– I Europa ser vi at dagens asyl- og migrasjonssystem har blitt misbrukt, som har bidratt til å sette velferdsstaten under press. Arbeiderparti-regjeringen møter de store migrasjonsutfordringene i Europa med en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk i Norge og aktivt samarbeid med andre land, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Pakten gir en omfattende og helhetlig reform av asyl- og migrasjonssystemet i Europa. Norge vil ta del i flere av rettsaktene. Det gjelder blant annet videreutviklingen av regelverket innenfor Dublin-samarbeidet gjennom deler av forordningene om asyl- og migrasjonshåndtering («AMMR»), Eurodac («Eurodac-forordningen 2024») og håndtering av krise- og force majeure-situasjoner på migrasjonsfeltet («kriseforordningen»).

– Deltakelse i det europeiske migrasjonssamarbeidet er viktig for å kunne håndtere utfordringene knyttet til irregulær migrasjon og misbruk av asylinstituttet. Forslaget om å gjennomføre relevante deler av Pakten er derfor et viktig skritt i riktig retning, sier Aas-Hansen.

Rettsaktene kommer til anvendelse fra 12. juni 2026 i alle land som deltar i det europeiske samarbeidet.

Dublin-samarbeidet mellom EUs medlemsstater, Norge, Island, Sveits og Liechtenstein legger til rette for at en asylsøker kun kan få sin søknad behandlet i én medlemsstat. AMMR setter klarere regler for hvordan man fastsetter hvilken medlemsstat som er ansvarlig for asylsaksbehandlingen og at det skal mer til for at ansvaret opphører sammenliknet med det som er tilfellet i dag etter Dublin III-forordningen.

Fingeravtrykksystemet Eurodac er et viktig verktøy for å kunne avgjøre hvilket land innenfor Dublin-samarbeidet som er ansvarlig for en asylsøknad. I Eurodac registreres og lagres fingeravtrykk til utlendinger som søker om beskyttelse (asyl) eller som tar seg over grensen til en stat i Dublin-samarbeidet ulovlig. Gjennom å identifisere personen kan man verifisere om vedkommende tidligere har søkt asyl i et annet land.

I den nye Eurodac-forordningen utvides systemet til å omfatte flere personer enn i dag, og det skal nå også samles inn ansiktsbilde av alle som søker asyl eller tar seg ulovlig inn i Europa. Dette vil bidra til styrket kontroll og bedre oversikt over migrasjonsbevegelsene til og i Europa.

Gjennom Pakten etableres også egne regler for krise- eller force majeure-situasjon. Den nye kriseforordningen gir blant annet på visse vilkår mulighet til å gjøre unntak fra noen av fristreglene i AMMR i situasjoner med for eksempel ekstraordinære høye ankomster.

Ap-regjeringen vil i løpet av kort tid også legge frem et forslag om å gjennomføre EUs forordning om screening av tredjelandsborgere («screeningforordningen»), som også inngår i Pakten. Screeningforordningen innfører felles prosedyrer og tidsfrister i Schengen-landene for undersøkelser av borgere fra land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) som ikke har gjennomgått ordinær grensekontroll ved ankomst til Schengen-området. Dette kan for eksempel være personer som oppholder seg ulovlig i Norge, eller personer som søker asyl her etter først å ha reist inn i Schengen-området irregulært. Formålet er blant annet å klarlegge tredjelandsborgerens identitet, og å avdekke om utlendingen utgjør en sikkerhetsrisiko.