Statsministerens presentasjon av Regjeringens plan for Norge 2025-2029

Sjekkes mot framføringen (bilder ble også vist, se videoopptaket)

God morgen – og velkommen til pressekonferanse!

Stortingsvalget 8. september ga Arbeiderpartiet fornyet tillit – og Arbeiderparti-regjeringen fortsetter.

Denne høsten har fem partier – for første gang – kommet til enighet om statsbudsjettet, et budsjett som vedtas i disse dager.

Nå ser vi fremover:

Denne dagen handler det ikke om hva vi har fått til – det handler om hva vi skal gjøre videre.

I dag legger jeg frem Arbeiderparti-regjeringens viktigste politiske prioriteringer for denne stortingsperioden.

Vi samler våre prioriteringer i det vi har kalt «Regjeringens plan for Norge».

For dette er ikke en tradisjonell regjeringsplattform.

Dette er starten på en ny måte å styre landet på.

Og før vi åpner opp planen: la meg å gi dere to grunner til at vi forandrer på noe så grunnleggende som arbeidsmåten i regjeringen og departementene.

 

For det første:

Som Olof Palme så fint sa: «Politikk er å ville».

Det er sant. Og som bildet her viser, så har det ikke manglet vilje hver gang en regjering har kommet sammen om en ny regjeringsplattform:

• Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandlet frem Hurdalsplattformen, ble vi enige om rundt 900 enkelttiltak for de neste fire årene.
• De borgerlige – gjennom åtte år – landet på nesten 3000 enkelttiltak i sine tre regjeringsplattformer.
• Den rødgrønne regjeringen før det, hadde rundt 1100 enkelttiltak i Soria Moria-plattformene.

Til sammen har norske regjeringer, de siste 20 årene, lagt opp til om lag 5000 tiltak, mål og ambisjoner gjennom punktene i regjeringsplattformene alene.

Med så mye vilje, kan vi etter hvert få et annet problem: At vi ikke prioriterer godt nok mellom gode formål og intensjoner.

For la meg understreke i dag:

Politikk er å ville.

Men politikk er i virkeligheten – dag for dag – å prioritere.

 

For det andre:

Jeg tror norske regjeringer generelt er gode på å gjennomføre politikken de går til valg på – blant annet fordi vi har byråkrati og embetsverk som fungerer, uavhengig av regjeringens politiske farge.

Vi gjennomførte det meste av Hurdalsplattformen. Men la meg trekke fram en lærdom fra de siste fire årene.

Vår første regjeringsperiode ble i stor grad formet av alt som kom etter at Hurdalsplattformen var skrevet:

• Rentene begynte å stige, allerede i september 2021 – og fortsatte oppover.
• Strømprisene skjøt i været – og traff både hjem og industri.
• Pandemien slo tilbake.
• Og så, en februarmorgen, våknet Europa til Russlands fullskala krig mot Ukraina.

Resten er – som det heter – historie.

Og poenget mitt er:

Når verden skifter så raskt som vi har sett, må politikken også kunne skifte gir.

 

Derfor fornyer vi nå måten regjeringen og departementene arbeider på.

For det første:

Nå blir det større prosjekter – og færre enkelttiltak

Regjeringens plan for Norge har 10 prosent av størrelsen til en vanlig regjeringsplattform.

Vi forlater de omfattende katalogene med hundrevis av punkter som fordeles på sektordepartementene.

I stedet går vi over til noen større utviklingsprosjekter, som skal gjennomføres på tvers av departementene.

Folk lever ikke livene sine i siloer – og derfor må staten bli enda bedre til å komme seg opp av siloer og sektorer.

Det blir lettere å jobbe på tvers – nå som de fleste departementene igjen samles i regjeringskvartalet.

Og som dere vil se av prosjektene: De handler ikke om å legge frem flest mulig strategier, handlingsplaner og stortingsmeldinger.

De henvender seg til folk – for å skape trygghet og muligheter i livene deres.

For det andre:

Regjeringens plan for Norge låses ikke for fire år av gangen, slik som vanlige regjeringsplattformer.

Prosjektene ligger i utgangspunktet fast over flere år. – Men hvert år vil starte med at regjeringen vurderer status på gjennomføring av planen – og behovene i landet vårt.

For jeg sier igjen: Det som er viktigst i folks liv skal være det viktigste i vår politikk.

Derfor har vi nå en plan der vi holder på retningen over år, men kan justere veien mot mål underveis.

For det tredje:

Planen er utviklet med utgangspunkt i Arbeiderpartiets budskap om «trygghet for fremtiden», løftene vi gikk til valg på – og partiprogrammet.

Vi kommer til å rapportere på status én gang i året, slik at det er lett å se om et løfte er gjennomført – eller om det gjenstår.

 

Her er den: Regjeringens plan for Norge.

Broene i landskapet minner oss om hvordan politikk kan bygge forbindelser:

Forbindelser mellom sektorer, mellom mål, mellom politiske partier.

Forbindelser som skaper trygghet og muligheter.

Og som forener de viktigste målene i landet vårt.

Dette er en plan for styrket konkurransekraft og en bedre offentlig sektor i Norge.

Og la meg nå presentere de fem trygghetsområdene i planen – og på plansjene vil dere også se navnet på de ulike prosjektene vi setter i gang.

Dette er også tilgjengelig nå på regjeringen.no.

 

Trygghet for økonomien

Det første området i planen er trygghet for økonomien – og det har fem prosjekter.

Norsk økonomi står sterkt, men vi går inn i en tid som krever mer av oss:

Vi skal sikre at vendepunktet som kom – med økende kjøpekraft, lavere rente og flere i jobb – faktisk blir til varig trygghet for folk.

Vårt mål er klart: Folk skal få bedre råd.

Det krever fortsatt trygg økonomisk styring og ansvarlig pengebruk.

Det krever rettferdig fordeling.

Og det krever at vi går målrettet inn med tiltak der behovene er størst, som med Norgesprisen på strøm.

Med denne planen fryser vi barnehageprisen – og vi sier at den skal være på dagens eller et lavere nivå gjennom fire år. Det er vårt løfte.

Bolig er et annet område som betyr mye for folks økonomi. Vi er i gang med et prosjekt: 

Det starter med et ambisiøst mål om å ha 130 000 nye boliger ferdig eller igangsatt innen 2030.

Allerede neste år vil vi forenkle regelverket, så byggekostnadene blir lavere – og det blir mulig å bygge raskere.

Så har vi et annet viktig mål, som vi allerede er på god vei mot: 150 000 flere i jobb innen 2030.

I dag vil jeg si: Det kan hende at 150 000 ikke er nok – og at vi må skjerpe ambisjonene ytterligere.

For knapphet på arbeidskraft vil vokse som utfordring for hvert år som går nå.

Uansett betyr det at vi trenger en sterkere arbeidslinje i Norge: Flere i jobb, færre på trygd.

La meg ta ett eksempel: I dag står altfor mange innvandrere utenfor arbeidslivet. Ett stort prosjekt i planen går på bedre integrering.

Vi kommer til å stille tydeligere krav og forventninger til innvandrere.

Neste år vil vi innføre en integreringserklæring for nyankomne. Vi vil styrke arbeidsinsentivene for nyankomne. Og vi vil styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll.

Så skal vi fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. – Det er et av de største prosjektene i planen.

Vi starter med denne Regjeringens plan for Norge – en ny måte å styre landet på.

Men det er altså bare starten:

For vi skal fjerne unødvendig byråkrati. Og fjerne tidstyver.

Vi skal ha en mer tillitsbasert styring og ledelse av offentlig sektor, mindre detaljstyring.

Mer handlingsrom lokalt – ved kommunene og ved den enkelte arbeidsplass.

Allerede i begynnelsen av januar kommer Kommunekommisjonen – med konkrete forslag til å endre arbeidsdelingen mellom staten og kommunene.

Dette prosjektet betyr også at offentlig sektor skal møte folk med et enklere språk og digitale tjenester.

Vi må få opp tempoet i saker som er viktige for innbyggerne – enten det gjelder utbygging eller ventetider, som i helsetjenesten og NAV.

Eller rett og slett å svare innbyggere som henvender seg – raskere.

Så skal vi ha en offentlig sektor som får mer ut av hver krone – mer digitalisering, mer kunstig intelligens, og mer velferd igjen for pengene.

Min holdning er: Vi – som er de fremste forsvarerne av offentlig sektor – skal også være de mest kritiske til hvordan penger og ressurser brukes.

Vi er ikke her for å forsvare systemene – men for å utvikle dem.

Oppsummert: Folk skal få bedre råd, flere skal i arbeid – og færre på trygd, og offentlig sektor skal fornyes og forbedres.

 

Trygghet for arbeids- og næringslivet

Så, til det andre trygghetsområdet: trygghet for arbeids- og næringslivet – med seks prosjekter.

Norsk næringsliv står sterkt, men møter en ny tid:

Konkurransen skjerpes.

Handelshindre vokser.

Det er mangel på arbeidskraft og rett kompetanse truer vekstevnen.

Samtidig skal bedriftene gjennom store omstillinger i klima, energi og teknologi.

Dette gjør at vi må styrke fundamentet for norsk verdiskaping.

Derfor lanserer vi et nytt stort prosjekt for å styrke norsk konkurransekraft – med flere satsingsområder.

Det begynner med kraftsystemet: Vi skal utvikle et mer effektivt kraftsystem, bygge ut nett raskere og modernisere regelverket.

Det fortsetter med transport-infrastrukturen: Vi skal ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må.

Og så handler konkurransekraftprosjektet om kompetanse:

Bedriftene trenger tilgang til fagfolk, ingeniører og høy kompetanse i hele landet.

Vi kommer til å prioritere studieplasser der behovene er størst.

Og vi vil jobbe målrettet for å kommersialisere flere forskningsresultater.

Konkrete resultater fra dette prosjektet vil i 2026 blant annet være at regelverksbyrden for næringslivet reduseres.

Det skal gi lavere administrative kostnader for næringslivet. Og det skal gi raskere utbygging av samfunnskritiske prosjekter.

I samarbeid med de andre rødgrønne partiene, setter vi ned en omstillingskommisjon.

Den skal gi Norge et veikart for tiden etter at aktiviteten på sokkelen gradvis går ned.

Og vi setter ned en skattekommisjon som skal legge grunnlaget for en skattereform for fremtiden – med stabile, konkurransedyktige rammer.

Mye er i endring. Men noen grunnpilarer ligger fast:

Som at Arbeiderpartiet er garantisten for EØS-avtalen og regelstyrt handel

– og for at norske bedrifter fortsatt skal ha adgang til Europa på like konkurransevilkår som sine konkurrenter.

Det vil bli et viktig prosjekt.

Fast ligger også klimamålene – et annet prosjekt:

Norge skal kutte utslipp og skape jobber samtidig.

Derfor legger vi i 2026 frem en plan for hvordan vi når Paris-målet for 2035 – med en offensiv klimapolitikk, som bygger nye arbeidsplasser i hele landet.

Trygghet for næringslivet forutsetter trygghet i arbeidslivet. – Det er ikke noe vi oppnår en gang for alle.

I 2026 vil vi særlig se på rettighetene til arbeidstakere som jobber for digitale plattformer.

Vi skal styrke den norske modellen: høy organisasjonsgrad, sterke parter, hele og faste stillinger, trygt godt arbeidsmiljø.

Og et klart løfte: Fagforeningsfradraget skal økes til 10 000 kroner i perioden.

Oppsummert: Vi fornyer næringspolitikken vår. Vi står fast ved klimamålene – og vi tar sats mot nye omstillinger.

Og vi avvikler ikke – men utvikler det vi vet er konkurransefortrinn for Norge: som EØS-avtalen og et velorganisert arbeidsliv.

 

Trygghet for barn og unge

Så til det tredje trygghetsområdet: trygghet for barn og unge – med fem prosjekter.

Hvert enkelt barn i Norge skal bli møtt av voksne som ser dem, en skole som utfordrer dem og et fellesskap som løfter dem.

Det er i barns liv bygger vi grunnmuren for Norges fremtid.

Men det er utviklingstrekk som vi ikke kan overse: fallende skoleresultater.

Over 100 000 unge som står utenfor arbeid og utdanning.

Og selv om kriminaliteten blant unge går ned, er den mer alvorlig enn før.

Alt dette gjør at vi må styrke innsatsen – og samle innsatsen.

Vi skal snu utviklingen i skolen:

«Leseløftet» blir et nasjonalt prosjekt for bedre lesing, mindre skjerm, mer konsentrasjon og flere bøker i klasserommene.

Norge skal igjen være blant verdens beste innen lesing. – Og vi skal bygge en ny lesekultur i Norge.

Så går vi nå gjennom hvilke fag elevene har, hvor mye de har av hvert fag, og når i skoleløpet de har de ulike fagene.

Målet er mer og bedre læring.

Vi skal gi barn og unge en trygg digital oppvekst:

Det betyr at vårt mål er en aldersgrense på 15 år på sosiale medier og aldersverifisering.

Vi har kommet med nasjonale råd for skjermbruk – og kommer med en ny lov om digitale tjenester, som stiller krav til teknologigigantene.

Vi skal styrke alternativet til skjerm også på fritiden med mer kultur, idrett og frivillighet:

For dette er rommene hvor tilhørighet, samarbeid og selvtillit skapes.

Med denne planen gir vi full momskompensasjon til frivillige organisasjoner – og vi starter arbeidet med en ny idrettsmelding.

Vi skal gjennomføre et ungdomsløft i samarbeid med arbeidslivet:

Målet er 30 000 flere unge i jobb innen 2030.

Alle under 30 som står utenfor, skal få et tilbud om jobberfaring, oppfølging eller utdanning – og tett oppfølging.

Og vi skal bekjempe barne- og ungdomskriminalitet:

Med tydelige rammer og nære fellesskap.

Det betyr raskere reaksjoner, hurtigspor i flere domstoler og strengere straffer for våpenbæring.

Oppsummert: Vi skal gi hvert eneste barn og unge et fundament av trygghet og muligheter, der skolen utfordrer, fellesskapet støtter, og der livet utenfor skjermer og digital press gir rom for vekst og tilhørighet.

 

Trygghet for helsa

Trygghet for helsa er vårt fjerde område – med fire store prosjekter.

Det grunnleggende er:

Folk skal være trygge på at helsehjelpen er der når vi trenger den, og at vi får rask og god behandling i hele landet.

Regjeringen, sammen med arbeidslivets parter og helseforetakene, har allerede oppnådd viktige resultater:

Fastlegekrisen er på vei til å bli løst.

Ventetidene er tilbake på nivåene før pandemien.

Dette legger et godt grunnlag for nye løft:

I årene fremover vil vi modernisere og digitalisere fastlegetjenesten – slik at den gir rask helsehjelp når vi trenger det.

Mer tilgjengelige fastleger skal ikke bety flere sykemeldinger:

Vår ambisjon er å få ned antall sykmeldinger, få flere graderte sykemeldinger – og få de som er syke raskere tilbake jobb.

Det kan vi oppnå på flere måter – blant annet ved kortere ventetider til behandling:

Vi setter et ambisiøst mål for behandling på sykehus:

Ventetidene skal reduseres hvert eneste år frem til 2029.

Med denne planen vil vi også forsterke «fritt sykehusvalg».

Og vi vil se på mulighetene for å inngå nasjonale rammeavtaler med private aktører, slik at den samlede kapasiteten utnyttes bedre.

Vi skal ha moderne sykehus i Norge:

Vi setter i gang fem nye sykehusutbygginger.

Og vi legger til rette for et taktskifte i investeringer i kunstig intelligens, teknologi og medisinteknisk utstyr i sykehusene.

For våre eldre, som blir stadig flere, skal vi gjennomføre et «eldreløft».

Flere skal kunne bo hjemme lenger: Vi vil innføre tilskudd, slik at eldre får økonomisk støtte til boligtilpasninger, slik at de kan bo hjemme lenger.

Og, som vi lovet i valgkampen: Vi setter nå i gang arbeidet med å realisere høreapparatgarantien.

Samtidig er vi i gang med en helsereform – og vi har satt ned et eget helsereformutvalg:

Målet er klart: Folk skal oppleve én helsetjeneste som henger sammen, fra A til Å – hele livet.

Vi skal bryte ned siloene og sørge for et tettere samarbeid mellom fastleger, sykehus og kommunale tjenester.

Og vi venter ikke på helsereformutvalget:

Vi er i gang med en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten.

Vi har inngått avtaler med KS om «prosjekt X», som er lokale utprøvinger, hvor kommune-helsetjenesten og spesialist-helsetjenesten samarbeider tettere og på nye måter om å gi innbyggere helsetjenester.

Og i løpet av neste år skal «Helsepersonellplan 2040» komme med tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse i helse- og omsorgstjenesten.

Oppsummert: Dette er en ambisiøs plan – vi skal sikre at helsehjelpen er der når vi trenger den – med rask behandling og støtte, så folk kan føle seg trygge.

 

Trygghet for landet

Rammen for alt vi gjør ligger i område fem: trygghet for landet.

Det handler om kriminalitet – og det handler om sikkerhetspolitikk, motstandskraft og kontroll ved grensene.

Vi står overfor en økende trussel fra organiserte kriminelle nettverk.

Og politiets evne til å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet styrkes med denne planen:

I 2026 forsterker vi innsatsen mot gjengkriminalitet.

Vi vil øke kontrollen med grensene.

Og politiet får nye verktøy for å kunne ta bakmennene.

Samtidig legger vi frem forslag om strengere regler for bortvisning og utvisning av utlendinger som begår kriminalitet i Norge.

Innvandringspolitikken skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig:

Vi kan ikke ta imot flere enn vi har kapasitet til å integrere.

Derfor vil vi styrke arbeidet med retur og skjerpe vilkårene for familieinnvandring.

Og, som vi hørte nylig: Regjeringen vil samarbeide med europeiske land for å finne løsninger som sikrer mer bærekraftig innvandring.

Så står vi i en sikkerhetspolitisk mer urolig og farligere situasjon:

Vi styrker nå Forsvaret betydelig, i alle grener.

Vi oppfyller våre Nato-forpliktelser, med et mål om å bruke minst 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet innen 2035.

I 2026 tar vi nye, konkrete steg for å oppfylle dette målet, med investeringer i personell, materiell og beredskap.

Men forsvaret av Norge handler om langt mer enn fly og fregatter: Derfor er et mer motstandsdyktig Norge – et sterkere totalforsvar – et eget hovedprosjekt i denne planen.

Sikkerheten til Norge og våre allierte er uløselig knyttet til situasjonen i Ukraina.

Regjeringen står fast i støtten til Ukraina, både politisk, økonomisk og militært.

Vi står akkurat nå i veldig viktige dager. Og jeg vil være helt tydelig på at vi støtter Ukraina: Vi vil videreføre støtten for å bidra til en varig og rettferdig fred i Europa, i nært samarbeid med våre allierte.

Oppsummert: Vi skal sikre et trygt og stabilt Norge, med sterkere politi, bedre kontroll ved grensene, og et forsvar som er rustet for framtiden. 

 

Jeg ser frem til å redegjøre i Stortinget for Regjeringens plan for Norge den 8. januar. Dette er en plan som både er gjenkjennelig og ny.

Her ligger løfter vi gikk til valg på i år – og som allerede er godt omtalt: For eksempel «Leseløftet» i skolen – mer lesing og mindre skjermbruk.

Regjeringens plan for Norge er også et svar på de store oppgavene vi står overfor i vår tid:

Vi styrker Forsvaret og beredskapen for å møte en usikker verden.

Vi bygger ut helsetjenesten for å kunne gi omsorg i møte med stadig flere eldre.

Og vi gjør alt vi kan for å mobilisere mer arbeidskraft. Flere i jobb, færre på trygd.

Samtidig er dette en plan for fornyelse.

Og la meg spesielt trekke frem to prosjekter:

Dette er en plan som fornyer næringspolitikken – med et nytt, stort prosjekt for økt konkurransekraft.

Og dette er en plan for å fornye offentlig sektor – bedre offentlig pengebruk, mer effektive måter å løse oppgavene på og mer moderne tjenester.

Dette er vår vei fremover – en vei som kombinerer det kjente med det nødvendige, og som legger grunnlaget for trygghet og muligheter i hele Norge.

Takk for oppmerksomheten.