Statsministerens presentasjon av Regjeringens plan for Norge 2025-2029

Er sjekket mot framføringen (transkribert). Lysark ble også vist.

Velkommen, alle sammen, til pressekonferanse på en mandag morgen.

Stortingsvalget 8. september ga Arbeiderpartiet fornyet tillit – og Arbeiderpartiregjeringen fortsetter.

Denne høsten har fem partier – for første gang – kommet til enighet om statsbudsjettet, et budsjett som vedtas i disse dager.

Nå ser vi fremover.

Denne dagen handler det ikke å snakke om hva vi har fått til – det handler om hva vi skal gjøre videre – og hvordan vi skal organisere arbeidet vårt videre.

I dag legger jeg frem Arbeiderpartiregjeringens viktigste politiske prioriteringer for denne stortingsperioden.

Vi samler våre prioriteringer i det vi har kalt Regjeringens plan for Norge. Det er en kort tekst, tilgjengelig og presenterer prioriteringene våre for arbeidet videre.

Dette er ikke en tradisjonell regjeringsplattform. Flere av dere har fulgt slike plattformer tidligere og vil se at dette er noe annet.

Dette er starten på det jeg vil kalle en ny måte å organisere regjeringens arbeid på.

Og før vi åpner for å snakke om planen, så vil jeg gi dere to grunner til at vi forandrer på noe så grunnleggende som arbeidsmåten i regjeringen og departementene.

Dette bygger selvfølgelig på erfaringer fra fire år i regjering – og det bildet vi står i, nasjonalt og internasjonalt, nå framover.

Politikk er å prioritere

For det første – et sitat vi politikere ofte bruker: Som Olof Palme sa det – «Politikk er å ville».

Det er sant. Og som bildet her viser, så har det ikke manglet vilje hver gang en regjering har kommet sammen om en ny regjeringsplattform; det har ofte vært et resultat av lange forhandlinger:

• Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandlet frem Hurdalsplattformen, ble vi enige om rundt 900 enkelttiltak for de neste fire årene, under overskriften «Vi vil».
• De borgerlige – gjennom åtte år – landet på nesten 3000 enkelttiltak i sine tre regjeringsplattformer.
• Den rødgrønne regjeringen før det, Stoltenberg II, hadde rundt 1100 enkelttiltak i Soria Moria-plattformene.

Og la meg si det sånn – det er ikke noe galt med det – for det ligger mye politikk og store ambisjoner i dette. Til sammen har norske regjeringer, de siste 20 årene, lagt opp til om lag 5000 tiltak, mål og ambisjoner gjennom punktene i regjeringsplattformene alene.

Med så mye vilje – som jo er bra – kan vi allikevel se konturene av et annet problem: At vi ikke prioriterer godt nok mellom gode formål og intensjoner.

For la meg understreke i dag:

For selv om politikk er å ville, så mener jeg at politikk – i virkeligheten, det er min erfaring, det er å prioritere.

Så dette er den første grunnen.

Verden skifter raskt

Og for det andre:

Jeg tror norske regjeringer generelt er gode på å gjennomføre politikken de går til valg på – blant annet fordi vi har byråkrati og embetsverk som jobber for regjeringen, som fungerer, uavhengig av regjeringens politiske farge. Vi har et stort fokus på lojalitet og gjennomføring.

Og vi gjennomførte det aller meste av Hurdalsplattformen.

Men la meg trekke fram én lærdom fra de siste fire årene – som virkelig står fram:

Vår første regjeringsperiode ble i stor grad formet av alt som hendte etter at Hurdalsplattformen var skrevet. Den baserte seg jo på stortingsperioden før, programmene våre, valget. – Men knapt blekket var tørt, så begynte

• Rentene å stige, allerede i september 2021 – og fortsatte oppover – 13-14 ganger.
• Strømprisene skjøt i været – og traff både hjem og industri. Gassprisene i Europa slo inn strømprisene her hjemme.
• Pandemien slo tilbake.
• Og så, en februarmorgen i 2022, våknet Europa til Russlands fullskala krig.

Og på en måte er resten – som det heter – historie, men det er veldig mye nåtid.

Og poenget mitt er: Når verden skifter så raskt, så må vi også finne en måte å jobbe på der politikken kan skifte gir.

Større prosjekter og færre enkelttiltak

Derfor fornyer vi nå måten regjeringen og departementene arbeider på:

For det første: Nå blir det flere større prosjekter og færre enkelttiltak.

Vi har i denne plattformen, som jeg skal komme inn på, fem hovedområder, og så har vi under hvert område fem-seks prosjekter.

Regjeringen er ansvarlig for hovedområdene – men hvert prosjekt har én statsråd som ansvarlig. Og hvert prosjekt kan omfatte arbeid på flere departementers område. Men vi skal ha et klart ansvar og klart mål for hvordan vi jobber.

Regjeringens plan for Norge har 10 prosent av størrelsen til en vanlig regjeringsplattform.

Vi forlater de omfattende katalogene med hundrevis av punkter som fordeles på sektordepartementene. Folk lever ikke sine liv i ‘siloer’. Veldig lite politikk hører strengt tatt hjemme i én silo. Derfor må staten, regjeringen, bli bedre til å komme seg opp av siloer og sektorer. Det tror jeg blir enklere også når vi, tidlig i 2026, flytter sammen igjen i regjeringskvartalet. Der blir det kort distanse mellom departementene, bedre kommunikasjon.

Og som dere vil se av prosjektene: De handler ikke om å legge frem flest mulig strategier, handlingsplaner og stortingsmeldinger.

De henvender seg til folk for å skape trygghet og muligheter i livene deres. Og disse satsningene kommer vi med nå.

Planen kan justeres

For det andre:

Regjeringens plan for Norge låses ikke for fire år av gangen, slik som vanlige regjeringsplattformer.

Prosjektene ligger i utgangspunktet fast over flere år. Men hvert år vil starte med at regjeringen vurderer status på gjennomføring av planen og behovene i landet vårt.

For jeg sier igjen: Det som er viktigst i folks liv, skal være det viktigste i vår politikk. – Det viktigste som bedriftene erfarer, det viktigste som vi erfarer nå vi går på jobb.

Derfor har vi nå en plan der vi holder på retningen over år, men kan justere veien mot mål underveis.

Trygghet for fremtiden – fem trygghetsområder

For det tredje:

Planen er utviklet med utgangspunkt i Arbeiderpartiets budskap om «trygghet for fremtiden», løftene vi gikk til valg på – og partiprogrammet. Det skal vi selvfølgelig ha med oss hver dag i politikken.

Vi kommer til å rapportere på status én gang i året, slik at det er lett å se om et løfte er gjennomført, hva er status og hva som gjenstår.

Her er den: Regjeringens plan for Norge.

Broene i landskapet (fra «Atlanterhavsveien», Nordmøre) minner oss om at politikk kan bygge forbindelser; forbindelser mellom sektorer, mellom mål, mellom politiske partier. Vi er en mindretallsregjering. Vi skal ha gjennomslag for vårt partiprogram i Stortinget – og det er vi oss veldig bevisst.

Og vi skal skape trygghet og muligheter for folk. Som forener de viktigste målene i landet vårt.

Dette er en plan for styrket konkurransekraft og en bedre offentlig sektor i Norge; en forlengelse av å skape og dele. Vi tar begge på alvor og gjør dette veldig konkret i prosjektene våre.

La meg nå presentere de fem trygghetsområdene i planen – og på plansjene vil dere også se navnet på de ulike prosjektene vi setter i gang.

Dette er også tilgjengelig for dere som følger sendingen og nå på regjeringen.no.

Trygghet for økonomien

Det første området i planen er trygghet for økonomien og det har fem prosjekter.

Vi går inn i 2026 der norsk økonomi står sterkt. Sammenligner vi oss med andre land, så har vi et veldig godt utgangspunkt. Men vi går inn i en tid som krever mer av oss:

Vi skal sikre at vendepunktet som kom – med økende kjøpekraft, lavere rente og flere i jobb – faktisk blir til varig trygghet for folk. Det er vårt mål. Folk skal oppleve at de får bedre råd.

Det krever fortsatt trygg økonomisk styring og ansvarlig pengebruk fra regjering og storting.

Det krever rettferdig fordeling.

Og det krever at vi går målrettet inn med tiltak der behovene er størst, som med Norgesprisen på strøm. – Over en million nordmenn har nå den – og det gir stabilitet i en viktig del av familieøkonomien. Dere vil se av prosjektene veldig klart hvilke tiltak vi skal i gang med i 2026.

Med denne planen fryser vi barnehageprisen og vi sier at den skal være på dagens eller et lavere nivå gjennom fire år. Det er et løfte vi gir. – Også dette er viktig for hverdagsøkonomien for veldig mange familier.

Bolig er et annet område som betyr mye for folks økonomi. Vi er i gang med et prosjekt på dette området: 

Det starter med et ambisiøst mål om å ha 130 000 nye boliger ferdig eller igangsatt innen 2030.

Flere i jobb

Allerede neste år vil vi jobbe med å forenkle regelverket, så byggekostnadene blir lavere og det blir mulig å bygge raskere.

Så har vi et annet viktig mål – under økonomi, og som kanskje er temperaturen på hvordan økonomien går, nemlig at folk er i arbeid. Vi er på god vei mot å få 150 000 flere i jobb innen 2030.

I dag vil jeg si: Kanskje er 150 000 ikke nok og vi må skjerpe ambisjonene ytterligere. For uansett hvor jeg reiser i landet, i offentlig og privat sektor, så er knapphet på arbeidskraft det som møter oss. Knapphet på arbeidskraft vil vokse som utfordring for hvert år som går nå.

Uansett betyr det at vi trenger en sterkere arbeidslinje i Norge: Flere i jobb, færre på trygd.

La meg ta ett eksempel: I dag står altfor mange innvandrere utenfor arbeidslivet. Ett stort prosjekt i planen går på bedre integrering.

Vi kommer til å stille tydeligere krav og forventninger til de som kommer gjennom innvandring og skal i jobb.

Neste år vil vi innføre en integreringserklæring for nyankomne og styrke arbeidsinsentivene for de som kommer. Og vi vil styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll som holder igjen for arbeid.

Fornye offentlig sektor

Så skal vi fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Det er et av de største prosjektene i planen – og viktig for både folk og bedrifter. Og for konkurransekraften til næringslivet vårt – på flere områder.

Vi starter med denne Regjeringens plan for Norge – en ny måte å jobbe på. Dette er starten.

Vi skal jobbe med å fjerne unødvendig byråkrati. Og fjerne tidstyver.

Vi skal ha en mer tillitsbasert styring og ledelse av offentlig sektor. Der har vi kommet et godt stykke med tillitsreform, men vi har mer arbeid å gjøre for å begrense detaljstyringen.

Mer handlingsrom lokalt – ved kommunene og ved den enkelte arbeidsplass.

Allerede i begynnelsen av januar kommer Kommunekommisjonen – med konkrete forslag til å endre arbeidsdelingen mellom staten og kommunene.

Dette prosjektet betyr også at offentlig sektor skal møte folk med et enklere språk og digitale tjenester, kortere linjer.

Vi må få opp tempoet i saker som er viktige for folk – enten det gjelder utbygging, boliger, kraftledninger, nett eller ventetider, som i helsetjenesten og NAV.

Eller rett og slett å svare innbyggere som henvender seg – raskere og bedre.

Så skal vi ha en offentlig sektor som får mer ut av hver krone. Vi skal satse betydelig på digitalisering, mer kunstig intelligens, og mer velferd igjen for pengene.

Min holdning, politisk, er: Vi – som er en tilhenger av offentlig sektor og det fellesansvaret for ligger i det – skal også være de mest kritiske til hvordan pengene og ressursene brukes.

Vi er ikke her for å forsvare systemene. Vi skal forbedre og utvikle dem.

Oppsummert, på dette første området: Folk skal få bedre råd, flere skal i arbeid, færre på trygd, og offentlig sektor skal fornyes og forbedres.

Trygghet for arbeids- og næringslivet

Så, til det andre trygghetsområdet: trygghet for arbeids- og næringslivet – der vi har satt opp seks prosjekter, med flere statsråder involvert.

Norsk næringsliv står sterkt – som jeg sa – i møter med en ny tid.

Konkurransen skjerpes. Handelshindre vokser. Det er mangel på arbeidskraft og rett kompetanse truer vekstevnen i økonomien.

Samtidig skal bedriftene gjennom store omstillinger i klima, energi, teknologi, kunstig intelligens.

Dette gjør at vi må styrke fundamentet for norsk verdiskaping.

Derfor lanserer vi et nytt, stort prosjekt for å styrke norsk konkurransekraft – med flere satsingsområder.

Det begynner med kraftsystemet. Mer nett, mer kraft, mer enøk. Vi skal utvikle et mer effektivt kraftsystem, bygge ut nett raskere og modernisere regelverket. Det er vi i gang med, men det trenger enda sterkere trykk.

Det fortsetter med transport-infrastrukturen. Vi skal ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må. Det er gjennomgangstonen i Den nasjonale transportplanen.

Og så handler konkurransekraftprosjektet om kompetanse:

Bedriftene trenger tilgang til fagfolk, ingeniører og høy kompetanse i hele landet.

Vi kommer til å prioritere studieplasser der behovene er størst.

Og vi vil jobbe målrettet for å kommersialisere flere av de fremragende forskningsresultatene som kommer i norsk forskning og utvikling.

Konkrete resultater fra dette prosjektet vil i 2026 blant annet være at regelverksbyrden for næringslivet reduseres.

Det skal bidra til lavere administrative kostnader for næringslivet. Og det skal gi raskere utbygging av samfunnskritiske prosjekter.

Omstillingskommisjon

I samarbeid med de andre rød-grønne partiene, setter vi også ned en omstillingskommisjon. Det fikk dere med dere i enigheten om budsjettet. Det skal gjøre Norge i stand til å møte omstillingen og gi oss et veikart for tiden etter at aktiviteten på sokkelen gradvis går ned.

Og vi setter ned en skattekommisjon som skal legge grunnlaget for en skattereform for fremtiden – med stabile, konkurransedyktige rammer.

Så her er mye i endring, og vi skal være en god kraft til å bidra til de endringene.

Men noen grunnpilarer ligger fast – som at Arbeiderpartiet er garantisten for EØS-avtalen, regelstyrt handel – og for at norske bedrifter fortsatt skal ha adgang til Europa på like konkurransevilkår som sine konkurrenter.

Igjen er utgangspunktet godt, men det er utfordringer som vi må møte med full kraft og i nært samarbeid med nærings- og arbeidslivet.

Det blir et veldig viktig prosjekt.

Fast ligger også klimamålene våre – 2030, 2035 og omstillinger innen teknologi – et annet viktig prosjekt. Norge skal kutte utslipp og skape jobber samtidig.

Derfor legger vi i 2026 frem en plan for hvordan vi når Paris-målet for 2035 – med en offensiv klimapolitikk som skal bidra til å bygge nye arbeidsplasser i hele landet.

Den norske modellen

Trygghet for næringslivet forutsetter trygghet i arbeidslivet. Og det er ikke noe vi oppnår en gang for alle. Vi har gjort mye i forrige periode. Der var Hurdal-plattformen sterk. Vi hadde en 100-dagers plan som gjorde mye allerede i starten. Men vi skal fortsette å sørge for at vi har et arbeidsliv hvor det er trygghet for jobb og trygghet på jobb.

I 2026 vil vi særlig se på rettighetene til arbeidstakere som jobber for digitale plattformer. Det er mye i spill.

Vi skal styrke den norske modellen – med høy organisasjonsgrad, sterke parter, hele og faste stillinger, trygt og godt arbeidsmiljø.

Og et klart løfte: Fagforeningsfradraget skal økes til 10 000 kroner i perioden. – Det er en viktig investering for i høy organisering.

Så, oppsummert: Vi fornyer næringspolitikken vår. Vi står fast ved klimamålene og vi tar sats mot nye omstillinger. Og vi avvikler ikke – men utvikler det vi vet er konkurransefortrinn for Norge, som EØS-avtalen og et velorganisert arbeidsliv.

Trygghet for barn og unge

Så – til det tredje trygghetsområdet: trygghet for barn og unge – med fem prosjekter:

Hvert enkelt barn i Norge skal bli møtt av voksne som ser dem, en skole som utfordrer dem og et fellesskap som løfter dem.

Det er i barns liv vi bygger grunnmuren for Norges fremtid. Jeg tror alle generasjoner er enige om det. – Enten du er foreldre eller besteforeldre, så er barn og unge i dag en gruppe vi skal ta stor oppmerksomhet om. – Som en hundreåring jeg møtte i starten av valgkampen som sa: Hun vokste opp på 1930-tallet, men lurte på om ikke ungdommene hadde flere bekymringer i dag enn det hun hadde. Det sier sitt.

Skolen

Men det er utviklingstrekk som vi ikke kan overse: fallende skoleresultater. Det har skjedd over de siste 10 årene.

Over 100 000 unge som står utenfor arbeid og utdanning.

Og, legg merke til dette; selv om kriminaliteten blant unge går ned, er den mer alvorlig enn før.

Alt dette gjør at vi må styrke innsatsen – og samle innsatsen og snu utviklingen på mange områder.

Og dette er et område som mer enn noe understreker betydningen av prosjekt. For hvis vi tar forebygging av kriminalitet, så er det ikke ett departement som har det ansvaret. Det er flere. Og derfor er det så viktig at vi nå får til dette samordnede fokuset, at vi styrker innsatsen og samler innsatsen.

«Leseløftet» blir et nasjonalt prosjekt for bedre lesing, mindre skjerm, mer konsentrasjon og flere bøker i klasserommene.

Og vårt mål er at vi igjen skal bli blant de beste i verden innen lesing. Vi har vært det før. Og nå bygger vi en ny lesekultur i Norge.

Det må skje i skolen – men det må også skje hos foreldre og besteforeldre, som er med og tar ansvar når de møter de unge.

Og så går vi nå gjennom hvilke fag elevene har, hvor mye de har av hvert fag, og når i skoleløpet de har de ulike fagene. Her har vi en modig utdanningsminister som går inn og setter disse spørsmålene på dagsordenen – og vi har ikke tenkt å bare la dem stå der. De må også føre til endring, der det er nødvendig.

Målet er mer og bedre læring.

Skjermbruk

Vi skal gi barn og unge en trygg digital oppvekst:

Det betyr at vårt mål er en aldersgrense på 15 år på sosiale medier – med aldersverifisering – at vi kan sjekke at alderen er riktig.

Vi har kommet med nasjonale råd for skjermbruk – og vi kommer med en ny lov om digitale tjenester som stiller krav til teknologiselskapene.

Og så skal vi også styrke alternativet til skjerm – også på fritiden – med mer kultur, idrett og frivillighet.

Dette er en veldig viktig del av forebygging. For dette er rommene hvor tilhørighet, samarbeid og selvtillit skapes – og ikke minst veldig viktig for integrering.

Med denne planen gir vi full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Det er et teknisk begrep – men veldig viktig for at organisasjonene har økonomi til å ha tilbud.

Og vi starter arbeidet med en ny idrettsmelding, den første på mange år.

Vi skal gjennomføre et ungdomsløft – i samarbeid med arbeidslivet. 150 000 flere i jobb, og vårt mål er 30 000 flere unge i jobb innen 2030:

Alle under 30 som står utenfor arbeidslivet, skal få tilbud om jobberfaring, oppfølging eller utdanning – og tett oppfølging.

Og vi skal bekjempe barne- og ungdomskriminalitet – det hører hjemme her.

Med tydeligere rammer og nære fellesskap, tett på folk, og med stor vekt på forebygging.

Og samtidig: raskere reaksjoner, hurtigspor i flere domstoler og strengere straffer for våpenbæring.

Det er vi i gang med – og det skal gjennomføres; dette med å få domstolen til å reagere raskere det er et arbeids som må gå videre nå, måned for måned.

Oppsummert: Vi skal gi hvert eneste barn og unge et fundament av trygghet og muligheter, der skolen utfordrer, fellesskapet støtter, og der livet utenfor skjermer og digital press gir rom for vekst og tilhørighet.

Trygghet for helsen

Trygghet for helsen er vårt fjerde område – med fire store prosjekter. Her bygger vi videre på et arbeid som er godt i gang.

Det grunnleggende er at folk skal være trygge på at helsetjenesten er der når vi trenger den, og at vi får rask og god behandling i hele landet. – Det er en stor ambisjon.

Regjeringen, sammen med arbeidslivets parter og helseforetakene, har allerede oppnådd viktige resultater:

Fastlegekrisen er på vei til å bli løst. Titusener av nordmenn får nå fastlege, etter ikke å ha hatt det.

Ventetidene er tilbake på nivåene før pandemien – og går riktig vei.

Og dette legger grunnlaget for at vi kan gi noen nye løft:

I årene fremover vil vi modernisere og digitalisere fastlegetjenesten – slik at den gir rask helsehjelp når vi trenger det.

Flere tilgjengelige fastleger skal ikke bety flere sykemeldinger. Vår ambisjon er å få ned antall sykmeldinger, få flere graderte sykemeldinger – og få de som er syke raskere tilbake jobb. Det er et arbeid som pågår og blir en viktig satsning i 2026.

Det kan vi oppnå på flere måter – blant annet ved kortere ventetider til behandling.

Vi setter et ambisiøst mål for behandling på sykehus:

Ventetidene skal reduseres hvert eneste år frem til 2029.

Så gjør vi et annet grep: I denne planen forsterker vi fritt sykehusvalg. Fritt sykehusvalg – som har eksistert i 25 år.

Og vi ser på mulighetene for å inngå nasjonale rammeavtaler med private aktører, ideelle aktører, slik at den samlede kapasiteten utnyttes bedre. Det er en del av den norske modellen. Vi skal ta det videre.

Vi skal ha moderne sykehus i Norge – blant de aller beste i verden.

Vi setter i gang fem nye sykehusutbygginger.

Og vi legger til rette for et taktskifte i investeringer i kunstig intelligens, teknologi og medisinteknisk utstyr.

Vi skal gjennomføre et «eldreløft» der flere kan bo hjemme lenger. Vi vil innføre tilskudd, som vi sa i valgkampen, slik at eldre får økonomisk støtte til boligtilpasninger hjemme i boligen, slik at de kan bo hjemme trygt.

Og, som vi lovet i valgkampen: Vi setter nå i gang arbeidet med å realisere en høreapparatgaranti. – Raskere oppfølgning, raskere levering av høreapparat til de som trenger det.

Helsereform

Og så er vi i gang med noe som jeg tillegger stor vekt, nemlig en helsereform.

Der har vi et utvalg i gang for å se sammenhengen i helsevesenet fra A til Å; mellom det kommunale, innom kanskje det frivillige eller private, og det statlige i sykehusene. – Bryte ned siloene og sørge for et tettere samarbeid mellom fastleger, sykehus og kommunale tjenester.

Vi ser eksempler på det. Jeg besøkte nylig Nittedal i Akershus, hvor de nå får mye bedre oppfølgning av pasienter fordi de kommunale og sykehusansatte samordner og jobber veldig tett. – Helt i tråd med det vi ønsker mer av. Så, vi venter ikke på dette helsereformutvalget som Gunnar Bovim nå er i gang med å lede.

Vi utvikler, gradvis, en utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten.

Vi inngår avtaler med KS om det vi kaller «prosjekt X», som er lokale utprøvinger, hvor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samarbeider tettere og på nye måter om å gi helsetjenester.

Og i løpet av neste år skal «Helsepersonellplan 2040» komme med tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Det er en oppfølgning av Helsepersonellkommisjonen.

Så, oppsummert; dette er en ambisiøs plan, hvor hovedoverskriften er folkehelse og forebygging. Det er helsevesenets bidrag til at vi kan leve liv som gjør at vi slipper behandling, at vi beholder helsen. Vi skal jobbe bedre på tvers av samfunnet vårt.

Kriminalitet

Og så, til slutt: Rammen for alt vi gjør ligger i område fem: trygghet for landet.

Det handler om innsats mot kriminalitet. Det handler om sikkerhet, sikkerhetspolitikk, motstandskraft og kontroll ved grensene.

Dette er et stort tema, så la meg gjøre dette som en oppsummering, ganske kort:

Vi står overfor en økende trussel fra organiserte kriminelle nettverk i alle politidistrikter. Det er grenseoverskridende.

Politiets evne til å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet skal styrkes med denne planen.

I 2026 forsterker vi innsatsen mot gjengkriminalitet.

Vi vil øke kontrollen med grensene.

Politiet får nye verktøy for å kunne ta bakmennene.

Samtidig legger vi frem forslag om strengere regler for bortvisning og utvisning av utlendinger som begår kriminalitet i Norge.

Innvandringspolitikken skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig.

Det krever at vi også kan ta grep underveis. Vi kan ikke ta imot flere enn vi har kapasitet til å integrere. Derfor vil vi styrke arbeidet med å gjennomføre retur og skjerpe vilkårene for familieinnvandring. Regjeringen vil samarbeide med europeiske land for å finne løsninger som sikrer mer bærekraftig innvandring.

Sikkerhetspolitisk

Så står vi i en sikkerhetspolitisk tid med mer urolige og farlige situasjoner. Der kjenner dere til at vi har fått en nasjonal sikkerhetsstrategi som ser sammenhengen mellom forsvar, motstandskraft og økonomisk sikkerhet.

Vi styrker Forsvaret betydelig i alle grener.

Vi skal oppfylle våre NATO-forpliktelser – med mål om å bruke minst 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet innen 2035.

Og i 2026 tar vi nye, konkrete steg for å oppfylle dette målet, med investeringer i personell, materiell og beredskap.

Men så er vi opptatt av å si og vise at motstandskraft og forsvaret av Norge handler om mer enn fly og fregatter. Motstandsdyktighet i Norge – et sterkere totalforsvar – er et eget hovedprosjekt i denne planen. Og det krever virkelig samordning på tvers av mange sektorer.

Sikkerheten til Norge og våre allierte er uløselig knyttet til situasjonen i Ukraina. Og den opptar oss daglig, på døgnbasis. – Særlig nå i denne tiden, i denne uken før jul. Og den preger også min dag i dag, som vil bli avsluttet med møter i Berlin om Ukraina.

Regjeringen står fast i støtten til Ukraina, både politisk, økonomisk og militært.

Vi står akkurat nå, som sagt, foran viktige avgjørelser. Og jeg vil være tydelig på at vi skal støtte Ukraina og videreføre støtten for å bidra til en varig og rettferdig fred i Europa, i nært samarbeid med våre allierte.

Så, oppsummert; et trygt og stabilt Norge, med sterkere politi, bedre kontroll ved grensene og et forsvar som er rustet for framtiden. Og vi skal gjennomføre den første nasjonale sikkerhetsstrategien, som vi la fram 8. mai i år.

Oppsummering

Helt avslutningsvis: Nå er det rett før jul. Vi har lagt frem denne planen og jeg ser frem til å redegjøre i Stortinget for den. Jeg har bedt Stortinget om muligheten til det, og det skjer når vi kommer over nyttår.

Dette er en plan som jeg tror er både gjenkjennelig og ny. Her ligger løftene vi gikk til valg på – og som allerede er godt omtalt. For eksempel «Leseløftet» – mer lesing, mindre skjermbruk.

Og denne planen er også svar på de store oppgavene vi står overfor:

Styrke Forsvaret, beredskapen, bygge ut helsetjenesten, og gi løfte om å mobilisere mer arbeidskraft; flere i jobb, færre på trygd.

Samtidig mener jeg dette er en plan for fornyelse.

Og da vil jeg avslutte med å nevne spesielt to prosjekter som kommer til å oppta oss:

En plan som fornyer næringspolitikken, med et nytt stort prosjekt for økt konkurransekraft. Det trenger vi i den verdenen vi lever i.  

Og en plan for å fornye offentlig sektor; bedre offentlig pengebruk, mer effektive måter å løse oppgavene på, mer moderne tjenester.

Så dette, gode venner, er vår vei fremover; en vei som kombinerer det kjente med det nødvendige, og som legger grunnlaget for trygghet og muligheter i hele Norge.

Tusen takk for oppmerksomheten.