Talen som fremført (utdrag, transkribert)

Utøya

Tusen takk! Kjære alle sammen – det er flott å være tilbake på Utøya! Og når jeg sier det sånn, så begynner jeg alltid litt høytidelig og litt alvorlig. – For det er å komme tilbake etter 22. juli. Og jeg har lyst til å si – spesielt til dere som er her for første gang – ja, kan jeg ikke bare få vite; hvem er her for første gang? – Se, det er flertallet. Og nå skal jeg være litt personlig. Første gang jeg kom her, så var jeg ikke på deres alder, jeg var mye eldre, jeg kom hit som voksen. Likevel er det sånn for meg, at for der jeg er – i mitt liv i politikken i dag – så har Utøya betydd veldig mye for meg. Det skyldes at jeg har vært her på dager hvor det har vært debatter. Jeg har møtt dette fantastiske fenomenet i norsk politikk som er Utøya.

Og så var jeg her 21. juli 2011. Jeg møtte Gaute (Børstad Skjervø) for første gang. Det var en soldag. Jeg husker jeg kom hjem og fortalte familien min at det må være veldig bra for ledelsen i AUF å ha hatt en så fin dag. For det er jo akkurat sånn Utøya skal være.

Og så kom katastrofen. Jeg har lyst til å si det til dere nå, dere som er her for første gang: Dette er jo flere år siden – 22. juli 2011 – og dere var veldig mye yngre da, men det som egentlig har skjedd, er jo at etter et par år hvor spørsmålet var: Hva skjer med Utøya? Skal det bli en gravplass? – Så tok denne bevegelsen beslutningen: Nei, vi skal tilbake hit. Og bygget nytt – ja, bygget så nytt at internasjonale medier sa at Hegnhuset var et av de ti viktigste byggene i verden i 2019.

Og for meg er det sånn at når jeg tar båten over, så blir jeg alltid fylt av det alvoret som er: Nå skal vi over på Utøya, men på veien over, så kommer alltid den følelsen av at dette er bra, en følelse av at demokratiet vant. Den som ville begå terror, tapte. Og noe annet ville noe mer. Kombinasjonen av sommerleir, humør, fotball, fest, alt som er – og politikk – vinner. Og når det er rekordmange som her i dag. Dette er en kraft som har forandret Norge og kommer til å fortsette å gjøre det. For meg er det alltid et høydepunkt å være her. Så tusen takk for engasjementet og for at jeg får komme.

Sterke fellesskap

Når vi nå har sittet i regjering i fire år, så er det tre ting: Det ene er å snakke om det vi har gjort – og det er veldig mye – og om det vi har tenkt å gjøre – og hva som står på spill. Og det som er litt farlig for oss politikere, det er at vi synes det er veldig fint å snakke om det første – om alt vi har gjort. For vi har gjort mye i denne perioden, og veldig mye av det har dere vært med på å drive fram. Og vi skal snakke om det. Men velgerne der ute, de er mest opptatt av det vi skal gjøre. Og hvis det var slik at vi hadde gjort alt, så hadde vi ikke giddet å drive med politikk.

Og der hvor valget kommer inn og blir et skikkelig veiskille, det er at vi går – overordnet – til valg i troen på at sterke fellesskap gir mennesker frihet. Hvert menneske blir veldig alene og ensomt uten et sterkt fellesskap. Det er jo ut av fellesskapet vi får tryggheten til å gå videre; vi kan begynne helt fra vår familietid og oppover.

Er dette overordnet politisk snakk eller er det konkret? Det er superkonkret i dette valget. Vårt fellesskap er et spleiselag, hvor vi bidrar etter evne og får etter behov. Og de med mest, de bidrar med litt mer. De har fortsatt mye igjen etter at de har bidratt. Det gir både bedre løsninger og trygghet for folk. Sammenlignet med alle andre land, så er den løsningen vi har valgt i våre land her i Norden – med sterke fellesskap – den gir gode tilbud, sammenlignet med andre land. Det er smart, for det er en måte hvor vi virkelig får igjen for pengene våre.

Vi har et begrep som heter å få igjen på skatten. Og det handler om at du får litt mer igjen om du kanskje har betalt inn litt for mye. Men vi får jo alle igjen på skatten – når vi går på skole, har unger i barnehage, når vi har et forsvar, når vi har veier, når vi har alt det vi spleiser på sammen. Åtte av ti nordmenn betaler ikke formuesskatt. De har ikke noe formue til å betale. Veldig få er unge. Og det formuesskattekuttet vil altså kunne gå til – ja, det aller meste av det vil gå til de 1-2 % rikeste i landet. Dette er debatten vi står i nå.

Og står vi også opp mot de som sier at fellesskolen ødelegger barna våre, slik at nå er det på tide å nivådele skolen. – Så ‘pøblene og bøllene’ og de som ikke skjønner å lese, får egne klasser. Og så kommer de andre i andre klasser. Men dette er veldig alvorlig – fordi det tærer på det fellesskapet som gjør at du kan ha trygghet som barn, som ung, voksen og som eldre. Derfor er vårt opplegg å snakke om det vi vil gjøre: Trygghet for fremtiden.

Trygghet

Og det handler først og fremst om trygghet for økonomien til folk; at du kan være trygg på din egen økonomi, ta vare på dine nærmeste, betale regningene dine, få kjøpekraft igjen for jobben, at renta nå går ned, at inflasjonen nå er kommet ned. Vi har fått kontroll på økonomien. Vi tar vare på den. Det er viktig å få fram hva det betyr, helt konkret for folk.

Og noen sier til meg at dette med å få bedre råd, er ikke det litt sånn ‘puslete’ at Arbeiderpartiet har det som sitt viktigste mål? Og det er jeg litt enig i. Vi har jo andre store visjoner. Men husk på dette:

Hvis du går på jobben og får lønnen din, og år for år er den lønnen mindre verdt; da er det noe som rakner i samfunnet vårt. I USA har ikke arbeiderklassen og middelklassen fått økt kjøpekraft siden 1970-tallet. Og det er en av grunnene til at det landet blir revet fra hverandre. De aller rikeste drar ifra på toppen, og den store gruppen blir stående igjen i midten og mister troen på politikken.

Derfor har det vært så viktig at vi, sammen med partene i arbeidslivet, sammen med et sterkt LO, kan forhandle, dere kan forhandle – partene – om lønn som sier at du får den økte kjempekraften. Nå var det det i fjor, og det er det i år, og nå begynner renten å gå ned. Det er utrolig viktig.

Men trygghet for fremtiden handler også om trygghet for barn og unge. En barndom varer hele livet, egentlig, både den gode og den dårlige. Vi vil ha god barndom, gode barnehager, god skole, mulighet til å ta gode valg, komme i gang med livet, få jobb, få bolig. Og det gjelder også å skape trygghet for våre eldre. Vi blir flere eldre. Jeg tror alle vi som er her tenker på at foreldre og besteforeldre skal ha det trygt når de kommer i eldre år.

Og det betyr trygghet for helse. Alle er opptatt av det. Og det er også spleiselaget. Du skal ikke ha det slik at det er lommeboken din som avgjør om du er trygg på å få god helse. Vi har et godt helsevesen i Norge som vi spleiser på sammen.

Og så betyr det trygghet for landet. At vi tar vare på landet vårt i den internasjonale situasjonen vi er i nå.

Barn og ungdom

La meg ta noen konkrete saker: Nå blir det altså i Norge for første gang på mange år færre fattige barn. Etter mange år med flere fattige barn. Det er jo ikke slik at barn er fattige i seg selv, men de kommer fra fattige familier. Når vi løfter lønnen og verdigheten til foreldrene, så kommer også ungene bedre ut av det. Det har vi snudd. Nå er vi på rett vei. Dere har vært pådrivere for det.

Og så blir det altså fra i morgen (1. august) billigere barnehage, en gang til. Jeg besøkte for to dager siden en familie i Sande i Vestfold, med to barn. De kommer til å spare nesten 40 000 kroner i året for de ungene i barnehagen. Vi har prisen nå nede i 1 200 kroner. Så sa pappaen til meg: Alternativet skjønner jeg, det er at jeg skal få noe lavere skatt, som jeg får lest ut av lønnen min eller inntektene mine et par ganger i året. Men det er ikke det som er viktig for meg. Det er den barnehageregningen som jeg betaler hver måned. Og nå blir det billigere. Nå gjennomfører vi det.

Det blir gratis skolefritidsordning i 1., 2. og 3. klasse. Det er det allerede. Så dette har skjedd på denne vakten vi har hatt, og dere har vært pådriver for det. Fra 1. juni gjelder den nye abortloven. Høyresiden satte abortloven i spill for en politisk manøver for å sikre flertall, og som gjorde at vi i Arbeiderpartiet sa: Nå må vi gå gjennom den abortloven og oppdatere den til vår tid. Og så gjorde vi det. Vi sikret et bredt flertall på Stortinget, utover oss selv, slik at den loven kan stå.

Fra 1. juni gjelder også samtykkeloven. Et nei er et nei.

Studier og arbeidsliv

Og fra noen få år siden så har en annen viktig sak vært gjeldende, som er veldig viktig for det arbeidslivet som dere går inn i: Du får pensjon fra første krone. Jeg skjønner veldig godt at dere som kanskje ennå ikke er i arbeid, men på vei mot arbeid, at pensjon er ikke det du går og kjenner på hver dag. Og jeg håper du slipper å tenke på det på mange, mange år.

Men derfor er det så riktig. For før så var det slik at hvis du var 25-26 år og jobbet kanskje litt deltid, og du fikk litt inntekter, så måtte du opp i 100 000 kroner før du begynte å kunne regne på pensjon. Taksameteret begynte ikke å gå før der. Men vi, da vi kom i regjering, det første vi gjorde, var å få vedtatt et flertall: Du får pensjon fra første krone. Det er et rettferdighetskrav. Vi har gjennomført det. Politikk teller. Vi klarer å forandre. 

Fastlegeordningen vi har er en smart ordning; 80 % av de helseplagene vi har, de løser fastlegen. Og det at unge mennesker føler at de kan gå til fastlegen, til skolehelsetjenesten, med lav terskel, det er bra. Det er bra for dem. Det er bra for helsen. Det er en klok investering fra fellesskapet. Vi har gått inn og løftet fastlegeordningen på plass igjen. 160 000 flere har fastlege i dag enn i 2021. Og nå er det god søking til allmennlegeyrket, slik at vi får flere fastleger. Dette er et utrolig viktig tiltak for å sikre trygghet for folk.

Og så har vi også gjort en del andre ting – utstyrsstipend, borteboerstipend – og når vi nå har gjennomført styrking av dette i våre budsjetter, så må jeg innrømme at vi har ikke funnet på alt selv – men dere har gjort det, dere har fortalt historiene, og jeg har vært på de skolene hvor vi har møtt de ungdommene som bor hjemmefra som sier hva det betyr for at de kan gjennomføre skolegangen.

For det viktigste i livet skal være det viktigste i politikken. Og nå har vi styrket borteboerstipendet og styrket utstyrsstipendet, styrket yrkesfagopplæringen, styrket utstyret i skolene som tilbyr yrkesfag, som gjør at nå går søkningen opp, vi får flere fagarbeidere.

Og gratis tannlege har gått opp til 28 år. Frikortgrensen har gått opp. Og skatt på vanlige inntekter har gått ned. Vi har senket inntektsskatten med 11 milliarder kroner, og det merker særlig de med middels eller lavere inntekter. Det blir mer attraktivt å jobbe – og det er mer rettferdig.

Skole

Gode venner, fellesskap er et sterkt og moderne uttrykk for samfunnet vårt. Jeg tror det var biskopen som sa det 22. juli i kirken: Vi er «fellesskapt». – Det er ganske bra. Vi kan tro på hva vi vil, men vi er sterkere i et fellesskap. Derfor prioriterer vi for eksempel skoleløft fremfor skattekutt.

Vi har vært med på å ta mobiltelefonene ut av skolen. – Ikke like populært alle steder. Jeg tror det er veldig smart at vi har en skole uten mobiltelefon i hverdagen.

Vi kommer til å styrke skolen nå med et leseløft. Det er et alvorlig tema å ta tak i. Siden 2015 har kunnskapen om lesing gått ned. 15 000 går ut av grunnskolen med dårlige leseferdigheter. Det er starten på en dårlig vei videre i arbeidslivet. Vi må satse på det.

Mer praktisk opplæring, mindre skjerm, sørge for at vi får en sterk fellesskapsskole, ingen permanent nivådeling. Se for dere en klasse på 25 elever – sju-åtte av dem har problemer med lesing. Og da skulle vi liksom ta de ut av den klassen og putte dem i en egen klasse for de som leser dårlig, og der skal de bli resten av skolegangen?

Jeg har tre barn, og de ungene har lært i litt ulik takt. Han som var kanskje litt dårlig i å lese da han var sju, han ble kanskje supergod da han var tolv – fordi vi utvikler oss på ulik måte. Styrken i en klasse er jo at vi er sammen. Og at læreren ser oss og gir oss muligheten til å utvikle oss ut fra det utgangspunktet vi har. Vi vil ikke splitte klassen, ikke splitte skolen, fordi vi vil ikke splitte samfunnet. Vi skal ha en skole for alle. Vi skal ha en skole der alle kan utvikle seg.

Klima, miljø, energi

La meg ta to ting til. Vi er miljøparti og et klimaparti. Vi er i rute til å nå våre klimamål, vi skal nå dem. Jeg kommer til å rekke opp hånda i valgkampen nå vi blir spurt om vi når det. Vi er på vei til å klare det. Og vi skal gjøre det på en rettferdig måte der vi kutter utslipp og skaper jobber.

La meg ta ett eksempel på miljø. Vi lanserte for to dager siden beslutningen om et fiskeforbud i Oslofjorden. Det er en veldig trist beskjed å gi, av to grunner. Det er trist fordi det står dårlig til i Oslofjorden, fisken dør, livet i havet dør. Før kunne du sette garn på Nesodden og få fisk til middag. I dag er det ikke fisk å få i det garnet.

Så dette haster – å få ned utslippene fra kloakk, utslippene fra landbruk, og det handler om å sørge for at fisket er bærekraftig. Og så handler det om politisk mot. Dere har drevet på for dette og det er derfor et vedtak som virkelig teller.

Så skal vi fortsette å få klimagassutslippene ned. Utslippene er kuttet mere siden 2021 enn det er gjort i hele perioden de siste 30 årene. Vi er på vei til å lykkes med dette. Og det vil kreve modige beslutninger fremover, og dere må være med på å presse dem frem.

Og da er det også et spørsmål om å satse på energi som er fornybar, som ikke slipper ut, at vi kan fortsette med å kutte utslipp og skape jobber. Og en av de viktige tingene da, det er å si at når vi bestemmer at utslippene skal ned, så skal også fellesskapet stille opp for de bedriftene som kommer opp med nye ideer for å gjøre noe med det.

Jeg besøker nå bedrift etter bedrift i landet vårt som sier at vi lykkes fordi vi fikk litt støtte i tillegg til det vi la inn selv i startfasen for å komme i gang. – Se på leverandørindustrien vår – de som virkelig går foran – de har fått litt støtte. Ikke til varig drift hvert år, men til å komme i gang.

Vi skal ha en næringspolitikk hvor vi stiller opp sammen. Hvor de private tar initiativ, for å satse. Vi har fått 150 000 flere i jobb siden vi kom i regjering. Åtte av ti kommer til private bedrifter. Men vi skal også stille opp med dem når de går nye veier for å lage ny teknologi, for å kutte utslipp og skape jobber.

Midtøsten

Så, til slutt: Trygghet for landet vårt – i en utsatt tid. Dere vet at vi går gjennom en tid nå med krig i Europa, i Ukraina. Vi må styrke forsvaret vårt. Vi styrker Forsvaret for at Forsvaret ikke skal måtte brukes i en krig. – For at de som måtte komme på tanken på å true oss, ikke skal se noen grunn til det, fordi vi er i stand til å forsvare oss selv.

Så er det selvfølgelig ett tema, og Gaute har snakket om det, og vi hørte om det innledningsvis nå fra Solidaritetsungdommen, som opptar oss hver dag nå, og som gjør at sommeren har vært vond. De siste to årene har vært vonde; det som skjer på Gaza, det som skjer i Midtøsten. Det er en katastrofe av ufattelige proporsjoner.

Vår overordnede politikk fra Norge, fra dag én, har vært: Det må bli våpenhvile, det må komme hjelp inn, og gisler ut. Og vi er nødt til å gå veien mot en tostatsløsning hvor palestinerne får sin egen stat.

Og jeg har stått her i mange år, som utenriksminister og som statsminister, og sagt at vi er venn av israelere og palestinere. De skal kunne leve side om side i fred. Det må være målet. Det kan ikke være noe annet mål. Men i den store fortellingen så er det noe som mangler; palestinerne har retten til sin egen stat. Det har ligget der helt siden 1948, da Israel ble etablert. Så har vi ventet og sagt at det er naturlig å gjøre det som en del av en stor fredsløsning. – To stater side om side. Og vi har sett at Israel ikke har fulgt opp det, helt inntil Israel fikk en regjering som sa at vi vil ikke ha en tostatsløsning, vi vil annektere Palestina, vi vil annektere Vestbredden, vi vil annektere Gaza.

Da var det et tidspunkt for Norge i fjor, i mai, å si: Vi anerkjenner Palestina som stat. Budskapet er at Palestina har rett til å bli behandlet med de samme retter og plikter som andre stater har under folkeretten. Og den gangen – vi gjorde det med Spania og med Irland – så sa høyresiden at ja, vi er i grunnen enige i at vi skal anerkjenne Palestina som stat, men tidspunktet er feil, det er ikke strategisk riktig, det er jo ingen som følger etter.

Men dere, det var en forsker i dag som sa at Norges anerkjennelse banet veien for at Frankrike og Storbritannia og Canada nå anerkjenner Palestina. – Det er stort, dere. Og så sier noen at Norge driver med ‘alenegang’ i utenrikspolitikken. – Hvis dette gjennomføres, så kommer fire av de fem permanente medlemmer av Sikkerhetsrådet til å ha anerkjent Palestina. Det store flertallet av verdenslandene har gjort det, og våre nærmeste gjør det også, fordi det er riktig å gjøre det. – Men dette er folkerettslige ting.

Det endrer ikke realiteten inne på bakken, som er fryktelige. Det pågår sult. Det pågår utsulting av folk. Det er det, når du nekter mat inn. Okkupanten har ansvaret for at det skal være helse og ellers levelige vilkår i de områdene de okkuperer. Dette er det motsatte. Og Norge har vært i front på å ta opp dette gjennom hele denne fryktelige tiden. Og vi fortsetter å være med. Jeg hørte Gaute fra talerstolen i dag, jeg lytter alltid til det.

Men jeg må snakke om hva som er den norske regjeringens utgangspunkt, sånn som Espen (Barth Eide) og jeg og vi jobber. Og det er å forsøke alle mulige veier til at den politikken vi gjennomfører, har effekt for de menneskene som nå lider. – Det at andre land anerkjenner Palestina nå, er en følge av at Norge har gjort det. Det at Norge nå er tett inne med andre for å få til nye måter å levere mat og medisiner og vann på i Gaza, det er fordi vi har kontakter og adgang og tilgang og kjenner dette området så godt.

Og det er grunnen til at boikott ikke kommer til å være min linje. Det er fordi at boikott har en enorm effekt den dagen du erklærer det, men dagen etter er en helt annen. Da mister du kontakten og tilgangen. Og det at vi har kontakter og kan presse på, det er med på å kunne gjøre en endring inne på bakken. Og dette vi ser nå – med å sende flylaster med hjelp inn, fallskjermer med nødhjelp – det er ikke veien å gå.

For det første er det livsfarlig fordi det faller i hodet på de folkene som mottar det. Og når de skal løpe for å få hjelpen, så blir de tråkket i hjel. Og én sånn flylast er ikke mer enn et lastebillass til å få inn maten. Her må vi få FN tilbake inn i Gaza. Vi må få flere steder til å dele ut hjelp og nødhjelp enn bare de få som er nå – og dette jobber vi nå med nå hver dag for å nå.

Vi har tatt imot pasienter fra Gaza. Fremskrittspartiets råd var: Ingen pasienter fra Gaza. Vi har sanksjonert israelske ministre, og sammen med våre nære partnerland er vi åpne for å gå videre på sanksjoner. 

Norge gjør ikke det alene, men vi får med oss andre, og vi kommer til å fortsette å jobbe for det. Vi har ført an i å ta denne saken innenfor domstolen i det store internasjonale systemet, for å få bestemt spørsmålet om folkemord og for å få bestemt ansvaret som okkupanten har. Og jeg kan si til dere: Vi selger ikke våpen til Israel. Og vårt pensjonsfond skal ikke være investert i noen selskaper som bryter eller medvirker til folkerettsbrudd. De har trukket seg ut av selskaper og dersom de er i slike selskaper, så skal de også trekke seg ut derfra.

Og så vil Norge fortsette å arbeide for en tostatsløsning. La meg bare avslutte med det. For noen vil si: Vi er jo lenger unna den realiteten enn noen gang. Se hvordan det ser ut. Men da vil jeg stille spørsmålet tilbake: Hvilken rett har vi til å si til palestinere at det er egentlig ingen vits i å få en stat for dere – for sånn som det ser ut? Hvilken rett har vi til å si det til et folk som siden 1948 har måttet flytte på seg og er blitt fordrevet? At nå har okkupanten vetomakt i forhold til om dere har rett til å være stat eller ikke? Jeg mener vi ikke har den retten. De har rett til en stat. De har rett til å bli behandlet med rettigheter og plikter etter folkeretten.

Så dette, gode venner, er et arbeid vi driver hver dag, hver uke, for å få til en rettferdig fredsløsning sammen med europeiske partnere, sammen med landene i regionen. Og vi skal jobbe med dette systematisk, som en veldig viktig del av vår utenrikspolitikk. Erna Solberg mener vi bruker for mye tid på Midtøsten. Og det synes jeg er et fair standpunkt. Men jeg mener at det å bidra til å få til løsninger i Midtøsten, det er et viktig etisk ansvar, og det er faktisk også veldig viktig for vår egen fred og sikkerhet.

Gode venner,

Helt til slutt: I valgkampen skal vi være tydelige overfor våre politiske motstandere. Men det er én ting jeg vil be dere ta med: I denne verden hvor demokratiet er utsatt, hvor det er falske nyheter og veldig mye som står på spill. I Norge så er våre motstandere ikke fiender. De er motstandere. Og det at vi kan gå i debatter, og at vi kan stå på stand – jeg synes at noe av det herligste i norsk politikk er når man står på stand, og partiene står bortover, og vi deler på strømmen. Og hvis ett parti går tom for kaffe, så får de låne litt kaffe fra det andre partiet. Det er utrolig bra.

Og det er nemlig veldig uvanlig. For der ute i verden nå så er det slik at politiske motstandere er fienden. Og noen ganger hater de hverandre. Der er ikke vi. Så det går an å snakke okay med de andre ungdomspolitikerne. Og for meg med de andre partilederne og ha ordentlige debatter. Da blir demokratiet bedre. – Takk for oppmerksomheten.