Som framført (transkribert/sjekket mot framføringen)

Vi hadde dette møtet for to år siden, hvor vi også tok sikte på å ha det igjen. Og innimellom har vi møttes – på noen delområder.

Vi har altså vært samlet – fra departementer, etater og organisasjoner fra næringen – og vi har igjen fått konstatert at Norge har en maritim næring som fyller hele verdikjeden; det er ikke mange land som har det slik som Norge har – og det er godt illustrert rundt bordet her.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig enn for to år siden. Det følger jo et slags mønster, men vi har også ganske bred kunnskap om hva det handler om og hvordan det treffer oss.

Derfor har vi også løftet opp den maritime sikkerheten som et særlig tema som vi er opptatt av hele tiden å oppdatere oss på – slik at vi gjør de rette tingene.

Det jeg sitter igjen med nå er – for det første – at vi kan snakke om fartøy og vi kan snakke om hav, men det handler om folk, her som ellers. Og enten vi er på Husøy, Marianne (Sivertsen Næss), og møter fiskere og den delen av kysten der, eller oppsøker næringen på fartøy – og andre steder, som på sokkelen, så er det folk det handler om; det er bra folk, vi har folk med gode kvalifikasjoner.

Så det er det å sørge for at vi har nok folk. Vi jobber med et planverk for bemanning, for å få en oversikt over det. Det er utrolig viktig. Det er jo viktig for å utføre de oppgavene vi har – i det maritime – men jeg tror også at betydningen av at vi har – fra kystfiskere og til rederinæringen – det gir oss jo en kunnskap og kultur for forvaltning av kyst; ja dette er en litt sånn ‘unevnelig faktor’ som er fellesnevneren for alt det vi gjør og sier. Og med havnene våre og alt det som er.

Refleksjon to, det er – som det ble sagt her – ideelt sett; mannskap, flagg, eierskap – norsk – det er bra. Og det er jeg enig i. Jeg tror virkeligheten vi kommer til å jobbe i, er sammensatt. Vi kommer til å ha andre flagg, vi kommer til å ha folk annetstedsfra, vi kommer til å ha eierskap annetstedsfra. Vi må ta inn det. Vi har snakket litt om de ordningene som vi historisk har – de må vi se på i et ‘2.0’ perspektiv – type Nortraship – som jeg er helt enig i, jeg hører også det; dette er en norsk erfaring som vi har beholdt, men – som det ble sagt også fra deres side – vi trenger å gjøre den oppdatert, gjerne kalle den ‘2.0’. Det er en illustrasjon på at vi må oppdatere.

Det etterlyses og det understrekes verdien av dialog og kontakt, og det er opprettet et eget forum på noen områder. Det mener jeg vi skal være opptatt av. Tverrsektoriell sikkerhet ble nevnt. Så la oss finne de rette formatene. Vi er helt åpne for å ha denne dialogen. Dette har vært et stort møte, men – som sagt – vi kan gå mer inn i nisjene.

Jeg hører fra rundt dette bordet at vi alle løfter beredskapen, altså bevisstheten, kunnskapen, om det å være i en beredskapssituasjon som er mer alvorlig, med sine etterslep og noen mangler her og der, men det løftes opp og det er bra. Og jeg tror at vi er klar på at det å jobbe med dette, er ikke noe vi jobber med for så ‘å komme i mål med det’, ved ‘slutten av en termin’, og så har vi løst denne oppgaven. Det er en kultur vi må jobbe med hele tiden. Og en del av den norske modellen, som dere har understreket betydningen av, det er at vi tåler ærlige tilbakemeldinger, og det er en ressurs for oss.

Jeg får også tilbakemeldinger fra en del som sier; si hva som forventes av oss, hvis den ene eller andre situasjonen i dette krisespekteret oppstår. Den situasjonen aller øverst i krisespekteret, en krigssituasjon, er selvfølgelig den mest alvorlige, men det er verdt å minne om at det vi møter løpende er jo noe lenger ned i krisespekteret, og det kan handle om data, det kan være kraft, strøm, det kan være ekstremvær, og alt dette er vi en del av i totalberedskapen.

Og jeg sier det på denne måten; vi skal forsøke å formulere forventninger, men min erfaring i disse tre-fire årene hvor vi har jobbet intenst med dette, er egentlig å gå tilbake til det grunnleggende. Hvis oppgaven er styrke beredskapen; hva trenger vi så å gjøre i min bedrift, i min næring, i min region, om det skjer noe. Det er en veldig viktig side av dette, for de vet best de som sitter med oppgavene og erfaringene.

Så jobber vi med den maritime strategien og det handler om å få alle tannhjulene til å gripe inn i hverandre på best mulig måte. Det er et prioritert arbeid i regjeringen. Og det vi har hørt i dag er nyttige innspill til det. – Både innen planverk, bemanning, maritim strategi.

Vi nevnte NATOs planer; å gjøre dem kjente og se betydningen for den sivile delen. Der tror jeg også at det gjøres veldig mye bra. Når vi styrker våre budsjetter så er det altså én dimensjon vi skal styrke med 3,5 % til forsvar og så 1,5 % til det som bygger opp under forsvar – men så er det veldig mye mer i samfunnet som bygger opp under forsvar. – Men det å klare å oversette NATOs planer, slik at de gir mening for andre sektorer, er viktig. Og her må vi ta inn det forhold at Sverige og Finland peker på den norske kystlinjen som viktig for deres forsvar. Jeg var sammen med de nordiske statsministrene i går. Nå hører alle de fem landene under den samme kommandoen i Norfolk i Virginia i USA. Det er viktig.

Så var vi inne på betydningen av havretten – også for beredskapen. Vi følger dette nøye i våre havområder. Og igjen – som vi snakket om på nordisk statsministermøte i går og i møte med våre danske kolleger og statsministeren på Grønland – så er det viktig å gå tilbake til det vi jobbet med i 2005, da vi startet opp med Nordområdestrategien. Da var det viktig å minne verden om at folkerett og havrett og lover og regler gjelder i Arktis. Mange at dere kan smile og si at ‘selvfølgelig’ – men sånn var det ikke der ute – for det var mange som sa at dette var et slags ‘rettsløst område’ som man kunne definere på egen hånd. Dette har blitt mye bedre, men jeg viser ofte til en erklæring fra 2008 i Ilulissat, hvor alle de arktiske statene slo fast at havretten gjelder. Vi ser jo nå med de amerikanske utspillene mot Grønland hvor viktig det er å holde fast ved det.

Helt til slutt vil jeg si at totalberedskapen har en viktig dimensjon i det å øve. Og Forsvaret er jo satt opp slik, operativt, at man øver hele tiden; alle som har erfaring fra Forsvaret vet jo at vi øvde og øvde, men det viktige nå er å øve også i alle andre sektorer. Vi øver nå i regjeringen, på en annen måte enn vi har gjort før; og det er en type øvelse som – ja, man kan si at vi må puste litt ut etter å ha hatt disse øvelsene. Men derfor sier jeg også til bedriftene, organisasjonene, Røde Kors, Folkehjelpen; øv og øv og gjerne sammen, på tvers, med de dere til vanlig jobber med.

Så, dette har vært veldig nyttig for oss, med nyttige tilbakemeldinger, og jeg gjentar dette – at det som ikke ble sagt, kan formuleres skriftlig og sendes til oss, så skal vi se på det videre. Riktig god helg – og så sees vi snart!