Kronikk i Dagens Medisin:

Streiken i sykehusene over - hva nå

Vi skal ha et arbeidsmiljø i sykehusene som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Det skal være en god meldekultur som bidrar til utvikling, læring og god pasientsikkerhet, og med stor takhøyde for engasjement, debatt og ytring.

Som helse- og omsorgsminister er jeg verken part i tariffavtalene eller i Rikslønnsnemndas behandling av tvisten. Selv om streiken er avsluttet, består fremdeles uenigheten mellom Spekter og Akademikerne. Uenigheten gjelder hva som skal være innholdet i tariffavtalene som de er parter i. Denne uenigheten er det Rikslønnsnemnda som nå skal ta stilling til og treffe en kjennelse om. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale. 

Fordi konflikten ennå ikke er avsluttet, verken kan eller vil jeg uttale meg i noen retning som kan tolkes til å påvirke Rikslønnsnemndas avgjørelse.

Både under arbeidskonflikten og i etterkant er det blitt hevdet at jeg og regjeringen har stilt krav til sykehusene som medfører at Spekter ikke kunne godta Akademikernes krav i tarifforhandlingene og meklingen. Alle krav jeg stiller til helsetjenesten gjennom lover, oppdragsdokument og andre styringsdokumenter er satt for å skape pasientens helsetjeneste og god og effektiv drift i sykehusene.

Det er de regionale helseforetakene sitt ansvar å sørge for at sykehusene oppfyller disse kravene. I mine krav til de regionale helseforetakene har jeg ikke tatt stilling til forskjellige arbeidstidsplaner. Det er partenes ansvar å bli enige om ordninger som støtter disse målene og ivaretar både pasientenes og de ansattes behov.  Jeg verken kan eller ønsker å ta stilling til partenes krav eller begrunnelser i den aktuelle konflikten.

Jeg vil likevel fortsatt engasjere meg i arbeidsmiljø, åpenhet, tillit og pasientsikkerhet for å skape pasientens helsetjeneste. Jeg har det øverste ansvaret for spesialisthelsetjenesten, og dette er tema jeg tar på fullt alvor.

Jeg vil styrke tilliten mellom ledere og ansatte i sykehusene. Vi skal ha et arbeidsmiljø i sykehusene som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Det skal være en god meldekultur som bidrar til utvikling, læring og god pasientsikkerhet, og med stor takhøyde for engasjement, debatt og ytring.

I foretaksmøtet i januar ba jeg de regionale helseforetakene "om å videreføre arbeidet for å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid". På styreseminar for de regionale helseforetakene i februar konkretiserte jeg dette ytterligere.

Ifølge oversikter som vi har mottatt fra Statens helsetilsyn er det nesten 500 fristbrudd, flere enn 1 400 utsatte operasjoner og over 10 000 utsatte polikliniske behandlinger som følge av streiken. Jeg er bekymret for dette etterslepet, og forutsetter at helseregionene og sykehusene gjør det de kan for å ta det igjen så raskt de klarer. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å håndtere etterslepet. Jeg har bedt de regionale helseforetakene orientere meg om hvilke planer og tiltak de har for å ta igjen etterslepet, og vil følge opp dette tett.

I oppfølgingsmøte neste uke er lederopplæring og lederstøtte for å legge til rette for en åpen og god dialog i sykehusene et viktig tema. Da skal det også orienteres om hvilke planer og tiltak de regionale helseforetakene har for å ta igjen etterslepet i pasientbehandling som streiken har medført.  Jeg vil deretter ta stilling til om det er behov for ytterligere tiltak. 

Uenigheten mellom partene som førte til høstens streik er det opp til Rikslønnsnemda å behandle.