Statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien

Statsminister Erna Solbergs redegjørelse om håndteringen av koronapandemien i Stortinget, 18. januar 2021.

1. Smittesituasjon

President,

Jeg vil takke for anledningen til å redegjøre for status og håndtering av utbruddet av koronavirus.

Som jeg skrev i brev til Stortingets presidentskap 27. oktober, ønsker regjeringen å holde Stortinget oppdatert om koronasituasjonen.

På den bakgrunn ba helse- og omsorgsministeren før jul om å få redegjøre for arbeidet med koronapandemien. Jeg har forstått at det også er ønske om en bredere orientering.

Etter min redegjørelse, vil helse- og omsorgsministeren orientere om arbeidet med vaksiner. 

Det er nå over ett år siden Kina rapporterte om funn av et nytt virus som skulle komme til å endre hverdagen til oss alle. Norge fikk raskt på plass diagnostikk som kunne påvise viruset, og det første tilfellet av covid-19 i Norge ble påvist 26. februar. Siden den dagen er det utført 3,1 millioner tester, 58 000 har fått påvist viruset, nesten 2300 har vært innlagt på sykehus og 517 er døde.

I Norge har vi klart å holde smittetallene lavere enn i svært mange andre land, men også vi har måttet stramme inn for å unngå at situasjonen kommer ut av kontroll. Vi har fortsatt kontroll over smitten, men vi har ingen garantier for at det fortsatt vil være slik. Situasjonen kan snu seg raskt.

Vaksineringen er i full gang, men vi vet ennå ikke i hvilken grad den beskytter mot videre smitte. Det vil uansett ta noe tid før mange nok er vaksinert til at det får stor betydning for spredningen.

I mange land beskrives den tredje smittebølgen som den verste hittil i pandemien. Samfunn stenges ned og sykehus fylles opp. I motsetning til i høst, stenges også skolene i mange land. Det som skjer ute, kan også skje her.

Hvor skjør smittesituasjonen kan være, ser vi stadig flere eksempler på.  Irland gikk i løpet av noen uker fra å ha en av de laveste smitteratene i Europa til å ligge høyest på statikken. Når økningen kommer, så kan den komme svært raskt.

Det så vi også i Trondheim. Tidlig i desember var det der et ønske om unntak fra de nasjonale smittevernstiltakene på grunn av lav smitte. Noen få uker senere måtte de stramme til med lokale tiltak. Trøndelag fylke hadde de siste to ukene av fjoråret høyest smitte i landet.

Dette understreker viktigheten av å handle raskt ved tegn til økt spredning. Det er lettere å slippe opp på strenge tiltak, enn det er å slå ned utbrudd som kommer ut av kontroll. Kommer smitten først ut av kontroll, må tiltakene være enda mer inngripende og vare enda lenger. Derfor er det viktig å handle raskt.

De muterte variantene av viruset gjør situasjonen enda mer sårbar. Muterte virus fra Storbritannia og Sør-Afrika har også funnet veien til Norge, og vi har sett andre mutasjoner i norske utbrudd.

Vi følger spredning av de mer smittsomme virusene nøye, både i Norge og i utlandet. Vi må hele tiden være forberedt på å innføre enda sterkere tiltak for å stanse smitten. Samtidig vil vi ikke ha mer inngripende tiltak enn nødvendig.

Håndtering av covid-19 er en krevende balanseøvelse, og vi må løpende gjøre avveiinger.  Vi må justere tiltak i lys av ny kunnskap, og være raske med å justere når det er nødvendig.

Vi har gjennom hele krisen forsøkt å finne en balanse mellom hva som er forholdsmessige inngrep i lys av smittesituasjonen og være føre var og handle raskt nok. Det er ingen enkel oppgave. Et tiltak kan være uforholdsmessig tidlig i uken fordi smittetallene er usikre, og forholdsmessig senere i uken fordi vi da med sikkerhet kan si at smitten går opp.

Det å finne riktig balanse og ikke innføre svært inngripende tiltak før det er grunnlag for det, kan også innebære at vi må handle raskt når vi først får råd om å skjerpe tiltakene. Handler vi for sent, vil resultatet bli enda mer inngripende og mer langvarige tiltak i neste runde. Regjeringen har derfor gjennom hele perioden vært tydelig på at innstramninger kan komme raskt.

Hvordan rådene kan endre seg raskt ble tydelig gjennom julen. Før jul vurderte Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet at det ikke var grunnlag for skjerpede tiltak i julen. Helsedirektoratet meldte 29. desember at det fortsatt ikke var behov for innstramminger, men at de ville gjøre en ny vurdering i begynnelsen av januar.

Men så – i løpet av de første døgnene i det nye året ble situasjonen mer ustabil og uforutsigbar. Det såkalte R-tallet ble da anslått til 1,3. Opp fra 0,8 i begynnelsen av desember og 1,0 rett før jul.  

Tidlig lørdag 2. januar meldte Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om bekymring for smittetallene og kom med råd om innstramminger samme kveld klokken 18.00. Regjeringen fulgte umiddelbart opp.

På en pressekonferanse søndag 3. januar ba jeg alle bli med på et krafttak for å unngå en ny smittebølge. Vi startet 2021 med å be befolkningen sette det sosiale livet på pause. Vi fryktet at det nye året skulle starte med en ny bølge.

Blant annet ble det innført nasjonal skjenkestopp, universiteter, høyskoler og fagskoler gikk over til digital undervisning, og videregående skoler og ungdomsskoler måtte gå over på rødt nivå. Vi anbefalte at folk unngikk unødvendige reiser både til utlandet og i Norge, og vi ba folk unngå alle private besøk og organiserte aktiviteter innendørs. Tiltak for studentene ble avklart raskt og kommunisert allerede lørdag.

Dette er strenge og inngripende tiltak, men de var dessverre nødvendige for å være trygg på at smitten ikke kom ut av kontroll, og for å hindre en dramatisk økning i sykehusinnleggelser – slik vi har sett flere steder i Europa.

Dessverre ble uroen vår bekreftet av smittetallene som kom i uke 1.  Den første uken i 2021 opplevde vi det høyeste antallet positive tester så langt i pandemien. R-tallet ble da beregnet til å ligge på 1,4.

I dag er jeg glad for å kunne si at folk over hele Norge ble med på krafttaket. Det er imponerende etter nesten et år med smittevernstiltak.

I Helsedirektoratets spørreundersøkelse om korona ser vi at mange satte det sosiale livet på pause. Folk oppgir at antall nærkontakter er lavere enn tidligere. Undersøkelsen viser også at befolkningen følger oppfordringen om å holde avstand.

Vi ser nå de første tegnene på at det vi gjorde i starten av januar har gitt resultater på smittespredningen, selv om det er for tidlig å evaluere den fulle effekten. Og tallene er fortsatt for høye og bekymringen rundt de muterte virusene har ikke blitt mindre. 

Regjeringen har derfor nå besluttet å videreføre et forhøyet nasjonalt tiltaksnivå. Samtidig gjør vi noen justeringer. Målet med disse er særlig å gjøre hverdagen for barn og unge litt mer normal.

Jeg understreker at dette er nasjonale tiltak. I kommuner med høy smitte, kan kommunen ha fastsatt strengere tiltak. Da er det de kommunale tiltakene som gjelder.

Det nasjonale tiltaksnivået for ungdomsskoler og videregående skoler nedjusteres fra rødt til gult nivå. Kommunene kan opprettholde rødt nivå ut uken dersom de har behov for å forberede overgangen. Kommuner med høyt smittepress bør imidlertid vurdere å beholde rødt nivå i ungdomsskoler og videregående skoler, og ved behov gå til rødt nivå også i barnehager og barneskoler. 

Før øvrig vil de nasjonale anbefalingene fra 20. januar være:

  • Barn og unge under 20 år kan trene og delta i fritidsaktiviteter som normalt, både ute og inne. De kan også unntas anbefalingen om 1 meters avstand når det er nødvendig for utøvelsen av aktiviteten. Ordinær treningsaktivitet internt i klubber, lag og foreninger kan derfor gjennomføres. Men kamper, cuper og stevner også for barn og unge må fortsatt utsettes.
  • For voksne videreføres anbefalingen om å ikke drive organisert aktivitet innendørs. Utendørs kan det trenes dersom det er mulig å holde god avstand.
  • Toppidretten anbefales å utsette alt seriespill i to uker. Norges Idrettsforbund bes om å koordinere dette med særforbundene.
  • Anbefalingen om digital undervisning ved universiteter, høgskoler og fagskoler justeres. Vi anbefaler bruk av digital undervisning der dette er mulig, at planlagte arrangementer bør være digitale, og at større forelesninger og sammenkomster unngås. Alle studenter i områder uten høy smitte bør sikres fysisk undervisning minst én gang i uken når det er mulig å gjennomføre i mindre grupper og i tråd med smittevernveilederne.
  • Arrangører anbefales å utsette kulturarrangementer, kurs, konferanser og tros- og livssynsseremonier som samler folk fra ulike kommuner. Dette omfatter både utendørs og innendørs arrangementer, men ikke begravelser. Dagens antallsbegrensninger videreføres, og vi ber folk innstendig om å respektere begrensninger som arrangøren informerer om når det gjennomføres arrangementer forbeholdt innbyggere i en enkelt kommune.
  • Anbefalingen om å unngå unødvendige reiser i inn- og utland videreføres. En reise til studiested eller en innenlands hyttetur med de du bor med vil fortsatt regnes som en nødvendig reise.
  • Vi anbefaler at alle i størst mulig grad fortsatt begrenser sosial kontakt. Det oppfordres til å møte andre utendørs, og ikke ha besøk av flere enn 5 gjester i tillegg til hustandsmedlemmer. Dersom alle gjestene kommer fra samme husstand kan man være flere, men man må likevel ikke være flere enn at man kan holde avstand
  • Vi endrer regelen for private sammenkomster utenfor eget hjem, som for eksempel en bursdag i leid lokale, slik at det blir mulig å være inntil 10 personer. Dersom arrangementet er utendørs, er grensen 20 personer.
  • Vi viderefører også det nasjonale skjenkeforbudet, men vil gjøre en ny vurdering av dette neste uke. 

I hovedsak viderefører vi tiltakene fra årsskiftet. Når regjeringen har valgt å lette litt på enkelte tiltak nasjonalt, har vi valgt å prioritere barn og unge. Det har vært en av våre viktigste prioriteringer gjennom hele pandemien. Et tiltak som av mange opplever som inngripende, er forbudet mot skjenking av alkohol. For mange innebærer det tapt omsetning og permitteringer. Andre mister en kjær møteplass.

I lys av den uoversiktlige smittesituasjonen, har vi valgt å forlenge dette tiltaket. Vi vet at ansatte i serveringsbransjen er sterkt overrepresentert når det gjelder koronasmitte. I rapporten fra en dansk ekspertgruppe som nylig ble lagt frem, vurderes det at barer er blant de stedene som har høyest virkning på smittespredningen.

Vi er alle nå lei av korona. Sammen ser vi likevel fortsatt ut til å være i stand til å slå ned smitte når det er nødvendig. Det er bra. For faren er ikke over. Vi må være forberedt på å innføre nye og strengere tiltak dersom det vil bli nødvendig.

Regjeringen har sendt på høring et tillegg til smittevernloven som regulerer portforbud. Ingen ønsker portforbud i Norge. Men hvis smitten kommer helt ut av kontroll, slik at liv og helse for mange mennesker blir alvorlig truet, kan det være det siste virkemiddelet vi har å gripe til. Vi ser at det har skjedd i flere land rundt oss. Regjeringen har derfor kommet til at nødvendige forberedelser bør være gjort, slik at portforbud kan innføres innenfor regulerte og forutsigbare rammer dersom det skulle bli nødvendig.

Men jeg må gjenta: Vi håper og tror at det ikke vil skje. Og vi arbeider hardt for å unngå det. Beredskap handler imidlertid om at vi også må være forberedt på situasjoner vi ikke ønsker å komme i.

Jeg kan forsikre om at alle tiltak som vurderes, avveies mot de uheldige konsekvensene som kan oppstå når tiltakene innføres. Tiltakene skal være mest mulig målrettede og effektive, og de negative konsekvensene færrest mulig.

Samtidig er det viktig å være tydelig på at alternativet til smittevernstiltak ikke er en normal hverdag. Alternativet er fulle sykehus, høye dødstall, frykt og mer alvorlige økonomiske konsekvenser. Erfaringer fra andre land viser at det krever svært mye å få ned smitten når den har etablert seg på et høyt nivå.

Vi vil derfor gjøre det som er nødvendig for å holde kontroll på smitten. Folk må forberede seg på å leve med ulike grader av smitte og smitteverntiltak frem mot sommeren, kanskje enda lengre. Samtidig skal ikke tiltakene være strengere enn de må være, og vi vil trappe ned så raskt og snart det er forsvarlig

President,

Regjeringen har under hele pandemien vært bekymret for importsmitte. Allerede fra midten av mars i fjor ble det innført karantene og innreiseforbud til Norge. Siden den gang er det blitt mange justeringer, både av hensyn til familier som ønsker å være sammen og folk som skal på jobb, men også for å holde importsmitten nede. 

Også når vi skal begrense hvor mange som kommer inn til landet vårt, må ulike hensyn veies mot hverandre. Det er krevende å finne den riktige balansen. De helsemessige effektene må veies mot de åpenbare negative konsekvensene som tiltakene medfører. For familier som ikke får møtt hverandre. For hoteller som står uten gjester. For offentlige og private virksomheter som ikke får tak i den arbeidskraften de er avhengig av.

Enten man liker det eller ei, så er vårt samfunn helt avhengig av arbeidskraft fra andre land. Vi er avhengige av å få varer inn i landet og kunne sende varer ut. Regjeringen har vært opptatt av å holde hjulene i gang. Det er også viktig for at vårt samfunn skal klare å stå i tiltakene helt til befolkningen er vaksinert.

Det har derfor hele tiden vært gjort avveiinger mellom fordeler og ulemper. Eksempelvis har vi holdt forsyningslinjene åpne. Sykehusene har fått tilgang på utenlandsk arbeidskraft som vanlig, slik at mennesker som blir syke kan få behandling, men med ekstra forsiktighet. Landbruket har fått benytte sesongarbeidskraft, slik at de har kunnet så og høste maten. Det samme med fiskeriene, slik at det vil være mulig å gjennomføre vinterfisket som mange distriktssamfunn er helt avhengige av for å opprettholde bosetting. Verftene langs kysten har fått benytte arbeidskraften de er vant til, slik at de kan levere på kontraktene de har inngått. Det samme gjelder andre bransjer. Mange arbeidsplasser ville gått tapt dersom vi skulle stengt grensene helt.

Regjeringen har hele tiden hatt regler for å begrense antallet som kommer. Det har også hele tiden vært regler for å oppdage smitte og for å unngå smitte. Disse reglene har endret seg med smittesituasjonen i Norge og i landene folk kommer fra.

I sommer var mange land  «grønne». Da var det liten risiko og reglene mindre strenge. Da smittesituasjonen endret seg i Europa i fjor høst, tok regjeringen grep, og vi har fortløpende innført nye tiltak for å unngå smitteimport og hindre smittespredning i Norge.

Den 31. oktober strammet vi inn reglene for arbeidsreisende.

Da jeg redegjorde for Stortinget 5. november i fjor, orienterte jeg om at regjeringen innførte en ordning med karantenehotell. Slike hoteller er nå etablert i alle fylker. Statsforvalterne har ansvar for å sikre at det til enhver tid er nok kapasitet i fylket.

Fra 9. november ble det innført krav om at reisende fra land med karanteneplikt må fremvise attest på negativ covid-19-test når de kommer til Norge.

Regjeringen tok også umiddelbare grep gjennom julen for å sikre at virusvarianten som var påvist i Storbritannia, i minst mulig grad skulle spre seg til Norge. Foreløpig ser det ikke ut til at mutasjonen har fått fotfeste i her. Fra andre land har vi sett at det er krevende å hindre viruset fra å etablere seg. Men det er viktig å vinne tid. Dersom vi vinner nok tid, vil vaksinering og forhåpentligvis også sommervarmen hjelpe oss.

Kommer vi oss frem til påske, vil trolig en stor andel av risikogruppene være vaksinert.

Trusselen fra de muterte virusene bidro til at regjeringen den 2. januar innførte plikt til å teste seg for covid-19 for alle innreisende til Norge. For å gi kommunene tid til å bygge testkapasitet, åpnet vi opp for at testen kunne gjøres senest ett døgn etter ankomst. Vi ba også de aktuelle grensekommunene om å bygge opp tilstrekkelig kapasitet så snart som mulig for å håndtere alle som kom inn i landet på de aktuelle grensepasseringene. Vi har også innført et innreiseregister. Det vil gjøre det lettere å følge opp og å kontrollere at karantene respekteres.

Fra og med i dag strammer vi ytterligere til regelen om test når en kommer til landet. Nå skal alle reisende testes på grensen. Unntaket er Svinesund der kommunen trenger noen flere dager for å bygge opp testkapasiteten. Der kan de fortsatt gi unntak, slik at de som har fast opphold i Norge kan slippe inn med plikt om å teste seg i løpet av 24 timer.

For å bistå kommunene har Helsedirektoratet fått i oppdrag å opprette et nasjonalt telefonsenter som skal følge opp reisende. De ansatte på senteret skal beherske flere språk ettersom noen innreisende ikke snakker skandinaviske språk eller engelsk.

Dette vil gjøre det lettere for kommunene å kontrollere om reisende har testet seg og gått i karantene og dermed lette arbeidsbyrden for kommunene.

Kommunene får dekket alle utgifter til testing og kontrollvirksomhet med om innreisende faktisk har tatt koronatest. De som ikke lar seg teste, risikerer bøter. Personer med falske attester på negativ covid-19-test kan bli bortvist og bøtelagt.

President,

Hvis vi sammenlikner Norge med resten av Europa, har vi gjennomgående vært blant landene med de aller strengeste reglene for innreise og karantene. På oversikter over hva slags tiltak befolkningen i ulike land ellers må leve med, ser vi at nordmenn har færre begrensninger i sin hverdag. Det mener jeg har vært en riktig prioritering.

De strenge innreisereglene vi nå har innført bidrar også til å avlaste kommunene. Men de representerer en betydelig ekstra belastning på de kommunene med grenseoverganger, flyplasser og havner, selv om staten tar alle kostnadene.

President,

Det har vært mye diskusjon om testing på grensene. Helsedirektoratets klare råd til regjeringen har inntil nylig vært å prioritere testkapasiteten til å slå ned lokale utbrudd i Norge. Det er også viktig å huske på at karantene, dersom den gjennomføres, er det eneste som gir sikkerhet for å unngå spredning. Erfaringene fra Island viser at om lag 25 prosent av de som var smittet, ikke ble fanget av opp av testen som ble gjennomført på grensen.

Det er hovedsakelig to grunner til at situasjonen nå er endret og at Helsedirektoratet nå anbefaler testing på grensen. Den ene grunnen er ønsket om å forsinke spredning av de mer smittsomme variantene av viruset så mye som mulig. Den andre grunnen er tilgangen på hurtigtester. De øker vår samlede testkapasitet. I tillegg gjør hurtigtestene det mulig at isolasjon kan påbegynnes umiddelbart ved positivt testresultat. Disse testene krever heller ikke laboratoriekapasitet.

Men jeg må igjen understreke at det viktigste er innreisekarantene og at denne gjennomføres i tråd med reglementet. Derfor har regjeringen også iverksatt en rekke tiltak for å følge opp dette.

Kommunene står en presset situasjon. De skal teste og spore opp smitte, de skal sikre at alle som tester positivt, isolerer seg, og de skal bidra til at nærkontakter til smittede varsles om dette, slik at de kan gå i karantene.

Kommunene har også oppgaven med å vaksinere sine innbyggere. Samtidig skal kommunene yte alle ordinære helse- og omsorgstjenester og verne tjenestene til sårbare grupper, blant annet sårbare barn og unge. Kommunene skal også drive kontroll om reglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere blir fulgt. Det er også en oppgave som må prioriteres.

Å lykkes med vaksineringen er den høyest prioriterte oppgaven framover. Kommunene må ha kapasitet og ressurser til den store vaksineringsjobben de har foran seg. Derfor må vi alle bidra til å hindre ressurskrevende utbrudd og redusere smitten i befolkningen.

I en presset situasjon vil jeg også oppfordre kommunene til å samarbeide og hjelpe hverandre. Statsforvalterne har en viktig rolle for å bidra til samarbeid mellom kommunene, blant annet om vaksineringen som nå er startet i hele landet.

De to siste månedene har antall sykehusinnleggelser og antall pasienter som får respiratorbehandling, ligget nokså stabilt, selv om vi har sett en moderat økning helt i det siste. Men vi vet at det kan snu fort. Heldigvis er vi nå bedre forberedt på en økning i alvorlig syke covid-19-pasienter enn vi var i fjor vår. Sykehusene følger utviklingen i smittetall nøye og kan tilpasse kapasiteten dersom pasientstrømmen skulle øke. Vi har god tilgang til smittevernutstyr og medisinsk-teknisk utstyr. Det er lagt planer for å møte en situasjon hvor vi raskt må mobilisere for en mye høyere intensivkapasitet. Og vi kan mer om sykdommen og blitt flinkere til å behandle pasientene. Men vi ønsker ikke å komme i en slik situasjon. Det ville innebære at annen planlagt behandling måtte utsettes for å kunne ta vare på covid-19-pasienter. Og vi klarer fortsatt ikke å redde alle som får et alvorlig sykdomsforløp.

Den økonomiske utviklingen

President,

Sammenlignet med andre land ligger Norge så langt an til å komme svært godt ut både når det gjelder helse og økonomi, slik blant andre OECD har vurdert det. Men også for oss er det store tap og situasjonen er skjør.

Vi ligger an til å få et fall i Fastlands-BNP for 2020 på rundt 3 prosent. Det er mindre enn de aller fleste land i verden. Nedgangen er om lag som anslått i Nasjonalbudsjettet, men mindre enn vi trodde i mai, da vi anslo et fall på 4-8 pst.

Det at fallet ikke har blitt større må blant annet ses i lys av at:

  • Vi har klart å holde kontroll på smitten.
  • Norske bedrifter har hatt tilgang på arbeidskraft og leveranser fra utlandet.
  • Kraftfulle økonomiske tiltak.

BNP-tallet viser helheten. Bak makrotallene skjuler det seg store forskjeller. Krisen har slått veldig ulikt ut i næringslivet. Tjenesteytende næringer som reiseliv, restauranter og transport utgjør 10 pst av norsk økonomi, og aktiviteten i disse næringene lå i november 25 pst. under nivået rett før pandemien slo inn. Disse næringene har en større del av sysselsettingen enn av BNP, med hver sjette norske arbeidsplass.

Samtidig har 90 pst av norsk økonomi uendret verdiskaping i november sammenliknet med februar i fjor. Denne relativt sett positive utviklingen for denne delen av næringslivet må bl.a. ses i lys av tiltakene som er iverksatt. De økonomiske tiltakspakkene virker, og gir lavere ledighet enn vi ellers ville hatt.

Det ser f.eks. ut til at de midlertidige skatteendringene for olje- og gassbransjen har hatt god effekt. Oljedirektoratets anslag nå tilsier et årlig investeringsnivå i årene fremover som gir et noe høyere aktivitetsnivå enn anslått før pandemien brøt ut. Dette gir arbeidsplasser på land, og bidrar til teknologiutvikling og kompetanse i leverandørindustrien. Bedrifter med høyt behov for utenlandsk arbeidskraft, som i bygg og anlegg og verftsnæringen, og dermed høye kostnader knyttet til karantene, har også fått ekstra støtte til slike kostnader.

Mange nyter godt av fast jobb og lav rente, og sparer penger gjennom færre muligheter til å bruke penger. Andre arbeidstakere er blitt permittert og opplever usikkerhet, utrygghet og svekket økonomi.

Oppmerksomheten har vært og må også fremover være på de som rammes hardest.

Jeg er særlig bekymret for langtidsledighet, for ungdom, ensomme og de med svak tilknytning til arbeidslivet. Også her har vi lagt frem målrettede tiltak. Vi har blant annet lagt frem en tiltakspakke på nesten 160 millioner kroner rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon. I budsjettforliket ble vi enige om 400 millioner kroner i øremerkede tilskudd til aktivitetstiltak og bekjempelse av ensomhet for eldre. Dette kommer i tillegg til økt satsing på inkludering, utdanning og tiltak rettet mot barn.   

Vi vil fortsatt ha et fokus på utsatte grupper, og jobber nå med nye tiltak for både langtidsledige og sårbare barn og unge.

For norsk økonomi vil 2021 sannsynligvis, og forhåpentligvis, bli et år med store forskjeller gjennom året. Starten av året er sterkt preget av koronapandemien. Arbeidsledigheten er høyere enn normalt, mye er stengt, og aktiviteten er lavere. Men det går klart bedre enn i fjor vår. Det skyldes at smitteverntiltakene er mindre inngripende og at bedrifter har lært hvordan de kan tilpasse kostnader og drift til situasjonen.  Norsk næringsliv drar også nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet.

I løpet av året regner vi med at vaksineprogrammet vil drive pandemien tilbake, og at vi kan vende tilbake til et tilnærmet normalt liv.

Regjeringens overordnede strategi for gjenåpning står derved fast. Vi vet at det viktigste bidraget til aktivitet, sysselsetting og vekst i tjenestenæringene er at de strenge tiltakene opphører. Da kan folk igjen reise, jobbe, gå ut på byen og leve mer som før. Derfor gjennomfører vi strenge tiltak i lys av smittesituasjonen, og gjennomfører et omfattende vaksineprogram.   

Vi vet at mange har spart mye mer enn vanlig under pandemien. Det gjør at mange har penger å bruke når pandemien er over, og det vil bidra til vekst i økonomien.

I flere prognoser anslås det nå at norsk økonomi vil vokse mer i 2021 enn bare for kort tid siden.

Fortsatt behov for økonomiske tiltak

Selv om vi nå forhåpentligvis ser enden på pandemien lenger frem, må vi fortsatt belage oss på å leve med ulike grader av smitte og smitteverntiltak frem mot sommeren. Og kanskje lengre. Usikkerhet om utviklingen fremover er fortsatt stor.

Jeg har også sagt at vi må forvente et økende antall konkurser. Paradoksalt nok var antallet konkurser lavere i fjor enn vanlig. Vi antar at summen av økonomiske tiltak, inkludert utsatte skatter og avgifter har bidratt til det, men vi må være forberedt på konkurstallet vil øke fremover.

Regjeringen har helt siden mars sagt at vi skal ha økonomiske tiltak så lenge vi har smitteverntiltak. Og vi har vist gjennom 2020 at vi følger opp med tiltak løpende etter hvert som situasjonen utvikler seg. I det ligger det en forutsigbarhet. Med enigheten med FrP om statsbudsjettet for 2021 vedtok Stortinget for bare få uker siden en rekke økonomiske tiltak i møtet med pandemien. De pengene settes nå i arbeid.   

Men vi har også sagt at de økonomiske tiltakene må tilpasses smittesituasjonen og hvilke smitteverntiltak vi har. Det gjelder fortsatt og på vei ut av krisen blir det kanskje enda viktigere.  

Regjeringen vil opprettholde kompensasjonsordningen og andre kompenserende tiltak så lenge det er riktig og nødvendig, men så snart det er muligheter for det, må den økonomiske politikken oppmuntre til aktivitet og omstilling. Det gjelder, både for bedrifter og enkeltpersoner. Også dette er en balansegang.

I mange tilfeller er det ikke "jo mer, jo bedre". Tiltak som kan være bekvemme på kort sikt, kan svekke økonomien på lengre sikt, slik mange økonomer pekte på allerede i en tidlig fase av pandemien. Om vi ukritisk bevilger for mye til for mange over for lang tid, vil det kunne svekke vekst, arbeidsplasser og omstilling på sikt.

Dette handler ikke primært om å spare penger for det offentlige. Men å skape grunnlaget for nye jobber, mer aktivitet og økt velferd. Og å hindre at de svakeste på arbeidsmarkedet faller utenfor. Regjeringens budskap om å skape mer og inkludere flere gjelder også her.

Det er et mål at flest mulig permitterte skal kunne komme tilbake i jobb. Men ikke alle bedrifter vil overleve, og derfor må den enkelte arbeidstaker vurdere hvordan man best skal møte fremtiden. Jo lenger man er uten jobb, desto vanskeligere er det å komme tilbake i arbeid.

Permitterte bør derfor å gripe nye jobbmuligheter når de oppstår. Det er også bakgrunnen for at regjeringen mener det er riktig å være varsom med å forlenge permitteringsordningen altfor langt frem i tid. Samtidig åpnet finansministeren i Stortinget allerede tidlig i desember for at regjeringen ville vurdere forlengelse av permitteringsordningen i lys av situasjonen. 

Jeg mener at vi med vår løpende håndtering, med de tiltakene som virker nå og de vi foreslår, gir næringslivet den forutsigbarhet det er mulig å gi. Noe av det som har preget pandemien er jo nettopp uforutsigbarhet. Men forutsigbarhet er ikke det samme som at tiltakene skal ligge fast, med samme innretning over lang tid, uavhengig av smittetiltakene.

Forutsigbarhet handler om at vi har økonomiske tiltak tilpasset smittesituasjonen. Sammenligner vi med landene rundt oss, har norsk næringsliv gode ordninger som har kommet raskt.

Bedriftene våre kan også fremover være trygge på at regjeringen vil gjøre det som trengs for at vi skal komme oss best mulig gjennom denne krisen. Jeg vil her også vise til godt samarbeid i Stortinget gjennom mange og ekstraordinære runder med økonomiske tiltak. Det blir viktig også gjennom 2021.

Å ta vare på bedriftene våre er viktig for at veksten i økonomien skal kunne ta seg raskt opp igjen når smitteverntiltak kan lempes på, slik at så mange som mulig har en jobb å gå til etter krisen.

Regjeringen fikk i desember tilslutning i Stortinget til å reetablere en bred kompensasjonsordning for næringslivet. Siden kl. 8 i dag har Brønnøysundregistrene mottatt søknader om kompensasjon. De aller fleste av de bedriftene som søker nå vil få pengene svært raskt. 

Vi har allerede offentliggjort at vi vil forlenge kompensasjonsordningen for næringslivet frem til og med april, og regjeringen er forberedt på å forlenge denne ordningen ytterligere hvis det blir nødvendig. Vi har også fremmet forslag om å forlenge permitteringsordningen og den midlertidige ordningen med forhøyet dagpengesats frem til sommeren.

Næringslivet omfattes også av en rekke andre ordninger, og regjeringen jobber med flere tiltak fremover. Disse vil bli lagt frem for Stortinget i en proposisjon 29. januar. Særlig viktig er tiltak som kan styrke konkurransekraften til bedriftene og kompetansen til den enkelte.

  • Innovasjonstilskudd stimulerer til at små og store vekstselskaper kan opprettholde forsknings- og innovasjonsaktiviteter gjennom pandemiperioden, til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer. Innovasjon Norge har fått økte rammer for innovasjonstilskudd, og etterspørselen etter slike midler har vært stor. Det er et godt tegn. Det vil skape grunnlag for lønnsom vekst på sikt, samtidig som viktig kompetanse holdes i arbeid. Regjeringen vil foreslå å styrke denne ordningen ytterligere.
  • Skjenkeforbud og smittevernregler har rammet serveringsnæringen særlig hardt. Med større omsetningsfall blir kompensasjonen fra staten større, fra 1. januar opp mot 80 pst av faste uunngåelige kostnader. Kommuner i områder med høy ledighet fikk som følge av vedtak i Stortinget like før jul 250 millioner kroner til å støtte særlig utsatte bedrifter.
  • Mange reiselivs- og serveringsbedrifter fikk støtte fra omstillingsordningen for reiselivet i fjor. Søknadsfristen for andre runde av omstillingsordningen gikk ut 8. januar, og ordningen er nå utvidet til også å gjelde eventbransjen. Regjeringen vil forsterke omstillingsordningen for reiselivet ytterligere, og det vil komme en egen utlysning for eventbransjen med underleverandører. 
  • Både flytrafikken og kollektivtrafikken er hardt rammet av pandemien og smittevernstiltakene, og etter enigheten om statsbudsjettet er det for 2021 bevilget to milliarder kroner til kjøp av flyruter. Fritaket for flypassasjeravgiften er forlenget ut 2021, mens lav moms på persontransport på 6 pst. ble forlenget til 1. juli.  Det er videre bevilget 650 mill. kroner ekstra for å opprettholde togtilbudet og 1,25 mrd kr til kollektivtransporten. Det er også inngått tilleggsavtaler med Havila og Hurtigruten, som blant annet innebærer at Hurtigruten vil seile 5 fremfor 2 skip frem til utgangen av mars. Regjeringen vil fremme forslag om midler til finansiering av Avinor, og følge opp tidligere vedtak om å vurdere tiltak for luftfarten fremover. Det er kjent at regjeringen også vurderer en henvendelse fra Norwegian om å bidra med kapital i den pågående restruktureringen av selskapet. Dersom Norwegian gjennom en restrukturering kan komme ut som et finansielt styrket og sunt drevet selskap, vil det være positivt for flytilbudet og konkurransen i norsk luftfart.
  • Regjeringen ser også at det er behov for nye økonomiske tiltak for studenter som har tapt inntekt. Vi vil komme tilbake til omfanget og innretningen på dette, men vi anser fortsatt Lånekassen som best egnet til å støtte studentene.
  • Smittevernstiltakene legger store begrensninger for kulturlivet, og for aktører som lever av å samle mennesker. I budsjettet for 2021 er det satt av over 2,25 mrd. kroner til hjelpeordninger for kultur, idrett og frivillig sektor. Vi skal ha et rikt og mangfoldig kulturliv, også når pandemien er over. Fredag i forrige uke ble det åpnet for søknader til tilskuddsordningen på 350 millioner kroner for store publikumsåpne arrangementer som har måttet avlyse eller nedskalere som følge av koronapandemien.

Etter hvert som smitteverntiltak fjernes og støtteordninger trappes ned, vil trolig mye av aktiviteten i økonomien komme tilbake, fordi mange igjen vil gå på kino, spise ute og dra på helgetur. Vi vil nye godt av at vi har holdt bedrifter flytende, og av at vi har stimulert til utdanning, omstilling og kompetansepåfyll.

Om det skulle være behov for ytterligere finanspolitiske stimuleringstiltak, må det vurderes etter at smitteverntiltak er fjernet. Når aktiviteten kommer tilbake til et mer normalt aktivitetsnivå må også oljepengebruken trappes ned, og erstattes av ny aktivitet i privat sektor.

Avslutning

President,

Mange så frem til 2021 med håp og forventning. Så langt har året for mange vært en skuffelse. Men vi skal ikke gi opp 2021. 

Det er lys i tunnelen. Vaksinasjonen er i gang. Men vi må holde ut.

Når regjeringen i dag viderefører strenge nasjonale tiltak i minst to uker til, er det med et annet bakteppe enn hva mange land rundt oss opplever.

Situasjonen globalt og i Europa er en advarsel om hva som kan skje, dersom vi ikke lykkes med å holde smitten nede.

Mine kolleger internasjonalt står i krevende dilemmaer med svært høy og økende smitte, en helsetjeneste som er på bristepunktet og skyhøye dødstall. Portforbud og svært inngripende tiltak blir forlenget i flere land. Med ryggen mot veggen minsker handlingsrommet. Vi ønsker ikke å komme dit.

Vi er nå ved begynnelsen på slutten av en lang og vond maraton. Vaksinasjonen er i gang. Men den siste distansen kan bli den tøffeste. Folk er slitne, nye varianter av viruset kan gi oss tøffe oppoverbakker, og smitten i samfunnet er fortsatt for høy.

Med felles innsats fremover kan vi få smitten ned slik at vinteren og våren blir litt lysere for oss alle. Og for hver uke som går, er vi én uke nærmere å ha fått vaksinert mange nok til at vi kan ta hverdagen tilbake.