Sjekket mot fremføringen

President,

Barnas muligheter og landets framtid henger nært sammen. Å lære å lese, skrive og regne er en døråpner til verden, som gjør det mulig å forfølge nysgjerrigheten, tenke selv og forme sitt eget liv.

Barnas læring former også hva landet vårt skal bli. På skolebenken i dag sitter framtidens sykepleiere, fagarbeidere, ingeniører og lærere. Kunnskapen og evnene de utvikler, skal bære helsetjenestene, næringslivet og fellesskapene våre videre.

Men lærer elevene det de skal? Underviser vi på måter som hjelper dem å lære? Og klarer skolen å utvikle undringen, dannelsen og evnen til å tenke selv? Dette er de store spørsmålene vi må stille oss i vår tid.

Undersøkelser

Over flere år har nasjonale og internasjonale undersøkelser vist en utvikling i elevenes læring som er bekymringsfull. De siste resultatene understreker alvoret, og derfor vil jeg redegjøre for hvordan regjeringen arbeider for å snu skoleresultatene og styrke fellesskolen.

«Jeg får troa på verden hver eneste gang jeg går inn i klasserommet.» Det sa Anita Melvold, lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim, til Utdanningsnytt etter at PISA-resultatene ble presentert i september. Samtidig fortalte hun om elever som strever med å holde konsentrasjonen gjennom en lengre tekst.

Hun fanger noe viktig. Vi har barn og unge med store evner og mye å bidra med. De fleste trives på skolen, har venner og opplever at lærerne bryr seg. Men for mange lærer ikke å lese, skrive og regne godt nok. Da svikter vi en av skolens viktigste oppgaver.

Norske skoleresultater viste forbedringer fram mot 2015. Da snudde det, og pilene pekte nedover. PISA-resultatene viser betydelig tilbakegang i lesing og matematikk. Én av tre i lesing og nær fire av ti i matematikk ligger under det OECD regner som nødvendig kompetanse for videre læring og deltakelse i arbeidslivet. Andelen med svake matematikkferdigheter er mer enn doblet siden 2015.

Den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS viser at norske elever på 9. trinn hadde svakere kunnskap om demokrati og medborgerskap i 2022 enn i 2016.

Den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS viste et markant fall i norske tiåringers leseferdigheter fra 2016 til 2021. Norske elever rapporterte også om lavest leseglede blant de 65 landene og regionene som deltok.

TIMSS-undersøkelsen viser også en mindre tilbakegang i femteklassingenes matematikk- og naturfagprestasjoner fra 2019 til 2023.

Det er også framgang: Elevene gjør det bedre i engelsk på nasjonale prøver på 8. trinn. Færre rapporterer om mobbing i Elevundersøkelsen, selv om nivået fortsatt er høyt. Flere er motiverte, og dagsfraværet i videregående skole går nå ned.

Etter mange års økning fullfører nær 82 pst. videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Men når flere går ut av grunnskolen med svake ferdigheter, kan framgangen i videregående opplæring komme under press.

Vi vet også at forskjellene er store – mellom fylker, mellom jenter og gutter og mellom elever med ulik sosial bakgrunn.

Forskjellene mellom elever fra ulike sosiale bakgrunner har dessuten økt over tid.

Skolemiljøet har også utfordringer som tallene alene ikke beskriver: Forskere som har undersøkt elevkulturen, beskriver tøffere språkbruk og tydelige sosiale hierarkier.

Riksrevisjonens rapport – for å nevne den også – fra juni understreker alvoret: Til tross for langvarig satsing fra ulike regjeringer har andelen elever med svake grunnleggende ferdigheter økt kraftig siden 2015.

Elevenes læring er viktigst

President,

Hva kan forklare denne utviklingen?

Fellesskoleutvalget, med noen av våre mest erfarne skolefolk, beskriver en skole under press.

Da utredningen ble lagt fram, sa lederen, Bjørn Haugstad: «Fellesskolen er en bærebjelke i det norske samfunnet, og den står i fare for å briste av overbelastning.»

Utvalget peker på endringer både i samfunnet og i skolen. Digitale tjenester konkurrerer om barnas oppmerksomhet, og digitale verktøy har fått større plass i undervisningen. Elevene leser mindre, og konsentrasjonen og utholdenheten er under press.

Økte forskjeller og større mangfold gir elevene ulike forutsetninger for læring. Framover vil en aldrende befolkning også legge større press på kommunenes ressurser.

Utvalget peker videre på vårt ansvar som politikere: Mange reformer og endringer har hver for seg vært godt begrunnet, men samlet sett kan de ha overbelastet skolens kapasitet. Vi kan ikke fortsette å legge nye oppgaver på skolen uten å si hva som skal få mindre plass. Og endringene vi prioriterer, må få tid til å virke.

Skolen må møte tiden barn og unge lever i. Når stadig mer konkurrerer om oppmerksomheten deres og vi i mindre grad leser, ser og opplever det samme, blir skolen enda viktigere som et sted for felles kunnskap, samtale og tilhørighet.

I Regjeringens plan for Norge er ambisjonen klar: Vi vil snu skoleresultatene.

Veien dit er også klar: Skolen må tilbake til det viktigste – elevenes læring – i både innhold og organisering.

Alle skal lære å lese, skrive og regne skikkelig. Med disse ferdighetene kan elevene tilegne seg kunnskap, uttrykke seg og tenke selv. Å styrke de grunnleggende ferdighetene er derfor avgjørende for å oppfylle det brede oppdraget i opplæringsloven og læreplanverket – og formålsparagrafens løfte om at skolen skal «åpne dører mot verden og framtiden».

For å styrke elevenes læring samler regjeringen innsatsen om tre grep: mer ro til å lære, tidligere og tettere oppfølging, og tydeligere innhold og progresjon.

Ro til å konsentrere seg

La meg begynne med det første: Vi skal få konsentrasjonen tilbake i skolen.

Skjermene har de siste ti årene fått en stadig større plass både i skolen og i barnas fritid – nær sagt overalt. Algoritmestyrte tjenester konkurrerer nå om oppmerksomheten gjennom hele døgnet.

Jeg mener at både kunnskap og erfaring bekrefter at digitale forstyrrelser er en del av forklaringen på at læringen svikter. Skolen må være en motvekt i denne utviklingen og gi elevene ro til å lese, tenke og arbeide.

Derfor har vi gitt nasjonale anbefalinger om mobilfrie skoler, både i undervisningen og i friminuttene i grunnskolen. 99 pst. av rektorene sier nå at de har innført mobilrestriksjoner.

Vi har også endret læreplanene for 1. til 4. klasse: Bruken av digitale enheter skal være særskilt varsom og ikke dominere undervisningen, og læringen skal avgjøre når skjermen brukes.

Kunstig intelligens

Vi har i år gitt aldersdelte anbefalinger om kunstig intelligens. Elever i barneskolen bør i all hovedsak ikke bruke kunstig intelligens, på ungdomstrinnet kan den tas i bruk gradvis og under veiledning, og i videregående skole skal elevene lære å bruke teknologien kritisk og ansvarlig.

Prinsippet er at teknologien skal støtte læringen, ikke overta arbeidet eleven trenger å gjøre selv. Elevene skal selv lese teksten, streve med regnestykket, finne ordene og tenke tanken helt ut.

Det er ikke bare vi som arbeider langs disse sporene. Da jeg besøkte en barneskole på Manhattan i New Yorks med byens borgermester, Mamdani, for noen uker siden, diskuterte vi akkurat de samme spørsmålene. Han var interessert i hvordan Norge skjermer de yngste og setter rammer for skjermbruk og KI i skolen. Så her kan vi ha mye gjensidig utveksling.

Kampen om oppmerksomheten fortsetter også utenfor skolen. Derfor vil vi innføre en aldersgrense for skadelige sosiale medier, som også kan omfatte enkelte spillplattformer. Grensen skal gå 1. januar det året ungdommen fyller 16 år.

Samtidig må læreren vite hva som er lov å gjøre når undervisningen blir alvorlig forstyrret eller en situasjon blir farlig.

Større myndighet til læreren

Læreren skal være sjefen i klasserommet, men den tidligere opplæringsloven, som vi vedtok i denne sal, hadde ingen egne regler om fysisk inngripen. Det skapte usikkerhet og ulik praksis fra skole til skole.

Vi har derfor i to omganger endret opplæringsloven for å avklare hvilke situasjoner som gir adgang til fysisk inngripen.

Vi har tydeliggjort at lærerens versjon skal høres når en lærer blir beskyldt for å krenke en elev, og at rektor kan legge bort åpenbart grunnløse påstander om krenking.

Vi har også sendt på høring et forslag om at elever kan pålegges opplæring utenfor egen klasse i en begrenset periode dersom oppførselen deres går alvorlig ut over medelevers eller ansattes trygghet, eller medelevenes læring.

Læreren trenger også støtte fra et større lag rundt seg.

Miljøarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, helsesykepleiere og andre fagfolk bidrar med viktig kompetanse i skolehverdagen. De kan følge opp elever som strever, forebygge konflikter og hjelpe elever inn i fellesskapet.

Som en del av dette arbeidet har vi foreslått 130 mill. kr neste år til skolemiljøteam og beredskapsteam i kommuner med store utfordringer. Teamene skal bistå skolene i vanskelige saker og arbeide forebyggende.

Til dette første punktet – kort sagt: Vi reduserer forstyrrelsene og gir læreren større myndighet og støtte til å lede klassen. Elevene skal få ro til å konsentrere seg og øve opp utholdenheten som læring krever.

Tettere oppfølgning og tilpasning

For det andre: Vi skal gi elevene tidligere og tettere oppfølging.

I går besøkte jeg Porsgrunn videregående skole. Der møtte jeg elever som får tett oppfølging i matematikk i det de kaller styrk-klasser, med rundt tolv elever og to lærere, en satsing som fylkeskommunen har igangsatt og finansiert.

Det gjorde sterkt og positivt inntrykk. En elev fortalte at det tidligere ikke hadde vært tid til å få hjelp. Beskjeden var at dette skal du bare kunne. Nå fikk eleven hjelp til å tette hullene som var igjen fra grunnskole og ungdomsskole.

Andre fortalte at den nære kontakten med læreren gjorde at nå turte de å spørre. Jeg merket meg særlig en elev som sa: «Jeg er ikke dum fordi jeg ikke får det til, jeg får det bare ikke til akkurat nå. Jeg kommer til å få det til.» Nå erfarte hun at hun fikk det til, og det var et stort øyeblikk for henne, for læreren og for de andre.

Det er den troen på egen læring vi må bygge. Lærerne trenger tid til å finne ut hva elevene har forstått, hvor det stopper opp, og hvordan de kan hjelpe dem videre. Og elevene må få denne oppfølgingen tidlig i skoleløpet.

Mindre grupper

Vi har derfor sendt på høring et forslag om å lovfeste at deler av opplæringen i lesing, skriving og regning på 1. og 2. trinn skal organiseres i mindre grupper.

Norsk forskning gir støtte til å bruke lærerne mer målrettet i små grupper i kortere perioder. I et forsøk ved 159 norske skoler fikk elever som deltok i smågruppeundervisning, bedre resultater i matematikk.

Kunnskapsdepartementet anbefaler grupper på to til seks elever, i perioder, slik at alle får tettere oppfølging og fortsatt tilhører klassefellesskapet.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 setter vi av 465 mill.kr for å få til mer smågruppeundervisning fra neste høst. Helårsvirkningen er om lag én milliard kroner.

Dette kommer i tillegg til lærernormen. Midlene skal rettes mot 1. og 2. trinn, men også mot 5. og 8. trinn, i den viktige overgangen til mellomtrinnet og ungdomsskolen.

Oppfølgingen skal også henge sammen når elever bytter skole. I høst er det innført nye regler i opplæringsloven og privatskoleloven som utvider adgangen til å dele opplysninger om elever ved skolebytte.

Tettere oppfølging må også følges av en skolehverdag som er bedre tilpasset de yngste. Derfor vil vi endre skoledagen på 1. og 2. trinn.

Professor Elisabeth Bjørnestad, som ledet evalueringen av seksårsreformen, gir en klar anbefaling: «Mer lek i klasserommet og en mer fleksibel og variert skoledag vil være viktige tiltak for å gjøre skolen best mulig for første- og andreklassingene.»

De faglige anbefalingene er med andre ord tydelige på at skolen må bygge videre på språket, leken og fellesskapet barna kjenner fra barnehagen.

Derfor ber vi – i en ny høring – om innspill til forslag om bredere fagområder, mer fleksibel tidsbruk og tydeligere føringer for undervisningen på 1. og 2. trinn.

Med tolv timer gratis SFO i uken på 1.–3. trinn har vi også gjort det mulig for flere barn å delta i leken og fellesskapet før og etter undervisningen.

Kartleggingsverktøy

For å følge opp elevene bedre må vi også vite hva de kan, og hva de strever med.

De siste 20 årene har nasjonale prøver og elevundersøkelser gitt oss mer systematisk kunnskap om elevenes læring og skolemiljø. Men Utdanningsdirektoratet peker på vesentlige svakheter ved dagens nasjonale prøver, bl.a. at lærerne får for lite informasjon om hvordan de kan følge opp elevene etter at undersøkelsen er gjennomført.

Kvalitetsutviklingsutvalget, ledet av professor Tine Sophie Prøitz, har foreslått et nytt system for kvalitetsutvikling. Nå utvikler vi læringsstøttende prøver som skal vise tydeligere hva elevene kan og trenger hjelp med. Lærerne skal kunne bruke resultatene mer aktivt i undervisningen, og kvalitetsutviklingssystemet skal også gi kommunene og staten informasjon om utviklingen i skolen.

Vi utvikler også bedre kartleggingsverktøy for den tidlige lese- og regneopplæringen og en ny skolemiljøundersøkelse. Dagens nasjonale prøver videreføres mens de nye utvikles.

Oppfølgingen må også nå elevene som blir borte. Med den nye opplæringsloven har vi lovfestet at kommuner og fylkeskommuner skal følge opp elever med fravær, fra første fraværsdag.

Til punkt to, kort sagt: Vi setter inn smågruppeundervisning tidlig i skoleløpet og rundt viktige overganger. Elever skal få hjelp før vanskene vokser, og større utfordringer når de er klare for det.

Tydeligere læreplaner

For det tredje: Vi skal gi opplæringen tydeligere innhold og progresjon.

Elevene må lære fakta, øve og pugge, og bruke det de lærer til å reflektere, resonnere og forstå sammenhenger. Da trenger lærerne tydelige svar: Hvilken kunnskap skal elevene tilegne seg? Og hva må de kunne før de går videre?

Vi hadde fagfornyelsen, den ble grundig diskutert. Evalueringen av denne viser at mange lærere er usikre på hvordan læreplanene skal tolkes og forstås. Forskerne peker på behovet for klarere beskrivelser av hva elevene skal lære, og hvordan kunnskapen skal bygges opp gjennom skolegangen.

Det må vi gjøre noe med.

Derfor gjør vi læreplanene tydeligere. Fra skolestart i år gjelder en justert læreplan i matematikk, med mer konkrete kompetansemål og tydeligere progresjon i regneferdighetene. Arbeidet med flere fag vil fortsette.

Digitale ferdigheter

Vi vurderer også hvilken plass digitale ferdigheter har i læreplanverket. Siden 2006 har bruk av digitale verktøy vært en grunnleggende ferdighet som skal inngå i alle fag, sammen med de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning – ja, det har vært en sidestilt ferdighet.

Denne sidestillingen har blitt brukt som argument for at førsteklassinger skal ha hver sin skjerm, og for å velge digitale læremidler framfor bøker. Jeg mener vi må prioritere annerledes: Lesing, skriving og regning skal komme først, og teknologien skal brukes når den bidrar til læring.

Derfor ber vi nå Utdanningsdirektoratet sende på høring et forslag om å fjerne digitale ferdigheter som egen grunnleggende ferdighet. Elevene skal fortsatt lære å forstå teknologi, bruke den og utøve digital dømmekraft, men digital kompetanse trenger ikke være et mål i alle fag og på alle trinn.

Felles referanser

I 1892 kom første bind av Nordahl Rolfsens lesebok – og noen av oss kan faktisk huske den fra skolen, ikke helt tilbake til 1892, men langt tilbake i tid. Gjennom generasjoner møtte barn over hele landet fortellinger, dikt, sanger og bilder i det samme leseverket. De lærte å lese, og fikk samtidig kunnskap og fortellinger som de kunne dele med hverandre.

Også dagens elever trenger felles referanser – tekster, musikk og historie som gir dem noe å snakke om og tenke videre med. På oppdrag fra regjeringen har lærere og fagfolk, sammen med Utdanningsdirektoratet, laget veiledende innholdslister. Musikk og samfunnsfag er klare; norsk og samisk kommer neste skoleår. I musikk spenner forslagene fra Griegs Peer Gynt til vår tids Karpe.

Praktisk undervisning

Elevene trenger også å forstå hvorfor det de lærer, er verdt å kunne. Det kan bli tydelig når elevene bruker brøk i en oppskrift, beregner materialer for å bygge noe eller bruker historien til å forstå dagens nyheter. I budsjettforslaget for 2027 setter vi av 208 mill. kr til utstyr og læringsarenaer for praktisk og variert undervisning på 1.–10. trinn.

Å spille et instrument, forme noe med hendene eller uttrykke seg gjennom bilder er også kunnskap elevene skal få utvikle. I de praktiske og estetiske fagene lærer de teknikker, øver og skaper egne uttrykk. De kan oppdage evner og interesser de ikke visste at de hadde.

Med valgfag på mellomtrinnet vil vi gi elevene mulighet til å utforske egne interesser tidligere, og med flere timer i kroppsøving på ungdomstrinnet skal de få mer bevegelse i skoledagen – det viser også forskning at har betydning for all annen læring og trivsel.

Elevene trenger også gode læremidler. Mange lærere opplever at de i praksis ikke kan velge mellom trykte og digitale læremidler.

Ved besøk på skolene ser jeg selv at de klasserommene som lærerne er mest fornøyd med å undervise i, har variasjonen og kan velge ut fra hva som passer for den enkelte anledning.

Leseundervisning

Vi har sendt på høring et forslag om å lovfeste tilgang til trykte læremidler og læringsressurser i grunnskolen. Vi vurderer også tiltak for å styrke kvaliteten, inkludert en godkjenningsordning.

Gjennom Leseløftet vil vi prioritere minst én milliard kroner ekstra til lesing i denne stortingsperioden sammenliknet med 2025. Pengene skal blant annet gå til flere lærebøker og flere bøker og styrket kompetanse i skolebibliotekene.

Leseløftet må også forstås som et dannelsesløft: Gjennom lesingen kan elevene leve seg inn i andres liv og møte tanker og erfaringer som er forskjellige fra deres egne.

Forrige uke besøkte jeg Bryne skule i Rogaland. Sjetteklassingene Maria og Tobias viste meg teksten de arbeidet med, om å bli fotballproff. På den skolen er det en del som har noe å strekke seg etter fordi verdens beste fotballspiller trente på banen utenfor da skolen var slutt.

Det skal også sies at Erling Braut Haaland har gitt en gave til skolen i form av bøker til skolebiblioteket og sagt til elevene at du trenger også kondisjon når du leser. Det var et budskap jeg opplevde at ble forstått.

Læreren deres, Lise Sørensen, fortalte at hun nå velger tekster som både engasjerer og utfordrer elevene, en tekst om fotballproffen, og den neste teksten skulle handle om Rosa Parks.

Der ligger en viktig oppgave for skolen: Å møte interessene elevene har, og vekke nye – fra drømmen om fotballbanen til kunnskap om kampen for like rettigheter.

Lesekommisjonen, ledet av professor Marte Blikstad-Balas, skal tidlig neste år gi konkrete faglige råd om gode metoder og systematisk leseundervisning. Neste år legger vi også fram en realfags- og teknologistrategi, oppdatert for vår tid.

Lærerutdanningen

Alt dette skal lærerne omsette til undervisning. Derfor endrer vi også lærerutdanningene.

I september sendte vi forslag til nye rammeplaner på høring. Vi foreslår å erstatte elleve rammeplaner med én felles for lærerutdanningene og én for de samiske lærerutdanningene. Vi stiller tydeligere krav til at lærerne skal kunne støtte elevenes lese-, skrive- og regneutvikling, lede læringsarbeidet og tilpasse undervisningen.

Vi foreslår minst 15 studiepoeng i et praktisk eller estetisk fag i den integrerte lærerutdanningen som omfatter 1.–4. trinn, og å styrke spesialpedagogikken. Samtidig gir vi utdanningene større frihet til å organisere studiene og tilby flere undervisningsfag.

I samarbeid med partene har vi også innført et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling. Neste år foreslår regjeringen nærmere 2,9 mrd. kr til kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole.

Til punkt tre, kort sagt: Vi skal prioritere tydeligere hva elevene skal lære. Læreplaner, læremidler og lærerutdanning skal gi lærerne bedre støtte til å hjelpe elevene videre – fra de første ferdighetene til mer kunnskap og dypere forståelse.

Skolepolitikken trenger mer av det samme som klasserommet: konsentrasjon.

Vi må også i politikken tilbake til det viktigste og samle den skolepolitiske innsatsen om elevenes læring: kunnskapen de skal tilegne seg, evnene de skal utvikle, fellesskapet de skal lære å bidra til, og dannelsen som følger av det.

Tydelige rammer og prioriteringer

Skolene trenger tydelige rammer og faglig støtte: Staten tar nå et tydeligere ansvar for hva elevene skal lære, og for støtten skolene trenger. Kommunene skal fortsatt ha ansvar for skolene, men de har ulik størrelse, kapasitet og skolefaglig kompetanse. Hver kommune skal ikke måtte finne alle svarene selv. Kunnskap om god undervisning og faglig anbefalte verktøy skal komme elever over hele landet til gode.

Skolene trenger prioriteringer som står fast over tid, slik at de får ro til å gjennomføre endringene: Partiene på Stortinget blir ikke enige om alt, det skal de heller ikke bli, men vi kan bli enige om det viktigste.

Derfor inviterer jeg til bred enighet om de viktigste prioriteringene i skolepolitikken. Der vi er i dag er blitt til over flere stortingsperioder og ulike regjeringer. Jeg tror ikke vi blir klokere ved å gå igjennom den tidsrekken for å finne: Hvor skjedde noe som gjorde at vi er der vi er i dag?

Det elever og foreldre ønsker seg av oss, er at vi nå ser framover og tar de riktige valgene.

Skolene trenger dyktige lærere og skoleledere: Skal grepene nå helt fram til timen der læreren underviser og elevene arbeider – skal de dyktige lærerne jeg så på Porsgrunn videregående skole i går, oppleve at vi gjør en forskjell for dem – må skolelederne ha tid, kompetanse og støtte til å utvikle undervisningen sammen med lærerne.

Vi trenger også at flere velger en karriere i skolen: Etter flere år med nedgang økte søkingen til grunnskolelærerutdanningene kraftig i fjor og har holdt seg på det høyere nivået i år. Nesten 4 000 søkere fikk tilbud om studieplass. Det gir håp for framtiden til fellesskolen.

For det er til syvende og sist elevenes hverdag vi skal bidra til å forandre. Flere skal få tak på lesingen. Flere skal klare regneoppgaven som før virket umulig. Flere skal kjenne at de hører til.

Da får fellesskolens store løfte innhold: at bakgrunnen din ikke skal sette grensen for mulighetene dine. Vår oppgave er å gi alle barn og unge kunnskapen de trenger for å mestre eget liv, og muligheten til å være med på å forme landet vårt.

 

Les alle de øvrige innlegg i debatten: