Takk for introduksjonen! Jeg skal hilse så mye fra justisministeren, som ønsker dere en fin konferanse.

Som medlem av Juristforbundet selv, så synes jeg det er veldig fint å være her. 

I en verden med mye uro, er det viktig med noen «konstanter». I rundt 20 år har dere hatt denne konferansen, der dere har tatt opp viktige temaer som opptar medlemmene deres. De siste årene har konferansen blitt holdt her på Bristol.

Selv jobber jeg i et departement som akkurat har reetablert seg på sitt faste tilholdssted i Høyblokka i regjeringskvartalet. Det føltes symboltungt å gå inn der den første dagen, og samtidig både godt og riktig å være tilbake der Justis- og beredskapsdepartementet hører hjemme.

Mange kjenner i dag på mer utrygghet enn før. Sikkerhetssituasjonen både hjemme og ute påvirker måten både oss i regjeringen og flere av Juristforbundets medlemmer jobber på. Vi i politisk ledelse i Justis- og beredskapsdepartementet bruker mye tid på å snakke om sikkerhet og beredskap.

I år markerer vi Totalforsvarsåret for første gang, som handler om at alle deler av samfunnet skal bli bedre til å takle en krisesituasjon, og i verste fall krig.

Mange forbinder nok en slik satsing med militær trening, og det er selvfølgelig en del av bildet. Samtidig er det like viktig å opprettholde også andre kritiske samfunnsområder – deriblant rettsstaten.

I en glitrende tale under åpningen av Totalforsvarsåret, snakket Rahel Beraki fra Deichman Bjerke om biblioteket som demokratiets hjerte, og om viktigheten av å ivareta kulturarven.

Hun sa følgende:

«Å ta vare på kulturarven er ikke et luksusprosjekt for fredelige tider,
men en nødvendig del av samfunnets motstandskraft».

Det samme vil jeg absolutt si om rettsstaten. Vår rettsstat er blant verdens beste, men vi skal ikke ta den for gitt.

Både i Europa og USA har vi sett eksempler på ulike former for press mot rettsstaten og domstolene, og Europarådet melder om et økende antall tilfeller av alvorlige angrep mot advokater.

Også liberale demokratier kan være sårbare for krefter som ønsker å svekke rettsstaten. Det må vi strekke oss langt for å unngå her hjemme. 

Og selv om Norge har unngått de fleste store krisene som vi trener på under Totalforsvarsåret, erfarte vi blant annet gjennom pandemien at tilliten til både myndigheter og domstolene fort kan bli satt på prøve.

I løpet av covid-perioden ble det innført en rekke midlertidige forskrifter, restriksjoner og lover på kort tid, som opplevdes som inngripende og belastende for mange.

Vi kom oss vel igjennom pandemien, godt hjulpet av dyktige jurister – blant dem mange av Juristforbundets over 24 000 medlemmer. 

I dag er tilliten til rettsstaten fremdeles høy. I slutten av 2025 ble Norge for tiende år på rad rangert på andreplass på «Rule of Law»-indeksen, som måler graden av rettssikkerhet i 143 land og jurisdiksjoner.

Fjoråret var for øvrig et merkeår for advokatretten, da advokatene fikk sin egen profesjonslov. Jeg er også glad for at det internasjonale samfunnet har fått sin første konvensjon om beskyttelse av advokater. Europarådskonvensjonen om beskyttelse av advokater ble ferdig forhandlet og undertegnet av Norge i fjor.

Dette er store steg for rettsstaten både nasjonalt og internasjonalt. Med advokatloven ble også juristtittelen beskyttet.

Det synes jeg var viktig. Jeg tror alle her er enige om at juristtittelen er, og skal være, et kvalitetsstempel.

I år spiller gode jurister og advokater nøkkelroller i flere av satsingsområdene i regjeringens Plan for Norge. Blant disse er bekjempelse av kriminalitet blant barn og unge. Dette er et stort problem som får store konsekvenser, både for dem det gjelder og ofrene som rammes.

De siste årene er det, gjennom flere lovendringer, lagt til rette for raskere reaksjoner i straffesaker mot barn under 18 år og etablering av lokale hurtigspor for slike saker. 

Syv av tolv politidistrikter vil ha etablert ordningen i løpet av året. I løpet av denne stortingsperioden vil regjeringen rulle ut hurtigspor i alle politidistrikt.

Sammen skal vi gjøre vårt aller beste for å hindre at barn og unge rekrutteres til kriminalitet, blant annet via nett. Her spiller mange deler av samfunnet en viktig rolle for at de aller yngste ikke blir introdusert til rettsvesenet av årsaker vi ikke ønsker.

Samtidig skal det jobbes ytterliggere for at de som står i krevende situasjoner, og har behov for hjelp, skal få det. De siste årene har regjeringen blant annet gjort flere grep for å styrke rettshjelpsordningen.

I oktober i fjor trådte den nye modellen for økonomisk behovsprøving i kraft, slik at flere kommer inn under ordningen. Stortinget har også vedtatt, etter forslag fra regjeringen, å utvide ordningen med nye sakstyper.

Til tross for at kvaliteten på den norske rettsstaten er noe vi alle skal være stolte av, er ingen immune mot å gjøre feil. Når dette skjer, er det en viktig å lære av dem for at rettsstaten skal utvikle seg, og ikke minst for at tilliten fra publikum opprettholdes.

Det gjelder spesielt i saker der feil får svært alvorlige utfall. Nylig tok justisministeren imot Baneheiautvalgets andre delrapport, der alle sider av straffesaken mot Viggo Kristiansen har blitt gransket.

Blant funnene er at mange av beslutningstakere i saken havnet i en bekreftelsesfelle. Utvalget peker også på svikt ved domstolenes bevisvurdering som en særlig viktig årsak for at Kristiansen ble uriktig domfelt.

Det er ingenting jeg eller noen andre kan si for å endre det Kristiansen ble utsatt for, men myndigheter, politi og rettsapparat må bruke denne gjennomgangen til å lære. Delutredningene vil bli sendt på høring, og jeg er sikker på at det vil komme mange nyttige innspill som vil kunne gjøre vår rettsstat enda bedre.

Vi er heldigvis et samfunn der debatt og diskusjon nytter. Og jeg er veldig glad for at Juristforbundet og juristene – fra advokatene til akademia – bruker stemmen sin i ulike deler av samfunnsdebatten. Her er møteplasser som dette nyttig, for eksempel for å diskutere ytringsfrihet i arbeidslivet, som jeg forstår at dere snart skal gjøre.

Før det, må jeg si helt avslutningsvis:

Når vi står i krevende tider, er det desto viktigere med dyktige fagfolk i alle deler av forvaltningen.

Jeg vil takke Juristforbundet og deres medlemmer for innsatsen som legges ned hver dag for at samfunnet skal fungere så optimalt som mulig.

I år fyller forbundet også 60 år. Gratulerer så mye med denne milepælen.

Jeg ønsker dere lykke til med de neste 60.

Men aller viktigst i dag: Ha en fortsatt god tariffkonferanse.

Takk for oppmerksomheten.