Statsministerens tale ved åpningen av Oslo universitetssykehus’ Senter for kunstig intelligens i helse

Talen som framført (transkribert fra lydopptak)

Tusen, tusen takk! Jeg så en av episodene av LIS på TV her sammen med kona en kveld, og da sa legen som hadde gjort en operasjon at han skulle lese inn og dokumentere det han hadde gjort, og han måtte lese inn selv, og da ble det slik med den språkmodellen de brukte at da han mente ‘komplisert’ så kom det ‘ukomplisert’ i teksten, og det var jo ikke helt sånn det hadde vært – for det hadde vært veldig komplisert – og så skriver han i rapporten at det var helt ukomplisert, og han var frustrert over dette. Det var en språkmodell som ikke virket godt, tenkte jeg da.

Og så tenker jeg – at i min jobb – som er variert og spennende – så er jo KI en fellesnevner ved veldig mye av det jeg gjør. La meg bruke ett eksempel fra et besøk for noen få uker siden til St. Olavs Hospital. Stort, flott sykehus, hvor jeg fikk høre om hvordan KI nå brukes i kreftdiagnostisering. – Mer presis behandling, kortere ventetid, og jeg møtte en fra Orkdal som var inne for undersøkelser, og tiden kunne brukes mye mer effektiv, han fikk bedre behandling, og de var stolte, de som jobbet med dette.

Det andre som er slående, er at dette har de jobbet med i mange år. KI er ikke noe som kom i siste kvartal, dere. I Inga Strümkes bok så forteller hun at på 1800-tallet så kom de matematiske modellene som trakk i retning av det vi ser nå i et enormt omfang. Så vi må være historiske.

Jeg vil bare anerkjenne vårt fremste sykehus for å gjøre denne satsingen. At det bare er én i starten, det får vi leve med. Alt begynner et eller annet sted med én. Så vi må begynne et sted og bygge videre. Men vi har altså nå noen unike forutsetninger.

Anvendelse av KI

Og for å ta noe mer fra min arbeidshverdag: Jeg var mandag kveld i Studentersamfundet i Trondheim og møtte studenter, sammen med Torgeir Micaelsen, digitaliseringsministeren, for å snakke om digitalisering og KI. Det er spennende å møte de unge menneskene på terskelen til arbeidslivet som er nysgjerrige, interesserte og urolige. – De tre delene.

Vi må jo i Norge ta utgangspunkt i at vi skal kunne ta denne teknologien i bruk for menneskene som bor her. Og ikke at teknologien overtar for det vi gjør og gjør oss i villrede.

Det som OECD og IMF og andre som følger store trender sier, er at Norge kanskje er et av de landene som ligger lengst fremme på anvendelse av en teknologi – som vi kan være enige om er utviklet av store tek-giganter i et annet land – og vi kommer til å utvikle del-teknologi av dette her også – men det er anvendelsen og tilpasningen til at det treffer menneskers behov, som er vår store mulighet.

Helsedata

Så var jeg på tirsdag og besøkte HUNT forskningssenter i Nord-Trøndelag. Det tror jeg dere alle vet hva er. Nå forbereder de altså HUNT 5. Nord-trønderne har stilt opp for denne undersøkelsen siden 1980-tallet og fortalt om sin egen helse, tatt blodprøver, urinprøver, nå tar de avføringsprøver for å forstå mer om tarmen, psykisk helse blant unge; et stort spekter og et unikt materiale.

Det bygger jo opp om det som er det norske fortrinnet, at vi har unike helsedata, unike helseregistre, som vi kan ta utgangspunkt i, og vi må gjøre det ansvarlig. Det ligger enormt mye personvern, både ‘begravet’ og eksponert i dette. – Men brukt riktig, så er det helt unik kunnskap. Og da anerkjenner jeg veldig også at brukerne, de som har erfaring, de som påtar seg det ‘tillitsmannsoppdraget’, at de er med – det er utrolig viktig.

Nordisk samarbeid

Så heier jeg på Norden. Og jeg er helt enig i det. – La meg bare si én ting, og det kunne vi kanskje tatt i et lite rom, men da jeg var helseminister, så forsøkte jeg i samtaler med nordiske kolleger: Kunne vi få til et samarbeid på innkjøp av medikamenter hvor vi forhandlet som fire og ikke én? Det virket ganske opplagt at vi er store innkjøpere i Norden, men vi blir enda større om vi gjør det nordisk. Det norske vinmonopolet, som jo er fra et lite land, er en av de største handlerne i Europa og får billigere priser. Nei, det var ikke mulig, fordi hvert land sa: Vi har våre avtaler. Og jeg følte at de store farmasiselskapene hadde grepet på hvert land. Slik at hvis vi fire kom og sa at vi ville gjøre det sammen, så ville de svare med at da spiller vi dere ut mot hverandre.

Jeg måtte bare ta fram denne erfaringen, men jeg heier veldig på det nordiske. Vi har også et samarbeid mellom nordiske bedrifter nå; det som heter Nordic Compass, som er en ny samling av ledende nordiske bedrifter, mange av dem innen KI. – Så la oss gjøre et forsøk, absolutt, jeg synes det er veldig bra. 

Så ble det nevnt; initiativet som Finlands president og jeg tok – om et opprop innen KI. Dette var før FNs generalforsamling, hvor rapportene begynte å komme fra de store KI-selskapene om at de ikke hadde kontroll på teknologien. Og jeg brukte det eksemplet, til kolleger, ved å si: Tenk om vi våknet en morgen og fikk høre at våpenindustrien sa; vi er i ferd med å miste kontrollen over det vi produserer; disse våpnene kan bryte ut, og de kan dra av gårde og ramme andre byer. – Hadde vi fått denne meldingen, så hadde vi stengt ned de bedriftene. Men hva gjør vi når vi hører at dette skjer i skyen, i de store sandkassene, som de prøver KI-modellene i?

Det initiativet var et forsøk på å si at vi som er regjeringer i mindre land, vi ønsker å være sikre på at vi kan fortelle hva befolkningene bryr seg om. Og det initiativet har fått enormt mye mer respons enn jeg trodde. Også hos de store selskapene, for de forstår jo også at hvis de mister tilliten hos folk, da ryker mer enn et par dørslag. Så her er vi kanskje på jakt etter noe som er ganske stort; for å få et regelverk som sier at de modellene man prøver ut, de må sikres før de slippes ut på markedet og på folk.

OUS sitt nye KI-senter

Jeg heier på det dere gjør her på OUS. Dette senteret vil bli målt, ikke bare på deres egne forskningsresultater, men på hvordan kunnskapen kommer hele helsetjenesten til gode. Og når det skjer her, så har vi jo erfaring med å si at det kommer til å spre seg til hele landet. Dere ligger i front på dette.

Og jeg tenker bare å si – fra et potensielt pasientperspektiv – at når det handler om anvendelse, så handler det for eksempel om foreldre som venter på et svar etter at barnet har vært på utredning – på kvaliteten og når de får det. Det handler om pasienten som får en diagnose tidligere, som jeg så der på St. Olavs Hospital. Det handler om kreftlegen som får bedre beslutningsstøtte. Om sykepleieren som kan bruke mer tid sammen med pasientene; dere nevnte de eksemplene. At teknologien gjør en konkret forskjell. Dette vil vi se med KI.

Nå er KI Norge representert her. – Det er en ny satsing vi har med å få et operativt kunnskapssenter. Vi erfarer jo, det må jeg bare dele med dere, at når vi tar tak i hele KI-utfordringens datasenterutfordring, så er vi nødt til å gjøre en stor mobilisering i måten myndighetsapparatet fungerer på, slik at vi også kan ha kontroll.

Og dette vi må tilbake til hele tiden; når vi skal lage KI-strategi, så er det at KI skal være til beste for mennesker. Det skal anvendes for mennesker og ikke mot mennesker. Jeg er enig i det – i den innledningen som ble brukt her; at til nå så kan man ikke bare være sikker på det. Det gjør at kontrollutfordringen er stor.

Helse er kanskje til de områdene hvor det er størst potensial. Da vil du også erfare – direktør og alle som jobber her – at pasientene kommer med ganske lange lister. Om hvordan dette skal skje, og de har innhentet både ‘second’ og ‘third’ ‘opinion’ før de kommer inn døra.

Alle skal ta i bruk KI

KI-satsingen skal følges opp med krav til alle sykehus om å ta i bruk KI. Jeg så et tall forleden dag som viste at omtrent halvparten av nordmenn brukte KI i fjor. Og nå tror jeg vi nærmer oss 70 %, så dette går fort, og folk lærer seg hvordan de skal bruke det.

Vi har også tall på at 46 % har brukt KI til informasjon om helse i løpet av det siste året. Jeg tror at hvis vi så på november-tallene, så er de høyere. Dette er på vei.

La meg avslutte med dette – som helseministeren ba meg om å si – for han brenner for det: Vi har foreslått å etablere en offentlig KI-basert helsetjeneste, altså et verktøy utviklet i Norge, på norsk, en norsk modell, som kan gi innbyggerne trygge og kvalitetssikrende råd, der hvor det er mulig. Basert på norske forhold og norsk kunnskap. Det jobber vi med, og jeg håper at det kommer til å kunne supplere det dere gjør.

Som mye annet her på Oslo universitetssykehus, så er dere i front, også på dette området. Jeg gleder meg til å høre og lære mer om dette. Og så kan jeg jo si at vi får glede oss med de kommende pasienter om at de kommer til å få enda bedre behandling med dette verktøyet, om vi tar de riktige valgene. Takk for oppmerksomheten.