Som fremført

La meg ønske Stortinget og presidenten godt nytt år. Det er godt å være tilbake.

Arbeiderpartiet fikk fornyet tillit ved valget 8. september i høst, og Arbeiderparti-regjeringen fortsetter. Vi skal være en regjering for hele Norge, for by og land:

  • for de som ga oss sin stemme – og de som valgte annerledes
  • for han som åpner butikken tidlig – og hun som jobber på sykehuset sent
  • for gründeren som får ideen – og hun som får den til å fly
  • for studentene som drømmer om framtiden – og besteforeldrene som har bygd den

Jeg setter pris på muligheten til å kunne orientere Stortinget om våre politiske prioriteringer, som vi har samlet i det vi kaller regjeringens plan for Norge. Vi har altså gått fra en tradisjonell regjeringsplattform til en plan for Norge, og begrunnelsen er:

En overordnet plan

For det første: Vi skal gjennomføre programmet Arbeiderpartiet gikk til valg på. Dette er vår plan for å gjennomføre løftene: sterkere fellesskap, rettferdig omstilling og forstå den tiden vi lever i, med sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi skal også møte vår tids største utfordring, klimaendringene, med at klima og natur er rammen for all politikk.

For det andre: Vi skal sørge for trygg styring i en urolig tid. Dette er vår plan for å styre Norge trygt, styrke norsk konkurransekraft og fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor.

For det tredje: Arbeiderpartiet har regjeringsansvar alene, men vi er en mindretallsregjering og skal med respekt og åpenhet møte partiene i Stortinget for å sikre flertallsløsninger.

Denne planen er vårt utgangspunkt for det. Det gjelder i møte med de fire partiene som har pekt på Arbeiderpartiet, slik vi viste da vi landet et godt og ansvarlig budsjett i desember, og det gjelder i forholdet til alle partiene på Stortinget, der vi er åpne for å finne brede løsninger.

Vår plan for Norge er også et resultat av erfaringene vi gjorde oss i forrige periode. Mange av oppgavene vi skal løse, krever tettere samordning mellom fagområder på tvers av statsråders ansvarsområder. Statsrådene har sitt konstitusjonelle ansvar, men vi kan jobbe bedre på tvers for å løse oppgavene. Derfor har vi laget en plan med større prosjekter, framfor mange mindre enkelttiltak.

Det er en plan som, i motsetning til regjeringsplattformene, ikke låses for fire år av gangen. Ser vi tilbake, har norske regjeringer de siste 20 årene laget omfattende, detaljerte og punktvise regjeringsplattformer. Hurdalsplattformen inneholdt rundt 900 enkelttiltak. De borgerlige regjeringene landet gjennom tre plattformer på nærmere 3 000 tiltak. Stoltenberg II-regjeringen hadde rundt 1 100 tiltak i Soria Moria-plattformene. Hvert av dem har gode intensjoner og er gjennomført i beste mening. Til sammen har norske regjeringer de siste 20 årene formulert om lag 5 000 tiltak i regjeringsplattformene.

Nå har vi valgt å gjøre det på en annen måte, med en mer overordnet plan som skal samle og fokusere kreftene bedre, for å nå de målene vi setter i Norge, og det vi skal gjennomføre her i Stortinget. Vi rapporterer åpent på framdrift og resultater og justerer planen én gang i året, både for å følge opp vedtak i Stortinget og for å møte verden som den er.

Det siste handler om en erkjennelse fra forrige stortingsperiode. Vi forhandlet fram en god regjeringsplattform i Hurdal, og vi gjennomførte det meste av den.

La meg ta et eksempel: Nedgangen i barnefattigdom i Norge de siste årene kan spores tilbake til tiltak fra Hurdalsplattformen, og budsjettvedtak i Stortinget, som historisk lav barnehagepris og historisk høy barnetrygd. Det betyr at mammaer og pappaer som så ofte har måttet si nei, litt oftere kan si ja.

Men mye av det som skjedde etter at plattformen var skrevet, formet stortingsperioden: høy prisvekst, energikrise, krig i Europa. Når vi nå fornyer måten vi organiserer regjeringens arbeid på, vil det, etter vår vurdering, bli lettere å justere kurs uten å miste retning.

Så til innholdet: Når vi er trygge – i livet vårt, i arbeidet vårt, på økonomien, på jobben, på helsen og på fellesskapet rundt oss – da åpnes nye muligheter. Da tør vi å satse, lære, bidra, sette nye mål, ta risiko og utvikle oss, både som enkeltmennesker og som samfunn. Da kan bedriftene våre, slik vi har sett de siste årene, skape nye jobber, møte nye utfordringer og muligheter i norske og internasjonale markeder og bidra til de omstillingene vi skal gjennom, innenfor klima, energi og kompetanse. Derfor er regjeringens grunnleggende mål å skape trygghet for framtiden.

La oss gå inn i de fem områdene av regjeringens plan for Norge:

Trygghet for økonomien

Det første handler om trygghet for økonomien.

Norsk økonomi står sterkt i starten av 2026, men skal vendepunktet som kom – med økende kjøpekraft, lavere prisstigning, rentenedsettelser, flere i jobb og mer velferd – fortsette, da trenger vi ansvarlig økonomisk styring og en pengebruk som er tilpasset situasjonen i økonomien, og rettferdig fordeling, der skattesystemet og velferden skal bidra til både å skape mer og dele rettferdig.

Vi trenger også målrettede tiltak. Et dagsaktuelt eksempel, midt i vinterkulden, er norgespris på strøm, som gir forutsigbare strømpriser. En gang temmet vi fossene, nå temmer vi prisene. Et annet prosjekt fram i tid er planens mål om at 130 000 flere boliger skal være bygd eller igangsatt innen 2030.

Dette legger et viktig grunnlag for at folk skal få bedre råd. Det gjør også kjernepunktet i all politikk for Arbeiderpartiet: arbeid til alle. 165 000 flere har kommet i jobb de siste fire årene, åtte av ti ute i bedriftene. Men vi har fortsatt over 700 000 utenfor arbeid i Norge, samtidig som knapphet på arbeidskraft vil vokse som utfordring framover, i alle sektorer og egentlig i alle deler av landet. Dem som ikke kan jobbe, enten det skyldes sykdom eller funksjonsnedsettelser, skal vi stille opp for. Det er et sikkerhetsnett vi skal slå ring om.

Vi skal også gjøre mer for å støtte og hjelpe flere ut i arbeid. Derfor har vi for første gang satt et sysselsettingsmål i Norge, om 150 000 flere i arbeid innen 2030. For å oppnå det vil regjeringen føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og arbeide for at velferdsordningene støtter opp om aktivitet. Det skal være flere veier inn i utdanning og flere muligheter for påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet.

La meg fra en stor meny bare ta ett prosjekt i planen: stille krav og stille opp i integreringen. Det er en vedvarende oppgave vi skal ta på alvor. Vi kommer til å stille tydeligere krav og forventninger til dem som kommer til Norge, om både å lære seg norsk, komme i arbeid og være en del av fellesskapet. Neste år vil vi innføre en integreringserklæring for nyankomne og styrke arbeidsinsentivene for dem som kommer. Vi vil også styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll som holder igjen for arbeid.

Regjeringens plan for Norge er en plan for å fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Vi som er tilhengere av en sterk offentlig sektor – jeg merket meg at nobelprisvinneren som var i Norge i går, sa at en sterk offentlig sektor og gode velferdsordninger er en forutsetning for et moderne, omstillingsdyktig samfunn, og det var godt sagt – skal også være dem som er mest kritiske til hvordan ressursene brukes, slik at vi kan få mest mulig velferd og gode tiltak igjen for pengene som vi alle bidrar med. En effektiv offentlig sektor som har gode planprosesser, effektiv saksbehandling og god kompetanse, er også bra for bedriftene våre. Alle internasjonale sammenligninger viser at åpne og tilgjengelige statlige og lokale myndigheter er en konkurransefordel for næringslivet.

Vi starter med regjeringens plan for Norge en ny måte å jobbe på.

Vi følger opp med flere store reformer i årene framover, der helsereform og skattereform er to av reformene som løftes fram i planen, i tillegg til et gjennomgående fokus på forenkling.

Vi fortsetter med å få opp tempoet i saker som er viktige for folk og bedrifter: boligbygging, kraftledninger, ventetider i helsetjenesten, fortolling av varer.

Vi er her for å utvikle og forbedre tjenestene, ikke for å forsvare systemene. Ofte må vi forklare de tre t-ene – ting tar tid. Det kan være nødvendig, men for ofte tar ting for lang tid. Det opplever både folk og bedrifter der ute. Det må vi ta på alvor.

Vi er kommet et stykke på vei med tillitsreformen. Nå vil vi bruke tillitsbasert styring og ledelse som et bærende prinsipp i styringen av hele offentlig sektor. Det siste betyr mer handlingsrom i kommunene og ved den enkelte arbeidsplass.

Vi styrker kommuneøkonomien i 2026, noe budsjettavtalen i Stortinget før jul bidro til. Det betyr mer til barnehage, skole og eldreomsorg. Allerede i morgen, fredag, kommer kommunekommisjonen med konkrete forslag til å endre arbeidsdelingen mellom staten og kommunene, slik at det kan gis enda bedre tjenester til folk over hele landet.

Trygghet for arbeids- og næringslivet

Trygghet for arbeids- og næringslivet er det andre området i planen.

Norsk næringsliv står sterkt. Norske bedrifter gjør det gjennomgående godt. Bedriftenes investeringer er høye, og de øker. Eksporten er rekordhøy, til tross for handelsuro, og den øker fortsatt. Overskuddene er høye, men bak de gode resultatene vokser flere utfordringer:

Handelshindre og økt toll, særlig mellom nære partnere, er dårlig nytt for verdensøkonomien, og da er det også dårlig nytt for vår åpne økonomi.

Det er knapphet på arbeidskraft, særlig i distriktene.

Behovet for klima- og energiomstilling blir stadig større.

I en utrygg tid vil regjeringen gi bedriftene forutsigbare rammebetingelser og legge forholdene til rette. Det betyr at vi står opp for norsk næringslivs interesser og prioriterer regelbasert handel, markedsadgang og nye handelsavtaler som åpner nye dører til nye markeder. Vi merket oss at generaldirektøren i Verdens handelsorganisasjon, WTO, i går ga ros til norsk næringsliv for å nå fram til nye markeder i møte med de utfordringene som oppstår.

Det betyr også at vi må strekke oss og arbeide for mer kraft, mer nett og mer enøk. Ledetiden for utbygging av samfunnskritisk infrastruktur er for lang og må ned. Vi trenger å bygge mer fornybar kraft, og sammen med partene i arbeidslivet og norske kommuner må vi ta felles ansvar for å hindre at vi om noen år kan komme i en situasjon der vi ikke har nok kraft.

Det betyr at vi skal ta bedre vare på den transportinfrastrukturen vi har. Dette er så viktig for folk i hverdagen, på vei til og fra jobb, og for bedriftene som skal motta og levere sine varer. Vi skal utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må. Det er vår prioritet.

Det betyr også tilgang til flere fagfolk med høy kompetanse, prioritering av studieplasser der behovene er størst, og kommersialisering av flere forskningsresultater.

Vi har satt ned en skattekommisjon som skal jobbe fram en skattereform for framtiden, et viktig prosjekt i planen. De kommer i gang nå.

Vi skal nå sette ned en omstillingskommisjon, slik vi ble enige om i budsjettforliket, som skal bidra til å styrke norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping og konkurransekraft i møte med en framtid med avtakende olje- og gassproduksjon.

Et viktig punkt i planen er at samfunnet samlet skal gå gjennom omstilling, slik at vi når våre klimamål. Våre klimaforpliktelser ligger fast. Vi skal omstille Norge til å bli et lavutslippssamfunn. Vi vet at det er krevende, men det er også en oppgave med store muligheter, ikke minst for norske bedrifter, som har vist at de kan levere ny teknologi, nye prosesser og nye jobber.

Norge er verdensledende på produksjon av aluminium med verdens laveste utslipp. Norsk olje- og gassnæring går gjennom stadig nye forbedringer og kutter utslipp. Vi er verdensledende innen nye teknologier som verden vil trenge for å nå disse klimamålene, som fangst og lagring av CO2 og utvikling av flytende havvind.

Samtidig som mye er i forandring, ligger grunnpilarene i arbeids- og næringslivet fast – som EØS-avtalen, som bidrar til hundretusenvis av arbeidsplasser over hele landet, og den norske modellen med et velorganisert arbeidsliv, og et viktig prosjekt i planen, som bl.a. innebærer at vi vil øke fagforeningsfradraget til 10 000 kr.

La meg også si at en del av den norske modellen er at vi arbeider tett med landbrukets organisasjoner. Vi markerte 75 år for hovedavtalen – og også avtale for hvordan vi arbeider med den viktige sektoren som produserer mat i landet vårt, hvor vi skal ha opp selvforsyningsgraden, og hvor vi også skal sikre et inntektsnivå i tråd med de målene vi har satt for denne viktige næringen, både for beredskap og for bosetting i landet vårt.

Trygghet for barn og unge

Det tredje området i planen er trygghet for barn og unge. Jeg opplever at alle generasjoner er enige om at dette er noe av det aller viktigste vi som samfunn må ta tak i – de unge selv, foreldre og også besteforeldre. Vi skal tenke stort om de minste, og da må vi ta på alvor at det er flere utviklingstrekk som uroer:

Skoleresultatene har falt de siste 10 årene.

Over 100 000 unge står utenfor både arbeid og utdanning.

Selv om kriminaliteten blant unge samlet sett går ned, er den mer alvorlig enn før, og utøverne av alvorlig kriminalitet blir yngre.

Dette er ikke problemer med én årsak, men det er liten tvil om at massiv digitalisering av skolen, sosiale medier og sterke algoritmer former barn og unges liv og bidrar til denne utviklingen.

Dette er en utfordring vi ser i alle land. Jeg tror det preger samtalen rundt middagsbordene i alle hjem, men også rundt regjeringsbordene verden over. Det er en stor utfordring å lage lover og regler som regulerer dette, men vi må ta tak i det i Norge, i nært samarbeid med våre nærmeste – og de er i Europa.

Vi har tatt mobiltelefonen ut av skolen, ikke gjennom lov, men gjennom sterke henstillinger som skolen har fulgt opp – all anerkjennelse for det.

Vi har mål om en aldersgrense på sosiale medier, med reell aldersverifisering. Høring om det er på gang, og vi holder stor framdrift. Derfor la også helse- og omsorgsministeren og barne- og familieministeren i dag tidlig fram nasjonale råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte, for det er etterspurt. Hvor lenge skal en toåring, en tiåring, en femtenåring, en tjueåring være eksponert for et digitalt medium? Folk spør om råd, og vi skal ikke gi de rådene som politiske vurderinger, men vi bygger på de beste faglige rådene vi har fått, og på en bred høring. Nå er de rådene tilgjengelige.

Det vil framover med vår plan bli mer læring med mindre skjermbruk i skolen. Vi skal tilbake til noe helt grunnleggende, nemlig at læreren er sjefen i klasserommet. Det er det lagt til rette for nå. Vi må jobbe mer konsentrert over lengre strekk. Det var en lærer som sa at de unge får melkesyre etter å ha lest én side, da slår trettheten inn og går ut over konsentrasjonen. Dette er et alvorlig fenomen.

Vi må også styrke elevenes ferdigheter i det grunnleggende: lesing, skriving og regning. Kunnskapsministeren tar tak i dette og foreslår viktige reformer.

Et viktig prosjekt i planen er Leseløftet, et nasjonalt prosjekt for bedre lesing, med daglig lesekvarter, intensivoppfølging av elever som blir hengende etter, og flere fysiske bøker i skolen. Dette er en stor utfordring for skolen, men det er også en utfordring vi må ta tak i hjemme. Det er en utfordring som går til foreldre og besteforeldre. Vi må lese mer for og med barna.

Et annet prosjekt er å styrke barn og unges organiserte fritid – utenfor skjermene. Med denne planen gir vi full momskompensasjon til frivillige organisasjoner i 2026, noe som er avgjørende for at de skal ha økonomi til å lage de rommene hvor tilhørighet, samarbeid og selvtillit skapes. Momskompensasjon kan høres teknisk ut, men organisasjonene vet hva det betyr. Det handler om mer kroner og øre rett inn i regnskapene til klubber og foreninger.

I prosjektet Ungdomsløftet garanterer vi jobberfaring, oppfølging eller utdanning til alle i Norge under 30 år. Jeg har blitt glad, rørt og oppmuntret av å møte så mange av de unge som nå har tatt reisen fra å stå utenfor til å bli en del av arbeidende fellesskap.

Trygghet for helsen

For at vi skal være trygge, må vi fokusere på helse.

Folk skal være trygge på at helsetjenesten er der når de trenger den, og at hjelpen kommer raskt, uansett om de bor i byen eller på bygda. Trygghet for helsen er det fjerde området i vår plan.

Det er noen øyeblikk i livet der tryggheten vår virkelig settes på prøve: når vi kjenner en ny, stikkende smerte og lurer på om det er alvorlig, når minuttene teller og vi venter på ambulansen, eller når vi for første gang tenker at mamma kanskje ikke kan bo hjemme lenger. Alle i Norge skal da være trygge på at de får helsehjelpen de trenger, når de trenger det.

Fastlegeordningen vår, som vi har vært stolt av, var i ferd med å bryte sammen, med store negative konsekvenser for folk. Det anslås at rundt 80 pst. av våre helseplager blir løst hos fastlegen, som i tillegg er portåpneren til behandling i sykehus, om vi trenger det. Den krisen er nå avverget. Det er grunn til å glede seg over at 80 000 flere nordmenn har fastlege nå enn for ett år siden. Ventetidene i sykehusene er nå 15 dager kortere enn for ett år siden. Det betyr i praksis at hjelpen kommer raskere.

I planen bygger vi videre på disse resultatene. Fastlegeordningen skal moderniseres og digitaliseres, slik at folk over hele landet får hjelp raskere – ofte hjemmefra, uten å måtte forflytte seg, for det er jo slik at sykdom ikke spør om man har tid, og bekymringer forsvinner ikke bare fordi det er helg. Flere tilgjengelige fastleger skal ikke bety flere på langtidssykmelding. Vårt mål er flere graderte sykmeldinger, raskere behandling og raskere tilbake til arbeid der det er mulig.

Et annet viktig grep for å få flere tilbake i arbeid er å få ventetidene ytterligere ned. Med denne planen setter vi et ambisiøst mål om å redusere ventetidene i sykehusene hvert eneste år fram til 2029. Vi skal vurdere rammeavtaler med ideelle og private aktører, slik at vi kan bruke de samlede ressursene enda bedre.

Vi skal også forsterke ordningen fritt sykehusvalg, som Arbeiderpartiet i sin tid innførte. La meg minne om hva det handler om: Når man er henvist til behandling, kan man gå inn på helsenorge.no og se hvor i Norge man raskest kan få behandlingen man venter på.

Det er slik at helsetjenestene må fungere bedre sammen. Her er det et stort forbedringspotensial. Vi er i gang med en helsereform som styrker samarbeidet mellom fastlege og sykehus, mellom kommune og stat, og samspillet med private og ideelle aktører.

Vi inngår nå avtaler med KS om det vi kaller Prosjekt X, som rett og slett er lokale utprøvinger hvor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samarbeider tettere og på nye måter. Det er helt nødvendig.

Jeg har sett på nært hold hva dette betyr. I Nittedal møtte jeg før jul 83 år gamle Harald Grønli. Han er kols-pasient og har de siste tre årene vært innlagt på sykehus 39 ganger, med ambulanse, stor frykt, usikkerhet og ubehag. Framfor stadige innleggelser har kommunen og sykehuset sammen nå bygd et helseteam rundt ham, som gjør at han får hjelp før det er behov for innleggelse. Det gjør at Harald får bedre og mer koordinerte tjenester – og med det en tryggere og bedre hverdag. Det gjelder også familien hans, noe jeg også kunne høre fra dem.

Samtidig som helsereformen er under utvikling, utvider vi gradvis den offentlige tannhelsetjenesten. Her tas det viktige skritt etter budsjettforliket. Vi setter i gang fem nye sykehusutbygginger neste år og investerer tungt i teknologi, medisinteknisk utstyr og kunstig intelligens.

Som en oppfølging av helsepersonellkommisjonen, skal vi i år legge fram Helsepersonellplan 2040 med tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i hele landet.

Det er avgjørende å lykkes med det i en tid der vi får stadig flere eldre i landet vårt. De eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, så lenge det er trygt. Det er også et viktig mål for regjeringen. Derfor gjennomfører vi et eldreløft, med et økonomisk løft, med støtte til nødvendige boligtilpasninger og – som vi lovet i valgkampen, hør etter – et løft for eldre livskvalitet, med en egen høreapparatgaranti.

Trygghet for landet

Til slutt: Trygghet for landet er rammen rundt alt vi gjør – og det femte området i planen.

Selv om de aller fleste oppfører seg bra i landet vårt, og selv om Norge er et trygt land, skjer det noe med oss når ungdom truer med kniv for å få tak penger og eiendeler, eller opptrer rekrutterende og truende på nett. Det skjer noe med oss når ungdom lager skrytefilmer av overgrep, når de inviterer til masseslagsmål, og når de selger narkotika til barn. Det som skjer med oss, er at tryggheten vi bygger våre valg på, snus til utrygghet.

Kriminaliteten – det forteller politi og fagfolk oss – er i økende grad grensekryssende og uhyre profesjonell, også teknologisk. Derfor skal politiets evne til å forebygge, avdekke og etterforske styrkes med vår plan for Norge. Vi trapper opp innsatsen mot gjengkriminalitet, med flere politifolk, flere etterforskere og nye verktøy for å ta bakmennene, vi styrker grensekontrollen, og vi sørger for at kriminalitet får konsekvenser raskere, særlig overfor barn og unge.

La meg være helt tydelig: I Norge skal alle følge den samme loven. Når noen bryter den, skal det få konsekvenser. Den som begår lovbrudd, skal ta sin straff. Reaksjonen skal komme raskt, det er særlig viktig for unge mennesker, og straffen skal bringe folk til et liv uten kriminalitet. Alle blir en dag noens nabo, og derfor er også kriminalomsorgen så viktig.

La meg bruke dette punktet i planen som et eksempel på hvorfor vi trenger å arbeide på nye måter: Kampen mot kriminalitet er åpenbart en hovedsak for justisministeren, men skal vi lykkes, trenger vi arbeid, medvirkning og eierskap også fra helseministeren, arbeidsministeren, kunnskapsministeren, barne- og familieministeren, kulturministeren, kommunalministeren, statsministeren – ja, nesten alle i regjeringen må inn for at dette prosjektet skal lykkes. Dette er en betydelig satsing for at vi skal være trygge i landet vårt.

Vi skal også i innvandringspolitikken sikre kontrollert og rettferdig innvandring til landet vårt. Vi kan ikke ta imot flere enn vi har kapasitet til å integrere. Mange kommuner melder nå om anstrengt kapasitet. Vi skjerper vilkårene for å få familiegjenforening, vi styrker returarbeidet for å sikre at de som får avslag, forlater landet, og vi utvider adgangen til å utvise dem som begår, eller kan komme til å begå, kriminalitet mens de er her.

Mens mine barn ble født i en tid da Berlinmuren falt, den kalde krigen ebbet ut, og det var optimisme å spore, flyr videosnutter fra frontlinjenes droner nå rett inn på skjermene våre, hver eneste dag. Murer rives ikke lenger, de bygges opp, og landene ruster ikke ned, vi ruster opp. Dagens unge er vitne til et mørke midt på dagen, med krigshandlinger og lidelser vi ikke trodde var mulig. Nå er de synlige og nesten til å ta på i hverdagen.

Stortinget har gått sammen om både langtidsplanen for forsvarssektoren og Nansen-programmet for Ukraina. Det berømmer jeg stortingspartiene for.

Regjeringen har lagt fram den første nasjonale sikkerhetsstrategien, og vi følger nå opp.

Med regjeringens plan for Norge styrker vi alle grener av Forsvaret og nærmer oss målet om å bruke, i samlet forstand, minst 5 pst. av BNP på forsvar og sikkerhet innen 2035. Allerede i 2026 tar vi nye, konkrete steg innen personell, materiell og beredskap.

Som jeg snakket om i nyttårstalen, handler det også om motstandskraft i samfunnet. 2026 er totalberedskapens år. Passer vi på hverandre, passer vi også på landet vårt. Derfor er et sterkere totalforsvar et eget hovedprosjekt i vår plan for Norge, med bedre samordning på tvers av sektorer – innen forsvar og politi, men også i det sivile samfunnet, næringslivet og frivilligheten – for å sikre bedre beredskap i hele landet.

Sikkerheten i Europa er uløselig knyttet til krigen i Ukraina. Regjeringen står fast i støtten, politisk, økonomisk og militært, for Ukrainas frihet og for en rettferdig og varig fred i Europa. Mye står på spill nå i ukene og månedene som kommer. Norge, sammen med europeiske allierte, USA og partnere, støtter aktivt opp om innsatsen for å avslutte denne krigen og sikre en varig og rettferdig fred. Vi vil bidra til troverdige sikkerhetsgarantier for Ukraina, som kan trygge landet videre etter en avslutning av krigen, og bidra til utvikling og gjenoppbygging av Ukraina som et moderne europeisk land. Nå er oppgaven, sammen med USA og Ukraina, å sikre våpenhvile og avslutning på krigen gjennom forhandlinger med Russland.

Få land har et så godt internasjonalt næringsliv som Norge. Vi har høy eksport, og den er økende. Vi selger over halvparten av det vi produserer, til utlandet. Jeg vil igjen henvise til generaldirektøren i Verdens handelsorganisasjon, som i går minnet oss om at til tross for at noen land, som USA, innfører nye tollbarrierer, foregår store deler av verdenshandelen fortsatt innenfor WTO-regelverket.

For Norge, der 80 pst. av eksporten går til Storbritannia og EU, gjelder gjennomgående et oppdatert regelverk som respekteres og gir forutsigbarhet. Det er med på å forklare hvorfor eksporten fra Norge var rekordhøy i 2025.

Med krig i Europa og i en verden der forpliktende internasjonalt samarbeid svekkes, vil regjeringen stå opp for folkeretten, menneskerettigheter og et sterkt FN. Vi skal huske at hver gang folkeretten krenkes eller svekkes ett sted, blir det bærende prinsippet i FN-pakten svekket alle steder.

Derfor er det så viktig å være en vokter av folkeretten, særlig for små land, fordi folkeretten begrenser makten til de store. Innsatsen for en tostatsløsning som kan skape en varig fred og sikkerhet for både palestinere og israelere, fortsetter, når vi nå skal følge opp Gaza-planen og det arbeidet som skal sikre stabilitet og fred i Midtøsten.

Vi vil også opprettholde et høyt nivå på bistanden og fornye den, slik at den virkelig bidrar til å skape utvikling og bekjempe fattigdom.

I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen har jeg, i tråd med god norsk tradisjon, bedt om å få holde en sikkerhetspolitisk redegjørelse og er klar til å gjøre det når Stortinget finner tid og anledning.

Regjeringens plan for Norge er både gjenkjennelig og ny. Her ligger løftene vi gikk til valg på, og her ligger viktige mål vi skal strekke oss mot i årene framover. Det er en plan for å styrke norsk konkurransekraft. Det er en plan for å fornye offentlig sektor, sikre bedre offentlig pengebruk og mer effektive måter å løse oppgavene på. Det er en plan som kombinerer det kjente med det nødvendige, som legger grunnlaget for trygghet og muligheter i hele Norge, og som gjør at vi kan lykkes med omstillingen vi skal gjennom, innen klima, teknologi og arbeidskraft – på mange områder.

Regjeringens plan for Norge er Arbeiderparti-regjeringens prioriteringer. Jeg har respekt for at andre partier har andre prioriteringer. Vi er en mindretallsregjering som er avhengig av et godt samarbeid med Stortinget. Så la meg understreke at jeg ser fram gode diskusjoner og godt samarbeid med partiene på Stortinget i årene som kommer.

 

Les hele debatten: