Statsministerens tale på markeringen av Oslo Cancer Cluster innovasjonspark 10 år og åpning av John Ugelstads hus

Talen som framført (transkribert etter lydopptak)

Det er veldig stort å få være her! Og det å kjøre forbi på veien og se dette bli til – gjennom årene – det har jo vært en følelse av at vi ser forskningens utvikling og fremskrittets utvikling, hvordan det hele blir til. Og jeg fikk jo også æren, sammen med Hans Majestet, å være her da Protonsenteret ble åpnet. Det arbeidet var jeg med på da jeg var helseminister. – Så alle er vi små puslespillbrikker her. Jeg ser flere ansikter i salen som kan nikke til det, og det er derfor også en fantastisk følelse å komme hit.

Fremskritt

Det er et uttrykk for hva som skjer når mange gode krefter kommer sammen – så, til dere alle – og ingen nevnt, ingen glemt – det er et fantastisk samspill som dette er et uttrykk for.

Jeg tenker at, i min levetid – f.eks. i dag var jeg hos tannlegen, og han fortalte at da han begynte som tannlege, gikk boret rundt 2 000 ganger i minuttet. For jeg sa at det gikk jo veldig fort å være hos tannlegen i dag. Nå går det rundt 800 000 ganger i minuttet, sa han. Så det er også et tegn på fremskritt. Men dette var en tannlege som jeg møtte på rekruttskolen.

Han er fortsatt tannlege, og det går bra, men da han og jeg var på rekruttskolen, så var jo kreft et veldig krevende tema å snakke om. Et alvorlig tema.

I dag overlever omtrent tre av fire som får kreft, ifølge Kreftregisteret. Og det er dobbelt så mange som for 50 år siden. – Et utrolig tegn på fremskritt.

Og nå tenker jeg, byrådsleder og andre her; når vi skal gi sånne intervjuer opp mot jul, så er det mange spørsmål – ofte om ting som er urovekkende, tankevekkende og nedslående. – Men det er jammen meg noen ganske store fortellinger om hva som går riktig vei også.

Takket være forskning, tidligere og mer presis diagnostikk, bedre behandlingsmetoder, standardiserte kreftforløp og læring på tvers.

Mange får kreft. Fire av ti nordmenn får minst én kreftdiagnose før fylte 80 år. Men vi hører i dag at det er også en sykdom mange dør med, og ikke nødvendigvis av. Så denne gåten er det mulig å jobbe videre. Den gir stadig nye, små svar. Om den blir løst en gang for alle, det er jo en annen sak, men det er i alle fall veldig håpefullt.

Folk overlever, og mange blir friske, lever lenger, med høyere livskvalitet. Og så er det verdt, når vi er her, å hylle pionerne. Jon Ugelstad ville fylt 104 år, har jeg lest. Det er det jo noen som gjør i vårt land. Han skal ha sagt: «En forskers liv består av skuffelser og gleder. Noen ganger synes alt håp ute, andre ganger kommer løsninger som gaver fra himmelen. Da føler du takknemlighet, som en utvalgt». Det er flott sagt.

10-årsjubileum

Så, kjære alle dere utvalgte, for å henvende meg til dere, det er en glede å kunne være her ved et tiårsjubileum. Jeg føler jo egentlig – når vi tenker på Marie Curie og alt etterpå – så er det jo mange, mange flere år enn det, men nå skal vi konsentrere oss om dette. For så tenker jeg; ti år tilbake i tid, det er kanskje ikke så mye, men jeg har snakket en del om dette på ulike arrangementer: Hvis vi sier – hvor var vi for ti år siden, i 2015? Hva ville vi da ha visst om det som kom til å skje på de ti årene? Om pandemien, krigen i Ukraina, det som skjer ute og hjemme, store ting?

Så hva som ligger foran oss, det er det jo viktig å ha et pågangsmot for å møte. Og forskerne skal ha det.

Og da er det godt å ha med oss et kapittel av norsk helseinnovasjon på turen. Jeg er helt sikker på at også i 2035 så kommer vi til å markere store fremskritt og gjennombrudd – etter den formelen vi har sett her.

Jon Ugelstad-bygget

Vi skal åpne Jon Ugelstad-bygget, den fjerde delen av Oslo Cancer Cluster Innovation Park. Jeg gratulerer med åpningen av dette flotte huset. – Spennende, moderne arkitektur. Og det bærer navnet til en av de mest banebrytende forskerne og oppfinnerne og innovatørene i vårt land.

Det er ikke bare slik at det bærer hans navn – det løfter jo også fram de visjonene som det ble vist til her. Og det er slik det skal være når bygget skal huse enda flere av fremtidens løsninger innenfor kreftbehandling.

Det er jo sånn at Jon Ugelstad – jeg vet ikke om han tenkte på det – men at det faktisk skulle bli et internasjonalt begrep, Ugelstad-kuler, Ugelstad Spheres. Jeg har snakket om det i mange sammenhenger i ulike funksjoner. Og det er noe vi kan være stolte av.

Nyskaping og samarbeid

Så er det også en tid – på en dag som denne – å takke og feire, fordi vi ser vellykkede resultater – av nyskapende, kreative samarbeidsløsninger, som ikke hadde vært mulig uten ildsjelene:

Gründerne, de som har trodd på ting som andre har sagt at ikke er mulig. Forskningsmiljøer, sykehusene våre – det er så deilig å kunne snakke om ‘sykehus’ og ikke ‘helseforetak’; det er noe med nærheten til ord – men der foregår det jo enormt mye forskningsarbeid og utviklingsarbeid, hver eneste dag.

Og studenter, lærere og ikke minst offentlige og private partnere som har vært sammen om denne visjonen; at vi skal få et kraftsenter for utvikling av ny kreftbehandling og diagnostikk, ikke bare her i Norge, men internasjonalt.

Med Protonsenteret så var jo spørsmålet om vi ikke kunne klare oss med en internasjonal løsning der ute – som vi flyr folk til. Jeg husker jeg fløy til Texas for å se på det der. Nå har vi det altså i Bergen og Oslo. Det er mulig, teknologisk.

Så her samles altså hele verdikjeden, fra grunnforskning til kliniske studier og kommersialisering. Her samarbeider Oslo universitetssykehus, Kreftregisteret, oppstartsbedrifter og Ullern videregående skole. – En utrolig flott visjon for våre unge, som ser hvilke muligheter som ligger der. Og kloke hoder kommer sammen. Vi får altså et miljø med lange tradisjoner for samarbeid. Og så er jo på en måte de vi skal nå, de vi skal hjelpe, det er kreftpasientene.

Jeg merker at når jeg er her, så er det interessant at hver gang man kommer til et så alvorlig tema som kreft, så møter jeg også et miljø preget av glede og optimisme. Det har slått meg noen ganger – ja, det er inspirerende. Og jeg ser flere av dere som bidrar til det her.

Så er det sånn, og jeg skal være forsiktig med det, både som privatperson og statsminister, vi markerer nå neste steg. Og hva ligger på den veien?

Å utvikle ny kunnskap, teknologi innenfor celle- og genterapi – det er utrolig spennende. Å utvikle morgendagens behandlingsformer. Vi får Ungdomsrom inn. Her skal det komme AKTIV mot kreft – som kommer inn og får en anerkjennelse også. Jeg er veldig fan av dem. Og forske på effekten av trening både før, under og etter behandling – viktig her som alltid.

Så det er noe med kunnskap, samvirke og fremtidstro som jeg synes er inspirerende. Og det var vel slik også Jon Ugelstad virket – og vi kan se det når vi ser det i perspektiv; å gjøre forskningen mer presis og effektiv, særlig innenfor medisin og bioteknologi. Og noe som fører til nye behandlingsmetoder, som vi nå snakker om og hører om, som nå er mer alminneliggjort. – Kreftterapi med egne immunceller. Innovasjon og næringsutvikling. I et offentlig-privat samarbeid.

Klyngen

La meg si avslutningsvis at gjennom disse ti årene så har Oslo Cancer Cluster sammen med Oslo Universitetssykehus vært en pådriver for utvikling av noe som for ti år siden var et ganske nytt begrep: Persontilpasset medisin. Immunterapi.

Som vi også kan si at bruken av kunstig intelligens i kreftbehandling peker ut nye retninger for.

Og dermed så har denne klyngen sammen med Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og andre bidratt til at norske pasienter får best mulig behandling. Og tallene på kreft og overlevelse er vel noen av de fineste uttrykkene for hvordan fremskrittene skjer ved våre sykehus.

Denne klyngen har vært en pådriver for det jeg kan kalle – litt forsiktig – ‘det nye norske gullet’ – nemlig helsedata. Vi ser verdien av det i veldig stor stil. Innen forskning både nasjonalt og internasjonalt. Og la oss få til dette, innenfor et internasjonalt regelverk som gir oss trygghet.

Og så har klyngen bidratt til at flere pasienter får tilbud om å bli med i kliniske studier; det er jo ofte inngangen til å få den behandlingen som trengs. Dermed får de også raskere tilgang.

Og den har bidratt til, som det ble sagt i dette navnet, som jo ikke akkurat er klingende norsk: Norge er synlig – internasjonalt – som en ledende nasjon, lille landet vårt, innenfor kreftforskning og innovasjon. Jeg mener det er der vi bør være, og det kan vi takke for og være stolt av.

Vi kombinerer pasientbehandling, forskning og næringsutvikling. Det er ikke noen tvil om at dette er et område hvor etterspørselen etter idéer, produkter og metoder kommer til å være stort.

Og KI kommer til å være noe vi vil møte på alle korsveier nå – et spennende felt – hvor det pågår forskningsprosjekter i Norge. Vi har bidratt til dette også fra regjeringens side med en KI-milliard, som oppretter KI-sentra. – Ikke bare innen teknologi, men også innenfor ulike anvendelser av teknologien.

Jeg har lest en studie om lovende resultater av KI i mammografiskanning. Én ting er å kunne skanne brudd, men det å kunne gå inn i sånne krevende sykdomsformer, er utrolig spennende. Kanskje kan også kvanteteknologi komme inn her. Her er det også store satsinger på gang.

Kreftstrategien

Vi skal – avslutningsvis – legge frem i desember fra regjeringens side det vi kaller vår Plan for Norge, et styringsdokument for denne stortingsperioden:

Her gjør vi trygghet for helse til én av fem hovedprioriteringer for regjeringens arbeid. Det handler om å bygge videre på en sterk helsetjeneste, redusere ventetidene og legge til rette for et taktskifte i investeringer i teknologi, kunstig intelligens og medisinskteknisk utstyr ved sykehusene. Og på den måten bidra til å få ned sykefraværet og frafallet i arbeidsliv.

Så vi har store ambisjoner – og dere har store ambisjoner. Og i den nasjonale kreftstrategien ‘Felles innsats mot kreft’ så har vi satt tydelige 10-årsmål:

Vi skal være et foregangsland innen forebygging og tidlig oppdagelse. Vi må aldri gi slipp på forebyggingen, folkehelsen, det som kan ligge i forkant.

Det betyr blant annet utvikling av screeningprogrammer. Det er store, utfordrende spørsmål å lande, men screening kan også være veien. Og et mål om å eliminere livmorhalskreft.

Vi skal øke overlevelse og levetid, blant annet ved å doble antall pasienter som deltar i kliniske studier. Som jeg sa – inngangen til behandling for mange.

Vi skal gjøre Norge ledende innenfor presisjonsmedisin. Det betyr at alle pasienter med kreft får tilbud om gentesting når det er relevant for behandlingen.

Og vi skal gi mer brukerorientert kreftomsorg og være gode på pasientforløpene.

Så skal vi også styrke helsenæringen som en vekstnæring, en klynge. Det betyr gode rammevilkår for forskning, innovasjon, kommersialisering og arbeidsplasser.

Det er derfor veldig inspirerende å være her. – Imponerende. Et livskraftig miljø. Jeg gratulerer dere – mot et bakteppe – at vi hjelper folk til å få håp, overfor det som tidligere var håpløst. – Det er stort og oppløftende i en tid hvor mye annet trekker andre veien.

Så på vegne av regjeringen vil jeg takke dere og ønske dere lykke til videre. Og si, hjertelig gratulerer med dagen! Tusen takk.