Jeg har respekt for at Øyfjellet-saken skaper engasjement og sterke reaksjoner. Når Ságat hevder at staten aktivt motarbeider samiske interesser, er det viktig å være presis om rollene i en slik sak.

Staten går ikke inn som motpart mot reindriften, og vi forsvarer ikke utenlandske investorers økonomiske interesser. Som i flere tidligere saker der gyldigheten av statlige vedtak angripes, deltar staten som partshjelper for å få anledning til å forklare og forsvare vårt eget konsesjonsvedtak når retten skal vurdere det. Det er en prosessuell rolle som følger av hvordan ekspropriasjons- og skjønnssystemet er innrettet i Norge, og det betyr ikke at staten har tatt side i tvisten mellom partene.

Staten har et klart og varig ansvar for å sikre reindriftens folkerettslige vern, jf. Grunnloven § 108 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27. Dette er ikke bare en politisk ambisjon, men en rettslig forpliktelse som ligger til grunn i alle konsesjonsbehandlinger som kan påvirke samiske interesser.

I Øyfjellet-saken ble forholdet til reindrift og folkeretten grundig vurdert av både NVE og departementet. Det ble gjennomført flere runder med konsultasjoner med reinbeitedistriktet og Sametinget, og det ble satt særskilte vilkår i konsesjonen for å ivareta hensynet til reindrift, inkludert vurdering av samlet belastning fra tidligere inngrep i området.

Jeg forstår at reineiere er uenige i vedtaket og at de opplever belastningene som store. Samtidig er det min vurdering – basert på de faglige og juridiske vurderingene som er gjort – at konsesjonen er gyldig og i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Statens deltakelse i saken mellom vindkraftaktøren og reindriften skyldes naturligvis ikke et ønske om «å påføre det samiske urfolket ny smertelig urett og nye overgrep i rettssystemet», slik Ságat skriver.

Statens deltakelse skyldes ganske enkelt at staten og reindriften er uenige om gyldigheten av departementets vedtak. Etter mitt syn er det helt naturlig at staten deltar når departementets vedtak er et sentralt tema. Staten deltok på samme måte som partshjelper i tingretten der retten konkluderte med departements vedtak var gyldige, og har deltatt i tilsvarende saker både innenfor og utenfor det samiske reinbeiteområdet.

Påstander om «samehat», korrupsjon eller «dolkestøt» bidrar dessverre ikke til opplysning av saken og er grove påstander en ansvarlig redaktør burde holde seg god for.

Norge har og skal ha grundige, ryddige og respektfulle prosesser i samiske områder. Det er også gitt avslag til en rekke vindkraftprosjekter av hensyn til reindrift – nettopp fordi vern av reindriftens rettigheter tas på alvor.