økonomi og næringsliv

Med det utgangspunktet – vil jeg si at; ja – i en mer komplisert verden, så har vi mye å by på. Som nasjon mener jeg vi er godt rustet.

Det er viktig å minne om at vi er et land som har høy aktivitet og lønnsomhet, stor eksport, lav ledighet. Vi har en ledighet som er lav, det er høyere i Sverige og høyere i Finland. Og et viktig kriterium er at vi holder folk i arbeid. Utfordringen vår, særlig i Nordland, er mangel på folk, i viktige sektorer, både i helsesektoren, men også ute i industrien og i spesialiserte næringer.

Vi forhandler revidert nasjonalbudsjett nå, og vi skal levere på trygg økonomisk styring. Det holder vi på med denne uka. Der skal folks hverdagsøkonomi trygges. Det er viktig i hverdagen. Og det er jo slik; opplevelsen der ute, at selv om vi kan vise at kjøpekraften har økt betydelig i fjor og forfjor, og kommer til å øke i år, så opplever jo folk en utrygghet, fordi noen varer, som er nøkkelvarer, blir mye dyrere. Det er opplevd møte med pris. Pluss at de som har boliglån, opplever jo også at renten er høy.

Om lag 170 000 flere har kommet i jobb de siste årene. Og vi eksporterte varer og tjenester utenom olje og gass for 1 400 milliarder i fjor. Det er en vekst på 6 %. Og det tyder på at det er et næringsliv som er svært aktivt. I Nordland eksporterte bedriftene for 76 milliarder i fjor. Det er 7 % mer enn året før. Og de siste fem årene er eksportverdien fra Nordland nesten doblet. Så eksport kan man i dette fylket.

Eksporten utenom olje og gass la grunnlaget for 22 000 arbeidsplasser i denne landsdelen i fjor, det vil si en femtedel av all sysselsetting. Det er sterkt. Det gjør at Nordland sammen med Rogaland nå skiller seg ut på dette området. De største eksportnæringene i Nordland vet dere jo; sjømat med 43 %, kraftintensiv industri 24 %, reiseliv 11 %, kraft 6 %, maritim næring 3 %.

Og et par tall til: Det er registrert 15 400 bedrifter i Nordland. Det er 240 flere enn året før. Det etableres. Og de omsatte for 270 milliarder. Veksten er sterkest i reiselivet. De som fløy inn her i går kveld, skjønner at det er gode grunner for det. Det er mye vakkert å se på, og det skal utvikle seg også på en god måte.

Og så er Nord-Norge ikke bare en ressursregion, men i høyeste grad en teknologi- og eksportregion. Jeg sa til noen av leverandørene tidligere i dag – at min bestefar som drev med jernstøperi, han var med å lage Norsk Jernverk og satt i styret der – og Norsk Jernverk ble jo lagt ned på 1980-tallet, av en historie man kan forklare – og da trodde jo veldig mange at jernverkstiden var over; at da var det over også for aktivitetene. Men de som har besøkt Mo Industripark, de ser det skjedde ikke; det skjedde noe helt annet – det er utrolig mye innovasjon og bedrifter i den parken, som viser at teknologien ligger langt fremme.

Men utfordringen vår er folk. Det er fraflytting i Nordland, litt utflytting. Og i bedriftsundersøkelsen fra Nav sies det at vi mangler 34 000 personer (i Norge), særlig innen helse, omsorg og industri. Så der ligger utfordringen når vi snakker om at vi skal prøve å få sysselsettingen fra 79-80 til 80-81 %.

Om lag 100 000 av de under 30 år er ikke i utdanning eller arbeid; det er helt avgjørende å legge til rette for å få dem ut. Og da er det snakk om utdanningens kvalitet, lærlingeplasser og tilrettelegging.

Energi, olje og gass

Så til energifeltet, som er viktig her – og betydningen her i nord. Petroleumsaktiviteten på sokkelen – det tror jeg vi kan si – har aldri hatt så stor betydning for så mange som nå.

Over 200 000 arbeidsplasser, og vi har et pensjonsfond nå på 20 000 milliarder; det går litt opp og ned. Det er jo en historie om at vi har flyttet en ikke-fornybar ressurs under bakken inn i et fond, som da er en fornybar finansressurs, med noe risiko. Men det fondet vokser jo nå mer på grunn av det vi henter ut av finansmarkedene, enn det vi henter ut av inntektene fra energien.

Jeg tror at de norske politikerne tok kloke beslutninger den gang, og vi har klart å holde dette stødig. Og så må jeg bare si at vi er Europas største produsent og eneste betydelige nettoeksportør av olje og gass. Og vi er også noe så uvanlig som et demokratisk land som eksporterer energi. Det er ikke mange av dem. Det er også viktig – at vi sikrer rimelig, stabil tilgang til energi til Europa.

Jeg skal fortelle en historie for dere. I Jerevan i Armenia for en måned siden så var det et møte for europeiske ledere. Jeg var der og jeg var med på en rundebordsamtale hvor EU-kommisjonens president snakket om omstillingen som Europa nå går igjennom på energi. Hun sier jo det at – i utgangspunktet – skal vi bli mindre avhengige av fossil energi. Russland var en øyeåpner da krigen kom. Nå er Gulfen en øyeåpner. Vi må forsterke den utviklingen. Og så sier hun det: Vi er omtrent nå på en tredjedel kjernekraft, en tredjedel fornybar, en tredjedel gass, og vi skal i fornybar retning. Så stopper hun, i innlegget sitt, ser på meg og sier: I denne mellomtiden er vi helt avhengig av Norge – at dere kan levere og være forutsigbare.

Og vi økte vårt salg av gass til Europa med 8 % etter Ukraina-krigen. Delvis fordi Melkøya kom på nettet igjen med LNG. Og vi har klart å holde det nivået sånn utover nå på 2020-tallet. Historien er jo at nivået vil gå ned, men så lenge jeg har fulgt med på dette, så har jo den kurven alltid vært slik – og så går den ned. Men så blir den skjøvet på fordi vi også gjør nye funn.

Og vårt håp det er at Norge skal være en forutsigbar, langsiktig gassleverandør, og at den kurven kan skyves slik at vi ‘mykner’ den overgangen som sannsynlig også vil komme.

Men jeg mener, og jeg står opp for å si, at den norske gassproduksjonen bidrar til den grønne omstillingen. For hvis vi slutter med den gassproduksjonen og tar den ned i forhold til Europa, så er det bare ett svar på det, og det er brunkull. Og det at vi nå er inne med norsk gass til Polen for eksempel, det er et veldig viktig bidrag for at Polen tar ned når det gjelder kull.

Så vil jeg være av de som sier at jeg forsvarer denne pakken vi laget i 2020. Det er helt klart det at med all den kunnskapen vi har i årene etter, så ville du si at vi ville gjort akkurat det samme i dag. – Dette med at etterpåklokskap er et sånt litt negativt ord, men det er vel den ‘eneste’ klokskapen vi har? Noen er kanskje ‘fremtidskloke’, men vi lærer av det. Så det kan hende. – Men jeg mener det var riktig.

Og ett av eksemplene er her i Sandnessjøen. Jeg husker situasjonen for Aker Solutions i Sandnessjøen. Det flagget var tatt ned. Men det kom opp igjen, fordi oppdraget som lå i skuffen, kunne komme i gang. Og jammen så er det ikke flagg fortsatt hos Aker Solutions, her i Sandnessjøen, det er veldig viktig.

Og det var en stor, grønn pakke i den skattepakken. – Så om du drar til Verdal, så vil du se at det er nye testlabber der for å bygge teknologi. Som skal til for det grønne skiftet.

Vi skal altså føre en stabil, forutsigbar petroleumspolitikk. – Utvikle, ikke avvikle. Det er vårt mantra. Kutte utslipp, skape jobber. Fortsatt mener vi det står seg. Og det står seg også i industrien.

Det er fascinerende å besøke for eksempel norsk aluminiumsindustri – hos Hydro, som altså har økt produksjonen mange ganger, kuttet utslippene mange ganger samtidig – og mindre energi. Så her er det ting å bygge på videre.

Det er nye funn gjennom leting som er avgjørende for oss for å unngå det raske fallet i produksjonsnivået. Det er en syklisk næring, det må vi leve med. Det kan ikke vi jevne ut, men vi skal være stabile med en jevn tilførsel av leteareal. Og i forrige måned fikk dere med dere at det utlyste leteområdet gjennom TFO 2026 – 70 nye blokker i Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, mest nordpå. Det er der det er spennende.

Det kommer til å komme skuffelser, men det kommer også potensielt til å komme gode utvekslinger. Det er viktig at næringen nå ser også etter nye, større muligheter i disse områdene. – Ikke i stedet for leting i nærheten av eksisterende infrastruktur, men i tillegg til.

Så er det jo slik at petroleumsressurser som hentes opp, er viktige i seg selv for de inntektene det gir, men det er også viktig for lokalmiljøene. Og Sandnessjøen er et godt eksempel på det. Olje- og gassrelatert aktivitet bidro til sysselsetting av ca. 4 600 årsverk i Nord-Norge i 2024, hvorav ca. 2 500 kan knyttes direkte til feltene utenfor kysten. Så Snøhvit LNG – prosjektet, Goliat, Skarv, Norne, Aasta Hansteen, er viktige for sysselsetting og verdiskaping i nord.

Og rett utenfor her har vi Skarv-feltet, som kom på i 2013. Det er i en moden fase, men det er også et knutepunkt for innfasing og produksjon av nye funn. Det forventer vi nå, og Sokkeldirektoratet sier det til oss; tre nye satellittfelt satt i produksjon. Det bidrar til å forlenge levetiden her til ut neste tiår, ut mot 2040-tallet.

Det arbeides også med planer for flere utbygginger knyttet opp mot dette Skarv-feltet. Dette er metoden vi bruker. Lenger nord, hvor Aasta Hansteen leverer gass til Europa, med Polarled-rørledningen, og feltet Irpa under utbygging, knyttes opp mot Hansteen, og kan forlenge levetiden, også ut neste tiår.

Så her er det lange løp. Og så bygger olje- og gassvirksomheten ingeniørkompetanse og fagmiljøer og er en kompetansemotor.

Leverandørindustrien og andre næringer

Jeg sa til leverandørene tidligere i dag: Vi har ennå ikke bygget ut havvind på norsk sokkel. Det er prosjekter for det. Vi håper å komme i gang. Men allikevel eksporterer norsk havvindsektor for 40-50 milliarder kroner i året. – Fordi leverandørindustrien har bygget kompetanse opp fra det som er næringene i havet; de kan havet og de kan være viktige for den havvinden som nå kommer i Storbritannia.

På Ulstein verft i Møre og Romsdal for en måned da jeg var der, så ligger det skip for havvindnæringen som skal til Tyskland og til Skottland. Men skipene er bygget her, for dette er noe vi kan.

Så nærheten til felt i drift er et konkurransefortrinn, gode venner, for denne industrien som skal levere varer og tjenester. Kommer det flere felt i drift, så er det muligheter her for videreutvikling i mange år fremover.

Det gjelder også på oppdrett til havs, som vi nå åpner for. Vi har tatt prinsippbeslutningene, og i løpet av høsten håper vi å få til områdetildelingene, slik at her kan det komme utlysninger inn på nyåret. Da snakker vi om å kunne få oppdrettet lenger ut, hvor det er mer strøm, mer sirkulasjon, større populasjon i merdene. Det kan være bra for miljøet i fjordene, og det kan også være lønnsomt.

Det vi anslår er at 90 % av etterspørselsimpulsen fra olje og gass som utvikles i nord, vil være rettet mot leverandører i Nord-Norge, i regionen. – Derfor så står leverandørindustrien her foran en periode, tror jeg, med omfattende aktivitet, økte leveranser og flere arbeidsplasser.

Og store prosjekter gir større langsiktighet og blir et solid fundament for videre vekst og verdiskaping i nord.

Så er det forsvarssatsingen. Det er en annen del, en annen type industri. Men hvor det også åpner seg muligheter, som flere av dere har tatt opp med meg, også her.

Så jeg sier bare igjen at om få år vil norsk olje- og gassproduksjon mest sannsynlig begynne å falle. Det har noe med sokkelens modenhet å gjøre. Jeg møtte leverandørindustri og energiselskaper i Stavanger for en måned siden og snakket om det. De ser jo blant annet på hvordan vi kan bremse det fallet ved utvikling av ny teknologi fremover. Vi er opptatt av hvordan KI kan hjelpe til med det. – Bedre ressursutnyttelse, bedre lønnsomhet og bedre effektivitet.

Og da er jeg bare så vidt innom dette med at vi også fra denne sektoren henter kunnskap til det grønne skiftet, kutter utslipp, når våre klimamål.

Jeg har alltid ment at dere i industrien sitter med nøkkelen. For det er i industri at vi forener naturressurser, arbeid, kapital og prosess. Det vi klarer når vi får utslippene ned der, det setter sitt stempel og retning for hele økonomien.

Da mener jeg mantraet må være det som gjelder i hele Norden, at vi er ikke redd for ny teknologi, vi er redd for gammel. Det å bli sittende igjen i gammel teknologi, det er på sikt veldig dyrt.

Industrien er en pådriver for det grønne skiftet. NHO og Norsk Industri har laget et veikart for bransjene for å oppnå lavere utslipp og øke produksjonen. Det er en bra – og en fin del av den norske modellen.

CO2-kompensasjonsordningen, som vi har hatt i mange år, har en sånn 40 % inne, som sier: Den skal brukes til å kutte energi, kutte utslipp. Og det fungerer veldig bra der det gjelder.

Så er vi med i EUs klimakvotesystem. Det skal vi fortsatt være. Men dette er ikke enkelt, dere, fordi det systemet er under press i EU. – Fra Polen, Slovakia og andre land som mener at her blir det en del dyre ting for å kutte utslipp. Og jeg sier til mine EU-kolleger: Ikke ødelegg dette kvotesystemet, fordi det er en juvel for EU å ha utviklet denne måten å kunne kutte utslipp på. Og så planlegges CBAM – karbonpris på importerte varer fra land utenfor EØS – innført 1. januar. Også det er bra for norsk industri. 

Fornybar kraft til konkurransedyktige kraftpriser har alltid vært og skal være et konkurransefortrinn. Her må vi fortsette å jobbe sammen for mer utbygging av kraft og raskere utbygging av nett. Jeg vil invitere til samarbeid i tiden framover: Sammen må vi få opp aksepten for mer kraftutbygging, mer nett. Industri og næringsliv er ikke bare verdiskapere – men også viktige opinionsdannere. Regjeringen jobber nå med nye tiltak for å få ned behandlingstiden, for å åpne insentivene for kommuner til å bygge ut.

Beredskap

Vår nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS), som nå har vart i ett år, skal justeres etter to år. Den har tre prioriteter: Forsvarsevne, motstandsdyktighet og økonomisk sikkerhet. De tre skal vi levere på sammen.

Og til dere i næringslivet: Dere har alle nå fått et skriv fra Justisdepartementet, til hele næringslivet gjennom organisasjonene og ut til bedriftene. Der er det fire oppfordringer som går til dere. Jeg gjentar det:

Vær oppdatert på trusselbildet. Og det er for enkelt å si at ‘vi må være forberedt på krig’. Jeg har aldri sagt det, for jeg mener det er litt ‘fordummende’ å si ‘vær forberedt på krig’. For hva betyr det? Et land må alltid være forberedt på at freden kan trues. Men vi ser ikke at vi er utsatt for en militær trussel nå som er overhengende mot Norge, men det kan være andre typer trusler: Ekstremvær, strømmen går, vi har etterretningstrusler, sabotasje, angrep på dataanlegg, og så videre.

Så, vær oppdatert på trusselbildet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gode øvelser og scenarioer dere kan bestille og øve på.

Punkt to: Kartlegg virksomhetens verdier, risiko og sårbarheter. Det varierer fra bedrift til bedrift. Og mange begynner å gi økt oppmerksomhet til dette nå. Jeg besøker bedrifter som jeg har vært på før, men som nå har fått gjerder rundt, og som har fått adgangskontroll ved inngang. Jeg var på en veldig avansert bedrift som leverer blant annet til det norske forsvaret. Og de hadde kommet til det at de sier til sine ansatte at ‘du kan ikke fortelle om alt det du driver med når du er i konfirmasjonsselskap, for noe av det vi driver med, er av en sånn karakter at vi skal beskytte det’. Det handler om økt bevissthet.

Og så er det aller viktigste å lage kontinuitetsplaner. Hva gjør du hvis ting blir fryktelig vanskelig? – Da er det viktigste for en kommune og for en bedrift å sørge for at ting på en eller annen måte kan gå videre på god måte. Derfor må vi øve.

Vi øver i regjeringen. Det gjorde ikke jeg da jeg var i regjering sist, men nå øver vi på scenarier i regjeringen. Og jeg er veldig glad for at det bare er scenarier, for det er å ta frem det verste og si: Hva gjør vi – hvis?

Det kommer til å bli ringvirkninger også av forsvarsinvesteringene. Nordland er et forsvarsfylke. Bodø er helt sentralt i NATO nå. Harstad likeså, Andøya har jeg nevnt, Sortland, Narvik og så videre.

Så – Nordland er mulighetens landsdel. Verden er mer ‘kranglete’ enn før, men det er vår oppgave å komme oss gjennom det på best mulig måte, og det tror vi skal klare.

Tusen takk for oppmerksomheten.

 

Mer informasjon om konferansen: