Stortingsmelding om utviklingspolitikk og bærekraftsmålene

Regjeringen vil utarbeide en stortingsmelding om en fremtidsrettet utviklingspolitikk våren 2017. - Det historiske vedtaket av FNs bærekraftsmål i september 2015 markerte starten på en global dugnad. Målene pålegger alle land et ansvar for å jobbe for bærekraftig utvikling og utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. Vi må derfor utarbeide en strategi som tar for seg hvordan norsk utviklingspolitikk skal bidra til å oppnå bærekraftsmålene, sier utenriksminister Børge Brende.

Norge hadde en sentral rolle i FN-forhandlingene som ledet frem til bærekraftsmålene. Sammen med Ghanas president Mahama leder statsminister Erna Solberg FNs pådrivergruppe for å gjennomføre målene. Norge var blant de første landene som leverte en nasjonal plan for oppfølging av bærekraftsmålene til FN.

- Vi har de ressursene og kompetansen som skal til for å ta en ledende rolle, både for bærekraftsmålene som helhet og på enkelte av delmålene. Vi har allerede fått en slik rolle når det gjelder bærekraftsmålet for utdanning. Vi ser nå på hvordan vi som en maritim nasjon kan ta en tilsvarende rolle i bærekraftsmålet for hav, sier Brende.

- Norge er i verdenstoppen som bistandsgiver og vi gjør allerede mye for å nå bærekraftsmålene. Vi har doblet bistanden til utdanning og vi har en historisk høy helsesatsing. Vi understøtter også målene gjennom vår satsing på næringsutvikling og jobbskaping, sårbare stater og humanitær bistand, samt klima, fornybar energi og miljø, sier utenriksministeren.

- Regjeringen har arbeidet målrettet for å skape best mulig resultater av utviklingsbistanden, blant annet gjennom å konsentrere innsatsen. Vi har redusert både antall mottakerland og antall avtaler med ¼ siden 2013. Men vi må fortsette vår innsats for å bli bedre og mer målrettet innen bistandsarbeidet, sier Brende.

- Hovedmålet med bistandssamarbeidet er å bidra til at mottakerne blir uavhengig av bistand. Målsettingen ligger fast, men vi må være villige til å tenke nytt og se på hva som fungerer og hvordan vi bruker våre budsjettmidler best mulig, sier Brende.

- Tradisjonell bistand er ikke tilstrekkelig for å bekjempe global fattigdom. For å klare å nå de ambisiøse bærekraftsmålene må vi tenke nytt om strategiske partnerskap og hvordan ressursene kan benyttes smartere. En fremtidsrettet bistand må innrettes for å utløse nye og større pengestrømmer. Vi må bistå land med å få på plass en mer effektiv nasjonal ressursforvaltning, slik vi i dag blant annet gjør gjennom skatt for utvikling, olje for utvikling og fisk for utvikling, sier utenriksministeren.

- I bærekraftsmålene understrekes det at «ingen skal etterlates». Dette skal også prege vår egen utviklingspolitikk. Det er i de mest sårbare landene at mange av de fattigste befinner seg. Dette er også de landene hvor det er vanskeligst å drive bistand. Dette vil bli en viktig utfordring i arbeidet med bærekraftsmålene, sier Brende.

Stortingsmeldingen vil bli oversendt Stortinget våren 2017.