– Spiseforstyrrelser rammer ikke bare enkeltpersoner, det er også en stor påkjenning for familie og nære. Det er helt avgjørende at vi både gjør det vi kan for å forebygge at spiseforstyrrelser oppstår, og samtidig sørger for at de som har spiseforstyrrelser får rask og god helsehjelp, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Stadig flere ungdommer rammes av spiseforstyrrelser. Omtrent én av ti er berørt. Behandling av spiseforstyrrelser er komplekst og krever spesialisert ekspertise. Det er et klart behov for å bygge opp og spre kompetanse i spesialisthelsetjenesten knyttet til utredning og behandling. Regjeringen ønsker også en mer tematisk organisering slik at de med spiseforstyrrelser møter spesialiserte fagteam.

Ikke nøl med å søke hjelp

– Samtidig vil jeg understreke at mange får god hjelp for spiseforstyrrelser, og ingen må nøle med å oppsøke hjelp. I tillegg til spesialisert tilbud og flere døgnplasser, trenger vi også flere lavterskeltilbud, mer kompetanse i de kommunale tjenestene og et styrket samarbeid med frivillig sektor, sier Vestre.

Regjeringen er også opptatt av å begrense det skadelige kroppsfokuset unge utsettes for gjennom sosiale medier. Det er innført forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, og det jobbes for strengere regulering av markedsføring overfor barn.

– Unge bombarderes med helseskadelige dietter og skjønnhetsoperasjoner på sosiale medier. Vi må beskytte dem mot dette, sier Vestre.

Fem grep for å styrke arbeidet med spiseforstyrrelser


1. Bedre spesialisert oppfølging i sykehusene

Regjeringen går inn for etablering av en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser som vil bidra til å heve og spre kunnskap nasjonalt. Det er et klart behov for å bygge opp og spre kompetanse i spesialisthelsetjenesten knyttet til utredning og behandling. Regjeringen ønsker også en mer tematisk organisering slik at de med spiseforstyrrelser møter spesialiserte fagteam.

2. Mer kompetanse i kommunene

Mer kunnskap og kompetanse i de kommunale tjenestene kan gjøre at flere blir fanget opp og får hjelp tidligere. Helsedirektoratet utvikler på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet en kompetansepakke rettet mot psykiske helsetjenester til barn og unge i kommunen. I tillegg til kompetanse rettet mot tjenestene, vil det også utarbeides informasjonsmateriell tjenestene kan bruke rettet mot ungdom, gravide, foreldre og andre fagfolk i kommunen.

3. Prøve ut tiltak i kommunene

Helsedirektoratet lyser ut midler til utprøving og implementering av tiltak i kommunale tjenester. De kommunale tjenestene som helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastleger og psykisk helsetjenester er viktige for tidlig å fange opp dem som strever med kropp og mat. Kommuner som Bærum, Kristiansand og Oslo har fått midler.

4. Styrke frivilligheten

Regjeringen vil øke tilskuddsordningene som frivillige aktører kan søke på for å forebygge.

5. Øke døgnkapasiteten

Døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes med 430 plasser fremover. Dette inkluderer tilbud til dem med spiseforstyrrelser.

Mer informasjon om spiseforstyrrelser