Statssekretær Kallset deltok på nordisk ministermøte om migrasjon i Helsinki
Pressemelding | Nr: 108 – 2025 | Dato: 03.10.2025 | Justis- og beredskapsdepartementet
– Migrasjonen må være kontrollert og bærekraftig, og utfordringene på feltet kan ikke løses av Norge alene. Samarbeid med europeiske land, og særlig våre nordiske partnere, er helt avgjørende. Dette er viktig i den utviklingen vi ser i verden i dag, både knyttet til migrasjon og på sikkerhetsområdet, sier statssekretær Kristine Kallset (Ap).
Denne uken deltok statssekretær Kristine Kallset på ministermøte i Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF) i Helsinki, Finland. Møtet samlet ministre og statssekretærer fra alle de nordiske landene til diskusjoner om dagsaktuelle tema på migrasjonsfeltet, som retur, Pakten om migrasjon og asyl, innovative løsninger og overgangsordninger for fordrevne fra Ukraina.
Alle de nordiske landene er opptatt av at retur av personer uten lovlig opphold må prioriteres. Under møtet diskuterte ministrene og statssekretærene sine prioriteringer inn i forhandlingene om forslag til en ny returforordning, og delte erfaringer med returarbeidet for øvrig.
– Et velfungerende retursystem må legge til rette for en helhetlig tilnærming til retur og et godt samarbeid i Europa, sier Kallset. – Det er derfor positivt å se at vi i Norden deler mange av de samme prioriteringene på dette området, fortsetter hun.
EUs regelverk knyttet til asyl- og migrasjonsforvaltning er også i ferd med å bli endret gjennom Pakten om migrasjon og asyl som ble vedtatt i fjor. Norge vil ta del i deler av det nye regelverket gjennom våre avtaler om deltakelse i Schengen- og Dublin-samarbeidet. Under møtet var det enighet om å samarbeide godt i tiden som kommer for å kunne legge til rette for at de nordiske landene kan ha en så lik tilnærming til Pakten som mulig.
– Norge er godt i gang med gjennomføringen av de delene av Pakten som vi tar del i, og det er viktig med en god dialog med våre nordiske partnere underveis for å kunne drøfte felles spørsmål som dukker opp i forbindelse med gjennomføringen, sier Kallset.
EU har forlenget sin ordning for midlertidig beskyttelse for fordrevne fra Ukraina til mars 2027, men har nylig vedtatt rådsanbefalinger som skal bidra til en god overgang fra midlertidig beskyttelse, blant annet med sikte på retur og reintegrering i Ukraina. Norge har en egen, nasjonal ordning for midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske fordrevne som ligner på EUs ordning, men også med noen viktige forskjeller.
– Vi har sett et endret ankomstmønster til Norge den siste tiden, og møtet ga meg en mulighet til å få et oppdatert situasjonsbilde i resten av Norden, sier Kallset.
– I lys av EUs nye rådsanbefaling, var det også nyttig å kunne diskutere muligheter for overgangsordninger for fordrevne fra Ukraina med våre nordiske naboer, avslutter hun.