Statsministerens tale på første skoledag

Sjekkes mot framføringen

Kjære alle sammen,

Tusen takk for at Kari, kunnskapsministeren, og jeg får være her i dag. – En festdag!

Alle vi voksne blir fylt av ekstra mange følelser i dag – gode følelser – av å se dere – flotte skolestartere.

For tiden har gått så fort.

Altfor fort, vil noen si.

Dere har blitt så store.

Så store at dere kan bære deres egen fargerike skolesekk – som fra i dag og i årene fremover kommer til å bli fylt med så mye spennende.

 

Og mange av oss voksne kan i dag også minnes tilbake til vår egen første skoledag.

Vi ser den dagen tydelig for oss, eller i alle fall bildene som ble tatt.

Jeg husker selv da jeg tok hånda til rektor, bukket og stilte meg opp den augustdagen i 1967.

Det var en rektor som virket litt strengere enn det rektor Silje (Ween) her på Ullevål skole er i dag.

 

Dere som begynner på Ullevål skole, er ekstra heldige.

For dere begynner på en skole som virkelig vet hva læring, kunnskap og fellesskap er for noe.

For Ullevål skole er 100 år i år.

Ullevål skole var i sin tid den flottest utsmykkede skolen i Oslo. Først var det bare den avlange bygningen vi ser her nå, ikke fløyene på siden. Fargen var knallrød, så ble den malt grønn, og så rosa.

Vi kan bare tenke på de titusenvis av elever som har gått her.

Disse trærne må ha sett ganske mange leke rundt seg gjennom årene.

Jeg har lest at dere har hatt en flott jubileumsuke rett før sommeren, og laget et 100-årsmagasin, podkast og en fin utstilling.

Og at det var stas at Oslo kommune og ordføreren plasserte dere i første pulje i barnetoget 17. mai og hedret dere i Rådhuset etterpå.

 

Gode venner,

I Norge gjør vi noe man ikke gjør i alle land: Vi møtes – alle – i de samme klasserommene – uansett hvor vi kommer fra og hvor vi vil i livet. Det er noe av det fineste jeg vet om med landet vårt.

Noen av dere bor i leilighet, noen i et hus i hagebyen.  

Noen bor med mamma og pappa, noen bor først hos mamma, så hos pappa.

Noen har to mammaer eller to pappaer der de bor.

Noen har nettopp kommet til landet.

Men når vi kommer hit på skolen, så er vi alle sammen, vi er ett fellesskap.

Og Ullevål skoles visjon er nettopp det – som rektor sa; «Vårt fellesskap, vår fremtid, vårt ansvar!»

Og det er kloke ord. – Vårt fellesskap, vårt ansvar.

 

For sånn kommer det til å være hele livet. Du vil møte barn og voksne som kommer fra forskjellige steder, hvor det ser annerledes ut hjemme enn hos deg.

Og skolen skal være et godt sted for alle, og hvor det er lett å få venner.

Det er dette som gjør at skolen er som en regnbue, med mange farger – et stort fellesskap.

 

Jeg er sikker på at mange av dere gleder dere til å se pulten dere skal sitte på.

Sette dere ned på stolen for første gang.

Få bøker, skrivesaker. Se tavla.

Leke i uteområdene – og ikke minst bruke et stort og flott bibliotek, som er åpent tidlig og sent.

Alt dette er viktig.

 

Men det aller viktigste på en skole er egentlig ikke alle tingene.

Det aller viktigste er menneskene.

Det er de andre elevene i klassen – kanskje kjenner du noen allerede – og elevene i de andre klassene – og lærerne, og de som jobber på AKS, og alle andre ansatte.

Det er dere som gjør Ullevål skole til et godt sted.

En skole som er viktig for nærområdet her, fordi skolen ligger unikt til, dette er virkelig en nabolagsskole, her i hagebyen.

Og rektor har også fortalt meg at dette er derfor en skole hvor mange kjenner hverandre godt – foreldre, elever, lærere og andre som jobber her.

 

Dere som begynner i første klasse, dere liker å leke, og det vil dere fortsette med på skolen.

Og dere er nysgjerrige på å lære.

Alle de voksne som jobber her, har ansvaret for at dere får det bra, at dere får leke, og lære mye.

Men barna har også en oppgave.

Dere har et ansvar for å være greie mot alle de andre barna her. – Ikke stenge noen ute i leken. – Ikke si ting som det ikke er hyggelig å få høre.

Og alle foreldrene har også et stort ansvar for at Ullevål vil fortsette å være en inkluderende, åpen og god skole.

For en skole for alle, er best for alle.

Det er slik vi skaper et fellesskap: Ved at alle tar vare på hverandre.

Og når vi tar vare på hverandre, når vi samarbeider, viser omsorg og omtanke for hverandre, så lærer vi mer.

 

Så – til slutt:

Dette er en stor dag, med veldig stolte foreldre og besteforeldre.

Jeg vet at det kribler i magen til mange av dere her. Kanskje er det også en litt ny og rar følelse.

Da vil jeg bruke et ord som en av de viktigste filosofene i vår tid har kommet med, nemlig Albert Åberg:

For i dag er det lov å gru-glede seg.

Det er to ord – å grue og glede seg – samtidig. Sånn tror jeg at noen føler det – også noen av foreldrene og lærerne.

Heia dere – alle førsteklassinger – og lykke til!