Strammer inn trygdereglene for flyktninger

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Regjeringen følger opp flyktningeavtalen på Stortinget og foreslår å avvikle de særskilte trygdereglene for flyktninger i folketrygden. Samtidig foreslås det å øke botidskravene til 5 år for en rekke trygdeytelser.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie foran blå pressevegg.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie foreslår å avvikle de særskilte trygdereglene for flyktninger i folketrygden. Foto: Jan Richard Kjelstrup

– Vi må oppmuntre flyktninger til å komme i jobb og stå på egne ben. Det styrker integreringen. Ved å fjerne særrettighetene for flyktninger blir de også likebehandlet med norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.  

Hovedinnholdet i proposisjonen er i samsvar med forslagene som ble sendt på høring i juli 2016.  

Rettighetene som asylsøkere og flyktninger har i det norske trygdesystemet har i hovedsak stått uendret siden folketrygden ble innført i 1967. Selv om tilstrømningen av asylsøkere i dag er vesentlig lavere enn i toppåret 2015, har en gjennomgang av regelverket vist at bestemmelsene for flyktninger og asylsøkere ikke er hensiktsmessige. De har ikke i tilstrekkelig grad stimulert til arbeid og aktivitet. 

– Uavhengig av antall asylsøkere skal Norge ha tilstrekkelige, forsvarlige og bærekraftige ordninger for de flyktningene som får oppholdstillatelse her. De foreslåtte endringene vil stimulere flere til å komme i arbeid. Samtidig vil endringene sikre at trygdeordningene i Norge ikke framstår som mye gunstigere for flyktninger enn ordningene i andre land, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Dette er de viktigste forslagene

  • Avvikle de fleste av de særskilte bestemmelsene for flyktninger i folketrygden. I dag har flyktninger rett til en rekke ytelser, uavhengig av botid i Norge, dersom de ellers fyller vilkårene for å få den aktuelle ytelsen. Dette gjelder alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser som gjenlevende ektefelle, barnepensjon, overgangsstønad og grunn- og hjelpestønad. 
  • Erstatte de to viktigste særordningene, om alderspensjon og uføretrygd, med den behovsprøvde ordningen supplerende stønad, som gir ytelser på et nivå som omtrent tilsvarer det som i dag følger av særordningene. Supplerende stønad er imidlertid behovsprøvd og avkortes mot annen inntekt og formue, og må søkes på nytt hvert år. Mottagerne kan i dag oppholde seg i utlandet inntil 90 dager hvert år. Dette foreslås redusert til inntil 45 dager pr. år. 
  • Innføre botidskrav på 5 år for kontantstøtte og skjerpe botidskravet fra 3 til 5 år for alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og stønad til enslige forsørgere.  
  • Fjerne botidskrav for å få tilgang på hjelpemidler.

For en rekke andre ytelser, som opparbeides gjennom arbeid, foreslås det ikke innført botidskrav. Dette gjelder:

    • sykepenger
    • dagpenger
    • foreldrepenger
    • pleiepenger
    • omsorgspenger
    • opplæringspenger
    • den inntektsbaserte delen av ny alderspensjon 

Det foreslås heller ikke innført botidskrav for:

    • engangsstønad ved fødsel og adopsjon
    • barnetrygd
    • grunnstønad
    • hjelpestønad
    • stønad ved gravferd
    • supplerende stønad.

Kompensasjon for kommunene

Det er ikke ønskelig at justeringene i de statlige ordningene skal medføre store økonomiske konsekvenser for kommunale sosialhjelpsbudsjetter. Det legges til grunn at kommunesektoren vil bli kompensert for større merutgifter.

Innsparinger i folketrygden

På svært usikkert grunnlag anslås det at tiltakene vil kunne gi en innsparing i folketrygden og andre statlige ordninger på om lag 175 millioner kroner det første året. Fordi mange flyktninger er unge når de ankommer vil ikke tiltakene få full effekt før rundt 2060, da innsparingene anslagsvis vil være et sted mellom 3,0 og 5,1 milliarder kroner årlig.