Historisk arkiv

Statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solbergs redegjørelse om håndteringen av koronapandemien i Stortinget, 5. november 2020.

Innledning

President,

Siden helse- og omsorgsminister Bent Høie var her og redegjorde 13. oktober, har situasjonen endret seg dramatisk – både i Europa og her i Norge.

Mitt hovedbudskap i dag vil være at nordmenn de kommende ukene i størst mulig grad må holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker.

Bare på de tre siste ukene har vi fått mer enn 6000 flere smittede i Norge. Selv om langt færre syke ble testet i starten av pandemien, er det tankevekkende at dette utgjør nesten en tredel av alle som er bekreftet smittet siden mars.

Kurven blir brattere uke for uke. Den siste uken har vi registrert nesten like mange smittetilfeller som vi gjorde i hele september og vi våkner til stadig nye smitterekorder. Det reelle antallet smittede er enda høyere enn det vi fanger opp.

Folkehelseinstituttet regner med at 60 prosent av smittetilfellene ikke blir oppdaget. Det blir ikke igangsatt isolasjon, smitteoppsporing og karantene når smitten ikke oppdages. I tillegg er smittekilden ukjent for én av tre som tester positivt for covid-19.

Situasjonen er svært alvorlig. Fortsetter smitteutviklingen på samme måten, kan vi oppleve det samme som stadig flere land i Europa opplever. I Tsjekkia utgjør antall døde de to siste ukene over 20 per 100 000 innbyggere. I samme periode har over 1,5 prosent av befolkningen testet positivt for covid-19. Liknende smittetall ser vi i Belgia. Andre land kommer etter. Frykten er et helsevesen som kollapser.

Frankrikes president Macron uttalte nylig at viruset sprer seg med en fart som ikke engang den mest pessimistiske spådom kunne forutse. I Storbritannia er smittespredningen langt høyere enn det helsemyndighetenes la til grunn i sitt «worst case scenario».

I Norge er vi ikke i den fasen ennå. Men også vi kan være på vei dit. Også her sprer viruset seg raskere enn vi hadde forutsett.

Samtlige fylker har nå over 20 tilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager. For Norge som helhet er tallet 91,8.

Vi har ikke mistet kontroll med situasjonen. Men vi har mindre kontroll enn vi ønsker, og det går i gal retning.

Det er stadig mer krevende å finne smittekilden til stadig flere av de smittede. Det svekker kontrollen med smittespredningen.

Kommunene har fortsatt kontroll på arbeidet med testing, isolering, sporing og karantene. Det vi kaller for TISK. Men kapasiteten er under press, og i noen kommuner under sterkt press. Øker smitten videre, kan vi miste kontrollen.

I ytterste konsekvens kan også sykehusene bli overveldet av antallet pasienter som trenger behandling. Vi er ikke der nå. Men skjer det, så har vi mistet kontroll på situasjonen.

Utviklingen kan snus dersom vi setter inn sterkere tiltak for å begrense mobiliteten og redusere sosial kontakt mellom mennesker. Det betyr at folk i størst mulig grad nå må holde seg hjemme og ha minst mulig kontakt med andre enn sine nærmeste.

Alle fylker og nærmere 60 kommuner opplever at smitten øker. Akkurat nå er situasjonen særlig alvorlig i og rundt Oslo og Bergen. Også mange mindre kommuner opplever betydelige utbrudd. Tiltakene som er iverksatt har ikke vært tilstrekkelige til å stoppe smittespredningen.

Alle land i Europa innfører eller gjeninnfører nå strenge tiltak. Tendensen er at landene går fra lokale til nasjonale tiltak når lokale tiltak ikke strekker til og det er fare for at kapasiteten i helsetjenesten utfordres.

Vi må klare å begrense spredningen i byområder som Oslo, Drammen og Bergen, slå ned utbrudd vi ser i hele landet og begrense importsmitten vesentlig. Hvis vi ikke lykkes, er det stor sannsynlighet for at smitten kommer ut av kontroll.

Kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten

Smittesporing, testing og håndtering av utbrudd er helt avgjørende for å stanse og forhindre videre utbrudd. Vi vet at mange kommuner sliter med kapasiteten, særlig når det gjelder smittesporing. Samarbeid mellom kommuner, kreative løsninger for å sette inn ekstra personell med videre, klarer ikke i lengden å demme opp for kombinasjonen av mange utbrudd og mange smittede som igjen har mange nærkontakter.

Helsedirektoratets vurdering er at kommunenes kapasitet til å håndtere pandemien vil bryte sammen lenge før kapasiteten på intensivavdelingene i sykehusene.

Siden våren er kapasiteten til å behandle pasienter med covid-19 i sykehusene blitt styrket. Mer utstyr er anskaffet. Mer personell har trent. Bedre planer er lagt. Og vi har mer erfaring. Det er likevel ikke ønskelig at vi kommer i en situasjon hvor vi er tvunget til å ta i bruk den økte beredskapen.

Helsedirektoratet har beregnet at vi vil se en betydelig økning i antall pasienter som krever intensivbehandling de nærmeste ukene. 

I slutten av november kan vi risikere at mange covid-19-pasienter har behov for intensivbehandling. Hvis vi ikke sammen klarer å bryte trenden, vil reservekapasiteten for intensivbehandling være belagt innen et par måneder.

I en slik situasjon må helseforetakene omdisponere ressurser og redusere planlagt virksomhet. Stort belegg med covid-19-pasienter som trenger intensivbehandling, vil føre til mindre tilgjengelig intensivkapasitet for øvrig akutt helsehjelp. Siden april har sykehusene klart å ta igjen mye av undersøkelsene og behandlingene som ble utsatt gjennom vinteren. Med en slik økning vi nå ser, kan mange undersøkelser og behandlinger igjen bli utsatt.

Langsiktig strategi og beredskapsplan

7. mai fastsatte regjeringen en langsiktig strategi og plan for håndtering av koronapandemien og justering av tiltakene. Målet med strategien var å holde smittespredningen under kontroll. Strategien ble fulgt opp med en beredskapsplan for smitteverntiltak som kan iverksettes ved økt smittespredning.

Da vi gjennom våren reduserte tiltaksnivået, var vi tydelige på at tiltak rettet mot barn skulle fjernes først, deretter kom tiltak som rammet arbeidsliv og økonomiske interesser. Til slutt øvrige tiltak.

Denne prioriteringsrekkefølgen gjelder fremdeles. Det betyr at når vi nå strammer til, ønsker vi så langt som mulig å skjerme barn, unge og sårbare grupper.

Når vi skjerper tiltakene, er målet at sykdomsbyrden skal være lav, og at helse- og omsorgstjenesten kan håndtere antallet pasienter.

President,

I forrige uke besluttet regjeringen følgende endringer i tiltakene:

  • Skjerpet råd om ikke å ha mer enn fem gjester i private hjem.
  • Generelt råd om færre sosiale kontakter.
  • Grense på 50 personer for private sammenkomster på offentlig sted eller i leide eller lånte lokaler.
  • Krav om fastmonterte seter ved arrangementer utendørs hvor man kan ha tre ganger 200 deltakere.
  • Styrking av kommunenes kontroll og tilsyn, og økte ressurser til kommunene til dette arbeidet.
  • Krav om karantene for utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge fra land med særlig høyt smittenivå.
  • Krav om at utenlandske arbeidstakere i fritidskarantene skal være innkvartert i enerom.
  • Kommuner med høy smitte ble bedt om å vurdere ytterligere konkrete tiltak.

Det er for tidlig å vurdere effekten av disse tiltakene. I løpet av forrige uke økte imidlertid smitten enda mer enn det regjeringen fryktet da tiltakene ble utformet. Risikoen for å miste kontroll har økt. Det er derfor nødvendig med ytterligere skjerpelser. Regjeringen har derfor besluttet følgende nye endringer i tiltakene:

  • Vi har en anbefaling om at alle i de kommende ukene i størst mulig grad  holder seg hjemme og begrenser sosial kontakt med andre mennesker.
  • Kanskje den viktigste anbefalingen vi har. Fordi det gjør at kommunens smittesporing blir bedre. 
  • Unge og voksne som har vært i situasjoner der det har vært vanskelig å holde minst én meters avstand, bør holde minst to meter avstand ved besøk til personer i risikogruppene.
  • Grense på inntil 20 personer på private sammenkomster og 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter. Innendørs kan det fortsatt være inntil 200 personer på arrangementer der alle i publikum sitter i fastmonterte seter.
  • Unødvendige innenlandsreiser bør unngås. Arbeidsreiser som anses nødvendige og reiser til fritidseiendommer som kan gjennomføres uten kontakt med andre er unntatt.
  • Det innføres nasjonal skjenkestopp kl. 2400. Nye gjester kan ikke slippes inn etter kl 2200. Dette gjøres gjeldende fra midnatt natt til lørdag 7. november.
  • Utenlandske reisende til Norge som kommer fra røde land eller områder, må fremvise negativ covid 19-test før innreise til Norge. Testen må være tatt under 72 timer før innreisen. Dette iverksettes fra midnatt natt til mandag 9. november.
  • Personer som kommer uten fast bopel eller arbeids- eller oppdragsgiver i Norge, må oppholde seg på karantenehotell og teste seg i en periode på inntil ti dager. Perioden kan blir redusert når effekten av negative test før innreise og tester tatt i Norge blir vurdert nærmere. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede nærmere hvordan disse kravene kan innføres.
  • En rekke nye tiltak føyes til listen som skal vurderes av kommuner med høy smitte.
  • I tillegg gis Helsedirektoratet flere oppdrag, for blant annet å vurdere tiltak for å beskytte mennesker i risikogruppene og å skjerme sårbare grupper i samfunnet.

Tiltakene er målrettet mot de situasjonene hvor vi ser at smitten skjer. I tillegg vil jeg understreke det jeg innledet med.

De kommende ukene må alle i størst mulig grad holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker.

Jeg vil nå gå litt grundigere gjennom noen av de nye tiltakene.

Vi innfører tiltak for å begrense importsmitte – og endringer i karanteneregelverket

Smitte som kommer med personer som reiser over landegrensen inn i Norge utgjør en vesentlig belastning for kommunene, og har ført til flere store utbrudd.

De kontrollmekanismene og reglene vi har hatt for reisende til og fra Norge fungerte da smitten i Europa var på et lavere nivå. Økt smitte i de landene vi har mye kontakt med har gitt et behov for å stramme til.   

I forrige uke strammet vi som nevnt inn for arbeidsreisende. Regjeringen strammer nå ytterligere inn i innreiseregelverket.  

Kravet om attest på gjennomført test likner på systemet de har i Danmark. Men vi innfører det for alle reisende fra land som vi kategoriserer som røde. Hos oss kommer det i tillegg til kravet om karantene de ti første dagene i landet. Kravet skal ikke gjelde for nordmenn eller personer som er bosatt i Norge.

Det gis enkelte unntak fra kravet om negativ test, blant annet for personer som jevnlig ankommer Norge fra Sverige og Finland for å arbeide, og personell i kritiske samfunnsfunksjoner som er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.

Kravet om opphold på karantenehotell vil gjelde for alle som kommer hit uten å ha bopel i Norge, eller som ikke har en arbeids- eller oppdragsgiver i Norge som kan sørge for egnet oppholdssted. Dette er en innstramming som vil påvirke både turister, besøkende og arbeidsreisende. 

Regelendringen innebærer at en bestemor eller annen slektning fremdeles kan komme på besøk, men den første perioden i landet må bli på et hotell. Denne vurderingen bygger på at private hjem ikke er et egnet karantenested for gjester fra land med høye smittenivåer.  

Obligatorisk testing ved ankomst til Norge har vært diskutert. Det ville vært et svært ressurskrevende tiltak. Det er et spørsmål om tiltaket gir tilstrekkelig merverdi for å forsvare at knappe personellressurser brukes til dette nå. Obligatorisk testing vil potensielt kunne svekke TISK-arbeidet ved at ressursene flyttes over til testing ved grensestasjoner. Erfaring fra Island viser også at mange smittede kom inn i landet, på tross av testing ved ankomst, fordi testen bare gir et øyeblikksbilde. For arbeidsreisende som skal benytte unntak i covid-19-forskriften for å arbeide i karantenetiden, er det allerede krav om jevnlig testing som arbeids- eller oppdragsgiver er ansvarlig for å organisere og finansiere.

For å sikre etterlevelse av reglene om innreisekarantene er det viktig at alle reisende får tilpasset informasjon på respektive språk. Helsedirektoratet vil derfor sørge for at informasjonen som gis til reisende som ankommer Norge, er tilstrekkelig kjent og god.

Reduserer antall sosiale kontakter

Skal vi stoppe smitten og lette arbeidet med smittesporing, må vi nå redusere antallet mennesker vi møter. Det handler om å holde seg mest mulig hjemme, og begrense mobilitet og sosial kontakt.

Vi gjeninnfører også det nasjonale rådet om å unngå unødvendige reiser i Norge. Det gjelder også for arbeidsreiser som ikke anses som nødvendige. Reiser til fritidseiendommer som kan gjennomføres uten kontakt med andre, kan fremdeles gjennomføres.

Vi skjerper reglene for arrangementer

I forrige uke strammet vi inn grensene for arrangementer. Nå er det en grense på inntil 50 personer på private sammenkomster på offentlige steder og leide lokaler. For andre arrangementer innendørs, som for eksempel idrettskonkurranser og kulturarrangementer, er grensen i dag 200 personer.

Nå strammer vi altså ytterligere inn. Flere av smitteutbruddene er knyttet til større innendørs arrangementer, særlig private sammenkomster. Det bør fortsatt være strengere regulering av private sammenkomster, hvor omgangsformen gjerne er tettere enn andre arrangementer.

Vi setter derfor en grense på 20 personer for private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler. Vi innfører også en grense på maksimalt 50 personer på innendørs arrangementer hvor ikke alle sitter i fastmonterte seter. Det betyr for eksempel at man normalt kan være 50 til stede på seminarer, religiøse forsamlinger, seremonier ved bryllup og begravelser (benker er ikke fastmonterte seter) og idrettsarrangementer i hallidretter. Skal en samle mer enn 50 personer på slike arrangementer, må det være fastmonterte seter. Da er grensen for antall deltakere fortsatt 200.

Skjenkestopp ved midnatt i hele landet

Nasjonal skjenkestopp ved midnatt var regelen frem til 13. oktober. Tiltaket ble erstattet med oppfordring til kommunene om å vurdere behovet for lokale tiltak. Oslo og andre kommuner med høyt smittetrykk har innført lokal skjenkebegrensninger.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler nå å gjeninnføre nasjonal skjenkestopp ved midnatt. Det er nødvendig i lys av den nye situasjonen med bekymringsfull vekst i smittepresset. Vi har flere eksempler på at samlinger av mennesker kombinert med alkohol, også på serveringssteder, har forårsaket flere større smittehendelser. Ansatte i serveringsbransjen er den yrkesgruppen hvor smitte oftest påvises, i tillegg til helsepersonell og taxisjåfører.

Noen hevder at tidlig skjenkestopp vil føre til flere private fester. Svaret på det er: Nå må det være slutt på festene for en periode. Vi er nødt til å redusere sosiale møteplasser, både hjemme og i utelivet. Tidlig skjenkestopp vil redusere tilgangen til alkohol og dermed steder hvor folk kan møtes i beruset tilstand. 

Vi innfører også en nasjonal regel som gjør at det ikke kan slippes inn nye gjester etter kl. 22.  Dermed blir det færre som går fra sted til sted sent på kvelden.

Politiet vil håndheve smittevernreglene

Smittesituasjonen i deler av landet er så alvorlig at politiet fremover vil være mer tydelig på konsekvenser av brudd på smittevernreglene. Politiet vil aktivt bruke de virkemidlene de har. Politiet vil nå også bruke mer ressurser på å følge med på smittevern. Likevel er det slik at alvorlig kriminalitet vil prioriteres. Politiet vil også håndheve brudd på regler om forsamlinger.

Vi forventer også at kommuner styrker tilsynet med smittevern.  I budsjettet for 2021 foreslår vi 321 millioner kroner til kommunene over rammetilskuddet til stillinger knyttet til kontroll med etterlevelsen av reglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere.

Forsterke tiltak for å hindre smitte i helseinstitusjoner

I alle land, også i Norge, er det i stor grad de eldste og de med kroniske sykdommer som er mest utsatt for alvorlige forløp. Utbrudd i sykehjem og andre helseinstitusjoner synes å spre seg raskt.  Med økende smittetall er det nødvendig å beskytte disse gruppene ved å sette inn ekstra tiltak. Tiltakene gjelder både pårørende og besøkende i form av adgangsbegrensning og tiltak rettet mot ansatte for å redusere risikoen for spredning.

Smitte i yngre aldersgrupper

Dessverre ser vi at smitten øker i de yngre aldersgruppene. Regjeringen prioriterte å skjerme barn og unge da vi åpnet opp samfunnet igjen. Det gjør vi fortsatt når vi strammer til. Et skjerpet farenivå tilsier likevel at det er nødvendig med tiltak også mot unge for å stanse smitten.

Regjeringen har etablert et trafikklyssystem for skoler og barnehager. Dette er innarbeidet i sektoren, og de fleste er nå på gult nivå. For å få kontroll med veksten i smitte må vi sikre at skolene etterlever gult tiltaksnivå. Det overordnete målet ved gult nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter, og at det holdes oversikt over disse.

I områder med førhøyet smitterisiko anbefaler vi nå at de videregående skolene går over til rødt nivå. Ungdomsskoler må forberede seg på å gå over til rødt nivå.

Vi vil også revidere veilederen for smittevern i kollektivtransporten, og foreta innskjerpinger. Dette er spesielt viktig i skolebussene, der de unge må oppleve at det er sammenheng mellom hva de møter på skolen og på skolebussen. Det må blant annet ses nærmere på om elevene kan starte skoledagen til ulike tider for å få ned presset.

Sårbare grupper skal ivaretas

Det viktigste vi gjør for å ta vare på sårbare grupper er arbeidet for å slå ned smittespredningen. Klarer vi å beholde kontrollen, kan barna fortsatt gå i barnehager og skolen, helsesykepleieren er der når det bankes på døren, bestemor på sykehjemmet kan få besøk og rusavhengige får behandling.

Men vi skal ikke glemme at smitteverntiltakene også har negative konsekvenser for sårbare grupper og kan bidra til mer ensomhet. Derfor har vi hele tiden gjennom pandemien jobbet med tiltak for å redusere de negative konsekvensene. Det spenner fra å prioritere å opprettholde behandlingstilbudet innen psykisk helse og rus når mye annet ble stengt eller utsatt, til midler gjennom stiftelsen til Dam for at frivillige skal kunne jobbe på nye måter, for å nå frem til ensomme og sårbare.

Risikoen for utenforskap og ensomhet er større når folk ikke kan møtes, og vi må vurdere gode tiltak som kan motvirke dette.

Regjeringen har nedsatt en egen arbeidsgruppe som følger med på tjenestetilbudet til barn og unge. Helse- og omsorgsministeren har gitt tydelige signaler og føringer om at personell ikke bør omdisponeres til arbeidet med testing og smittesporing. Dette er fortsatt viktig.

Regjeringen gir nå Helsedirektoratet i oppdrag å oppdatere alle relevante faglige råd til helse- og omsorgstjenesten. De skal utarbeide retningslinjer og veiledningsmateriell som sikrer forutsigbarhet, tilgang til og individuell planlegging av nødvendige tjenester for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende.

Regionale forsterkede tiltak

Det er nå nødvendig med strengere nasjonale tiltak, samtidig som vi fortsetter å anbefale kommunene å innføre forsterkede lokale tiltak der det er nødvendig. Det er også behov for å rydde og samordne tiltak i kommuner i samme region.

Smitteutviklingen er særlig bekymringsfull i byområdene rundt Oslo og Bergen. Smittespredningen er i ferd med å etablere seg regionalt på grunn av stor mobilitet fra disse byene til omkringliggende kommuner.

Helsedirektoratet vurderer at disse områdene nærmer seg scenario 2a i regjeringens beredskapsplan. Dette er begrunnet med at TISK-arbeidet er under press. Det innebærer at man har passert 1b hvor man har kontroll med klynger, og nå er i en situasjon med bare delvis kontroll.

I disse områdene trengs det nå kraftfulle tiltak for å komme tilbake til et lavere nivå. Omliggende kommuner må også handle nå, og ikke vente til smitten sprer seg. For det vil den gjøre.

Vi har lært mye siden koronapandemien for alvor kom over oss i mars. Basert på erfaringene vi har fått og utviklingen vi ser i Europa, taler alt for å sette inn tiltak så tidlig som mulig for å bremse og stoppe en eskalerende utvikling. Tiltakene skal målrettes mest mulig mot der smitten skjer. Samtidig som mobiliteten og den sosiale kontakten må begrenses generelt.  

I utbruddsområder med stort smittetrykk anbefaler regjeringen at kommunene vurderer konkrete tiltak for de neste 15–30 dagene. Disse tiltakene er nedfelt i et eget rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet til kommunene. Dersom smittesituasjonen er svært alvorlig, kan det blant annet være aktuelt med full stenging av treningssentre, idrettshaller, svømmehaller, museer, biblioteker, arrangementssteder uten fastmonterte seter og andre offentlige steder der mange møtes innendørs.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet mener at det i kommuner med stort smittetrykk kan være nødvendig å stoppe kamper, cuper og stevner for barn og unge i idretter med nærkontakt, og stanse breddeidrett med nærkontakt for voksne. Også det vil redusere den samlede mobiliteten og redusere smittefaren. I disse områdene anbefaler vi nå to meters avstand ved innendørs fysisk aktivitet.

Videre utvikling

President,

Vi håper at tiltakene som regjeringen fastsatte forrige uke, og de ytterligere tiltakene jeg har nevnt nå, til sammen kan slå ned spredningen av viruset. og at vi dermed kan beholde kontrollen.

I tillegg kommer de skjerpede tiltakene som vedtas lokalt der det er utbrudd.

Vi vil vite mer om effektene av tiltakene som er innført de kommende 14 dagene. Vi kan dessverre ikke utelukke at smitten finner nye veier og øker ytterligere. Både her hjemme og ute ser vi at situasjonen endrer seg brått. Flere land har forsøkt å stramme til, men har endt med å stenge ned.

Regjeringen, sammen med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, har derfor startet arbeidet med å forberede ytterligere innstramminger dersom det viser seg nødvendig for å unngå at vår helsetjeneste kollapser. Det meste av tiltakene vil da bli innført på nasjonalt nivå, for å unngå en nasjonal krisesituasjon.

Avslutning

President,

Rundt oss stenger land etter land ned.

Sykehusene fylles opp.

Flere mennesker dør.

Flere mister jobben.

Bedrifter går konkurs.

Uten at vi gjør noe, vil dette skje også her.

Vi er derfor nødt til å handle.

Jeg har derfor en innstendig oppfordring til det norske folk for de kommende ukene.

Vær i størst mulig grad hjemme. Gå gjerne en tur. Men begrens sosial kontakt med mennesker utenfor egen husstand så mye som mulig.

På den måten kan vi klare å holde skolene åpne for barna våre.

Og flest mulig i jobb.

Samtidig som vi ikke gir viruset mulighet til å spre seg fra menneske til menneske.

Jeg vet at dette betyr ulemper for mange.

Vi må avlyse mye vi gjerne skulle gjort.

Hverdagen blir mer tungvint for næringsdrivende.

Noen bedrifter vil oppleve at kundegrunnlaget blir borte enda en gang.

Men husk at vi gjør dette for hverandre.

For å unngå alvorlig sykdom og død blant mennesker i risikogruppene.

For å unngå tap av arbeidsplasser dersom vi mister kontroll og Norge må stenges ned igjen.

For å unngå at vi kommer tilbake til der vi var i mars.

Det vi alle skal gjøre de neste ukene frem mot jul, det gjør vi i solidaritet med hverandre.