Statsministerens tale på immatrikuleringsseremoni for nye studenter ved NTNU

Er sjekket mot fremføringen

Kjære alle sammen,

La meg først få lov til å si – til hver og én av dere: Gratulerer!

Dere har blitt tatt opp ved NTNU – et av Europas flotteste universiteter. Og da er dere på mange måte – verdensledende.

Dere er tatt opp på grunn av egen innsats – ja, da er dere på en måte utvalgt. Det står det stor respekt av. – Så, igjen, fra meg til hver og én av dere: Hjertelig – gratulerer!

Nå skal dere i gang med noe av det som kan bli de mest spennende, utfordrende, opplysende – ja, la meg også si; kanskje de mest opprørende kapitlene i livet. Og her snakker jeg litt av egen erfaring – fra mine egne studier.

Studier er ikke en rett linje til eksamen og vitnemål der fremme. Det er en personlig, faglig og intellektuell reise – som dere nå skal ut på – uke for uke, måned for måned, år for år.

Der vil du med sikkerhet lære mye om fag – men du vil også lære mer om deg selv, om andre, om hva ‘vi’ betyr og hva fellesskapet er.

Du vil finne ut mer om hva som er sant. – Og jeg gjentar: universitetene er så viktige for oss for å skille mellom hva som er sant og usant.

Og at noen av sannhetene i livet er bra – og at noen av sannhetene er ganske ubehagelige.

Og at livet – etter NTNU – det kommer til å by på begge deler.

Det er en erkjennelse jeg fikk etter mine studier på 1980-tallet.

Og jeg tenkte at jeg skulle få mange svar – og det fikk jeg. Men det endte egentlig opp med at jeg også hadde veldig mange spørsmål.

Den gang var det litt frustrerende. Og i dag så tenker jeg egentlig at det var veldig bra.

For det å lære – og stille gode spørsmål og søke svar, kjære venner, det fortsetter, livet ut. Det er noe å ta med fra studiene.

NTNU er til for akkurat for dette.

Og visjonen til NTNU – «Kunnskap for en bedre verden» – det handler om å stille spørsmål og også forstå at kunnskapen er i utvikling. Kunnskapen skal brukes og komme til nytte – for en bedre verden.

Så mange som er her i dag; jeg tror ikke vi snakker til større forsamlinger enn under en immatrikulering. – Og det sier litt om hvilken reise vårt land har vært igjennom:

Tilgang til kunnskap

Jeg tenker på alt hva dette lærestedet har betydd – for kunnskapen som har brakt oss hit vi er i dag. – Fra opprinnelsen, ‘Det Trondhjemske Selskab’ i 1760, til NTH ble opprettet i 1910, og til sammenslåingen som ga oss NTNU for 30 år siden, i 1996.

Og hvis dere holder på dette tidsspennet litt, så tenk på følgende:

I 1813 var det 18 studenter som startet ved Norges første universitet, i Kristiania.

Da NTH åpnet i 1910, ble 103 studenter tatt opp.

I 2026 fikk 117 000 tilbud om studieplass i Norge. – Og som rektor sa, over 12 000 starter ved NTNU her i Trondheim i dag.

I dag, ved alle campus og fakulteter, så er dere 43 500 studenter ved NTNU, Norges største universitet.

Og gode venner, denne historien forteller noe om hva lik rett til utdanning betyr i praksis.

Tenk på alle de som har stått her i august – på Gløshaugen – og drømt fremover, gjennom alle de årene. – ‘Å gløse’, har jeg lært, det kan bety nettopp det; å speide, å skue fremover.

Ingen av de som har stått her før dere har visst hvordan jobbene deres ville bli og utvikle seg, hvordan landet ville bygges videre, hvordan naturressursene best skulle utnyttes, og hvordan verdiene skulle fordeles.

Og det vet ikke dere og heller ikke jeg. – Selv om vi i 2026 har mer kunnskap, mer teknologi – ja, til og med kunstig intelligens.

Men noe av poenget – gode venner, fra meg til dere – er dette: Dere skal være med og stille de gode spørsmålene – og forme noen av svarene. Det er en stor mulighet – men det er også et veldig stort ansvar.

Historien om Norge er fortellingen om kunnskapens verdi.

Jeg tenker ofte på – og jeg spør elevene, særlig når jeg er på videregående skoler:

Hvorfor utvandret så mange fra Norge, fra annen halvdel av 1800-tallet og utover, til Nord-Amerika? – Mange av mine slektninger fra Levanger gjorde det. Det er knapt noe land – ja, kanskje etter Irland – hvor flest mennesker dro ut av landet.

Hvorfor dro de fra et land som hadde fosser som kunne gi kraft, fjorder som skapt for fiskeoppdrett, og et land med olje og gass under havbunnen?

Svaret er jo enkelt. De visste ikke. Og vi vet – og vi har utviklet dette – fordi vi har forsket og spredt kunnskapen.

Landet vårt ble bygd fordi stadig flere fikk tilgang til kunnskap – som ga svar på slike spørsmål – og mye annet. Som ga grunnlag for å stille nye spørsmål.

Og fordi fremsynte politikere etter andre verdenskrig – de hadde én veldig viktig ting som de delte – det var å gi sine barn og barnebarn – og alle dere – de mulighetene de selv ikke hadde hatt – nemlig mulighetene til høyere utdanning.

Tilgang til kunnskap er nøkkelen for utviklingen av det norske samfunnet.

Fordeling av kunnskap er viktig for demokratiet.

Slik at vi sammen kan skape flere verdier.

Høste bærekraftig av naturressursene.

Redusere utslipp.

Utvikle energieffektive bygg.

Gjøre folk friskere.

Men så vet vi også dette – og det er verdt å ta med på en dag som denne:

Demokratisk og rettferdig tilgang til kunnskap er ikke gitt – og ikke konfliktfritt.

Vi er alle opptatt av kunstig intelligens. Noen få tek-giganter kontrollerer i dag den enorme kunnskapsbasen som samles av kunstig intelligens.

Det er en stor oppgave for politikken – i hvert land – og i samarbeidet mellom land – å sikre at kunnskap fortsetter å være rettferdig tilgjengelig for alle.

Og husk: Kunstig intelligens krever det NTNU er best på – menneskelig intelligens.

Karakteren og karakterene

Og apropos, menneskelig intelligens.

Mange av dere som har kommet hit har vitnemål med gode karakterer. Det er derfor dere er her.

Fremover vil du også tenke på hva som kreves for å få gode karakterer her. Det er bra, nødvendig, og det forstår jeg.

Men jeg vil sende med dere dette på veien:

Vel så viktig som karakterene på vitnemålet, er karakteren din som person. Og den skal også formes nå – karakteren din.

Resultatene du får, karakterene i fag og emner, de ender opp på CV-en, og det er viktig.

Men tenk over dette: Er det disse karakterene dine venner og kolleger vil trekke frem, når de holder en tale på bursdagen din, i bryllupet ditt, eller ved en annen anledning?

Nei. – Da er det din karakter som menneske de vil tenke på:

Om du er til å stole på, om du er raus, rettferdig, tar hensyn, om du er dine venners venn.

Like viktig som en A, B eller C på vitnemålet, er utviklingen av karakteren hos deg, som medmenneske og venn; din evne til å finne løsninger sammen med andre, og tåle uenighet.

La det også være noe dere tenker på i årene her ved NTNU.

Fem oppfordringer

Gode venner,

Jeg skal til slutt driste meg til å gi dere fem oppfordringer med på veien – delvis basert på mine egne erfaringer i livet – fra studiene og liketil i dag.

For det første: Senk skuldrene.

Bruk ett minutt hver dag på å tenke: Dette er en reise. Den trenger ikke å være ferdig staket ut i dag.

For det tredje: Vær mye på campus – den muligheten kommer egentlig aldri igjen, og den er helt unik – men bruk også byen.

Denne fantastiske kunnskapsbyen – Trondheim, Nidaros, Tråante på samisk.

Du kan lese pensum på lesesalen, hjemme, på Dromedar, eller under et tre i Bymarka.

Men husk: universitetets formål er jo nettopp dette: Vi lærer mer sammen enn hver for oss. Dette er en tusenårgammel erkjennelse – og jeg tror det er minst like viktig i dag.

Vær til stede på campus. Bruk bibliotekene. Delta i Samfundet, i foreningene, i fellesskapene.

Som ny er du i samme situasjon som veldig mange andre – det har dere alle til felles; kanskje bor du alene for første gang. Ikke vent på at andre lager en kollokviegruppe. – Ta initiativet og lag den selv.

For det er sant, nå som alltid: Sammen er vi mindre alene.

For det fjerde: Bruk stemmen din.

Som universitetsstudent er du en del av noe større – av verdier som er under press ute i verden: Akademisk frihet, ytringsfrihet, kritisk tenkning, mangfold.

Det pågår mange dramaer i verden nå, gode venner, der sannhet og fakta kjemper mot desinformasjon og konspirasjonsteorier.

Vi må sammen stå opp mot dette. – Dere som studenter, jeg som statsminister, og alle andre rundt oss – og jeg er sikker på at universitetene – som er en del av vår sivilisasjon – er avgjørende for at vi skal vinne den striden.

For universitetene representerer humanisme: menneskeverd, medmenneskelighet, respekt for andre og sunn fornuft.

Så la oss derfor utvikle et trygt og raust ytringsklima, ved å styrke det vi er gode på i Norge:

En åpen kultur for uenighet, der vi godt kan være meningsmotstandere, men vi er ikke fiender av den grunn.

Og for det femte: Vis omtanke.

Verden trenger ikke bare kunnskapen og de kloke tankene dine; den trenger også omtanken din.

Naturen trenger det, miljøet trenger det, dine medmennesker trenger det.

En bedre verden begynner med at vi tar vare på hverandre – også i studiehverdagen.

Og det er her at karakteren din egentlig vises: I omtanken din for andre. Da vil også andre vise omtanke for deg.

Så – gode venner,

I dag så hyller vi dere, vi hyller universitetet NTNU, på vegne av regjeringen, og som jeg kan si som statsminister, på vegne av hele Norge

Dette universitetet er bygd på at tanken er fri og uavhengig – ja, en menneskerettighet – og at kunnskap må tas i bruk for fellesskapets beste.

Derfor vil jeg si; at dere alle må tenke høyt, vidt og fritt.

Med omtanke for hverandre.

Lykke til, og ha en riktig, riktig god reise!