Statsministerens tale på immatrikuleringsseremoni for nye studenter ved NTNU

Sjekkes mot fremføringen

Kjære alle sammen,

La meg begynne med å si; til hver og én av dere: Gratulerer!

Dere har blitt tatt opp ved NTNU – et av Europas fremste universiteter.

Dere er tatt opp takket være egen innsats – dere er utvalgt. – Det står det stor respekt av.

Nå skal dere i gang med det som kan bli den mest spennende, utfordrende, opplysende – ja, kanskje den mest ‘opprørende’ perioden i livet.

Studier er ikke en rett linje til eksamen og vitnemål der fremme. – Det er en personlig, faglig og intellektuell reise, som vil utfolde seg – uke for uke, måned for måned, år for år. 

Der du med sikkerhet vil lære fag – men også lære mer om deg selv, om de andre, vi-et, fellesskapet, og om verden.

Der du vil finne mer ut av hva som er sant.

Og at noen av sannhetene i livet er bra – og at noen er ganske ubehagelige.

Og at livet som venter deg etter NTNU, vil by på begge deler.

Det er en erkjennelse jeg fikk etter mine studier, i Paris, på 1980-tallet:

Jeg tenkte at jeg skulle få mange svar. Men jeg endte studiene med enda flere spørsmål.

Den gang var jo det litt frustrerende.

I dag tenker jeg – at det egentlig var veldig bra.

For det å lære, og stille gode spørsmål, og søke svar – det fortsetter, hele livet ut. 

NTNU er til for akkurat dette.

Og visjonen til NTNU er stor – og klar – som et løfte: «Kunnskap for en bedre verden».

Kunnskap skal utvikles, brukes og komme til nytte – ja, for en bedre verden.

 

Jeg tenker på alt hva dette lærestedet har betydd for Norge – for kunnskapen som har brakt oss hit vi er i dag. – Fra ‘Det Trondhjemske Selskab’ i 1760, til NTH ble opprettet i 1910, til sammenslåingen som ga oss NTNU i 1996.

Og hold på dette tidsspennet litt til:

Tenk dere: I 1813 var det 18 studenter som startet ved Norges første universitet i Kristiania.

Da NTH åpnet i 1910, ble 103 studenter tatt opp.

I 2026 fikk 117 000 tilbud om studieplass i Norge. – Over 17 700 ved NTNU.

I dag, ved alle campus og fakulteter er dere 43 500 studenter ved NTNU.

Disse tallene er fortellingen om lik rett til utdanning – i praksis.

Tenk på alle dem som har stått her i august – på Gløshaugen – og drømt fremover om hva studiene skulle bringe. – ‘Å gløse’ kan bety nettopp det – å speide, å skue.

Ingen av de som har stått her har visst hvordan jobbene deres ville bli, hvordan landet ville bli bygget videre, hvordan naturressursene best skulle utnyttes, og verdiene fordeles.

Det vet heller ikke dere eller jeg. – Selv om vi i 2026 har mer kunnskap, mer teknologi – ja, til og med kunstig intelligens.

Men noe av poenget er: Dere skal være med og stille de gode spørsmålene – og forme noen av svarene. Det er en enormt stor mulighet – ja, et stort ansvar.

Fortellingen om Norge har et viktig kapittel om kunnskapens verdi.

Vi kan spørre:

Hvorfor utvandret så mange fra Norge på 1800-tallet til Nord-Amerika? – Mange av mine slektninger fra Levanger tok den veien.

Hvorfor dro de fra et land med fosser som kunne gi kraft, fjorder som skapt for fiskeoppdrett, og et land med olje og gass under havbunnen?

Vi vet svarene i dag – takket være forskning.

Men de hadde jo ikke den kunnskapen da.

Landet vårt ble bygd fordi stadig flere fikk tilgang til kunnskap – som ga svar på slike spørsmål – og mye annet.

Og fordi fremsynte politikere etter andre verdenskrig, sørget for at de neste generasjoner fikk den muligheten de selv ikke fikk. – Høyere utdanning.

Tilgang til kunnskap er nøkkelen for utviklingen av det norske samfunnet.

Slik at vi sammen kan skape flere verdier.

Høste bærekraftig av naturressursene.

Redusere utslipp.

Utvikle energieffektive bygg.

Gjøre folk friskere.

Men så vet vi også dette:

Demokratisk og rettferdig tilgang til kunnskap er ikke gitt, det er ikke konfliktfritt.

Ta ett felt: I dag kontrollerer noen tech-giganter den enorme kunnskapsbasen som samles av kunstig intelligens.

Det er en stor oppgave for politikken – i hvert land – og i samarbeid landene imellom – å sikre at kunnskap fortsetter å være rettferdig tilgjengelig for alle.

Og husk: Kunstig intelligens krever det NTNU utdanner – menneskelig intelligens.

Og apropos, menneskelig intelligens.

Mange av dere har vitnemål med gode karakterer.

Fremover vil du også tenke på hva som kreves for å få gode karakterer her. Det er bra, og det forstår jeg.

Men ta med dette med på veien:

Vel så viktig som karakterene på vitnemålet, er karakteren din som person. Også den skal formes nå – karakteren.

Resultatene du får, karakterene i fag og emner, ender opp på CV-en.

Men tenk over dette: Er det disse karakterene dine nærmeste vil løfte frem, når de holder en tale for deg på bursdagen, eller i bryllupet ditt?

Nei. – Da er det din karakter som menneske: Om du er til å stole på, om du er raus, rettferdig, tar hensyn, om du er dine venners venn.

Like viktig som en A, B eller C på vitnemålet, er utviklingen av din karakter som medmenneske og venn. – Din evne til å finne løsninger sammen med andre, og tåle uenighet.

Gode venner,

Jeg skal til slutt driste meg til å gi dere fem oppfordringer på veien – basert på mine egne erfaringer i livet – fra studiene og liketil i dag.

For det første: Senk skuldrene.

Bruk ett minutt hver dag på å tenke: Dette er en reise. Den trenger ikke være ferdig staket ut i dag.

For det tredje: Vær mye på campus, men bruk også byen.

Denne fantastiske kunnskapsbyen – Trondheim, Nidaros, Tråante på samisk.

Du kan lese pensum på lesesalen, hjemme, på Dromedar, eller under et tre i Bymarka.

Men husk; universitetets formål er: Vi lærer mer sammen enn hver for oss.

Vær til stede på campus. Bruk bibliotekene. Delta i Samfundet, i foreningene, i fellesskapene.

Som ny er du i samme situasjon som mange andre; kanskje bor du alene for første gang. Ikke vent på at andre lager en kollokviegruppe. – Ta initiativet og lag den selv. Sammen er vi mindre alene.

For det fjerde: Bruk stemmen.

Som universitetsstudent er du en del av noe større – av verdier som er under press ute i verden: Akademisk frihet, ytringsfrihet, kritisk tenkning, mangfold.

Det pågår et drama nå, der sannhet og fakta kjemper mot desinformasjon og konspirasjonsteorier.

Vi må stå imot dette. Universitetene er avgjørende for at vi skal vinne den striden.

Universitetene representerer humanisme: menneskeverd, medmenneskelighet, respekt for andre, sunn fornuft.

La oss bidra til et trygt og raust ytringsklima, ved å styrke det vi er gode på:

En åpen kultur for uenighet, der vi godt kan være meningsmotstandere, men vi er ikke fiender av den grunn.

Og for det femte: Vis omtanke.

Verden trenger ikke bare kunnskapen og de kloke tankene dine, men også omtanken din.

En bedre verden begynner med at vi tar vare på hverandre i studiehverdagen.

Det er her karakteren din virkelig vises:

I omtanken din for andre. Da vil andre vise omtanke for deg.

Venner,

La oss hylle universitetet – NTNU:

Som er bygd på at tanken er fri og uavhengig – ja, en menneskerettighet – og at kunnskap må tas i bruk for fellesskapets beste.

Derfor vil jeg at dere alle skal tenke høyt, vidt og fritt. – Med omtanke for hverandre.

Lykke til, og ha en riktig god reise!