Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om tilskudd gitt til jord og driftsbygninger

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Olaf Lundteigen (Sp) om tilskudd gitt til jord og driftsbygninger for perioden 2000-2018

Svar på spm. nr. 1307 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen om tilskudd gitt til jord og driftsbygninger for perioden 2000-2018.

Det vises til spørsmål nr. 1307 til skriftlig besvarelse fra representanten Per Olaf Lundteigen den 25.03.2019. Representanten Lundteigen stiller følgende spørsmål:

Kan statsråden gi en fylkesfordelt oversikt over alle tilskudd gitt til jord (som nydyrking, grøfting og jordveier o.l.), samt alle tilskudd til driftsbygninger (som rentestøtte, lån og tilskudd) år for år i perioden 2000-2018?

Oversikt over tilskudd gitt til jord

Det er hovedsakelig 5 tilskuddsordninger som har hatt som formål å støtte investeringer i jord og bidra til å holde jord i hevd. Dette er tilskudd til nydyrking, tilskudd til grøfting, tilskudd til planering, tilskudd til senking- og lukkingsanlegg foruten tilskudd til jordbruksveier. Også investeringsstøtte til miljøtiltak, dagens SMIL-ordning, med tilskudd til bl.a. utbedring av hydrotekniske anlegg bidrar til å holde jordbruksjord i hevd. SMIL-ordningen kan også benyttes til andre forurensningsreduserende tiltak og kulturlandskapstiltak mm.

Tilskudd til planering opphørte i 1985 og tilskudd til senkings- og lukkingsanlegg opphørte i 1988. Begge ordningene har hatt vesentlig betydning for utformingen av dagens jordbrukslandskap.

Tilskudd til nydyrking

Finansieringsstøtte til nydyrking har blitt gitt siden slutten av 1800 tallet, men tilskudd til nydyrking ble formelt etablert fra 1918.

Ordningen fortsatte helt frem til og med 1990, med enkelte justeringer. Også i 1991 ble det gitt tilskudd til nydyrking, da som en overgangsordning under «tilskudd til istandsetting av jord», hvor det kunne gis tilskudd til nydyrking, grøfting, bygging av jordbruksveier osv. Etter 1992 er det ikke gitt statstilskudd til nydyrking.

Tilskudd til grøfting/drenering

Tilskudd til grøfting av dyrka jord har blitt gitt fra ca 1920. Også denne ordningen fortsatte uavbrutt frem til og med 1990, da ordningen ble avviklet. Tilskudd til grøfting ble gjeninnført i 1998 for Nord-Norge og gjaldt i 1999 og 2000 for hele landet. I 2000 ble det innvilget 40,7 mill kroner i grøftetilskudd under fylkesvise BU-midler. Etter at denne siste landsdekkende ordningen opphørte i 2000, ble formålet videreført under BU-ordningen, hovedsakelig for Nord-Norge. Tilskudd til grøfting ble imidlertid lavt prioritert i BU-ordningen og opphørte i 2009.  I 2012 ble det bestemt å gjeninnføre et nasjonalt tilskudd til grøfting. Fra og med 2013 gis det tilskudd til grøfting/drenering. Satsen for tilskudd ble økt til 2000 kr pr daa i 2017, og dette medførte økt søknadspågang. Det er satt av romslig med midler til å møte interessen for drenering av jordbruksjord.

Tabell: Innvilget tilskudd til drenering, 2013-2018

År

Hele landet,

millioner kroner

2013

55,0

2014

61,9

2015

37,7

2016

33,1

2017

114,7

2018

103,7

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kommunale tilskudd til nydyrking og grøfting.

Flere kommuner gir kommunalt tilskudd til nydyrking og/eller grøfting. Kommunene rapporterer ikke på dette, og samlet omfang av dette er derfor ukjent. Tilskuddet er ikke ubetydelig i de områder som omfattes av ordningen, men det har trolig mindre betydning for det totale dyrkingsomfanget.

Private landbruksveier i jordbruk og skogbruk

Tilskudd til jordbruksveier var en ordning på statsbudsjettet fra ca 1920 til 1990. Ordningen ble avviklet 1.1.1991. Det ble innført en ny tilskuddsordning for istandsetting av dyrka jord, hvor det bl.a. kunne gis tilskudd til jordbruksveier. Denne ordningen ble avviklet 1.1.1992. Etter dette har det i liten grad vært gitt statlig tilskudd til bygging av jordbruksveier.

Fra ordningen med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) kan det gis tilskudd til bygging av private landbruksveier. Tilskuddet omfatter skogbruksdelen av landbruksveien.  Det gis ikke tilskudd for den delen av kostnadene til veien som hviler på jordbruket. Noen av veiene kan ha nytte for både jordbruk og skogbruk, men tilskuddet knyttes til skogbruksinteressene.

SMIL (Spesielle miljøtiltak i jordbruket)

Investeringsstøtte til miljøtiltak ble innført i 1988 og har senere blitt utvidet og omdøpt til SMIL, dvs. Spesielle miljøtiltak i jordbruket. En betydelig andel av SMIL-midlene går til utbedring av hydrotekniske anlegg. Hovedformålet med dette tilskuddet er å utbedre skader på eldre hydrotekniske anlegg for å redusere risiko for skader, erosjon og forurensning. Tilskuddet bidrar også til å holde jord i hevd, og til å bevare jorda som ressurs for matproduksjon.

Se tabellen under for oversikt over avsetning til ordningen det enkelte år.

De største utfordringene knyttet til gamle hydrotekniske anlegg finner en normalt i leirjordområdene, og gjerne i forbindelse med planeringer. Klimaendringene, med mer nedbør og større intensitet, tilsier økt behov for vedlikehold og oppgradering av slike anlegg Det er de siste årene avsatt midler til prioritert utbedring av hydrotekniske anlegg over jordbruksavtalen.

Tabell: Innvilget tilskudd til hydrotekniske anlegg i perioden 1990-2018.

År

SMIL- Innvilget tilskudd til hydrotekniske anlegg i mill. kroner

År

SMIL- Innvilget tilskudd til hydrotekniske anlegg i mill. kroner

1990

4,7

2006

11,6

1991

6,6

2007

11,1

1992

6,5

2008

14,1

1993

5,2

2009

16,3

1994

3,9

2010

18,5

1995

3,6

2011

20,9

1996

3,5

2012

26,8

1997

2,4

2013

31,7

1998

4,0

2014

39,2

1999

4,7

2015

31,3

2000

7,6

2016

32,7

2001

6,9

2017

51,6

2002

9,3

2018

46,4

2003

7,7

 

 

2004

8,0

 

 

2005

9,0

 

 

Kilde: Landbruksdirektoratet

Representanten Lundteigen etterspør også fylkesvis fordeling av tilskuddene. Fylkesvis fordeling av tilskudd til drenering og SMIL-ordningen ligger som vedlegg grunnet tabellstørrelsen.

Oversikt over tilskudd gitt til driftsbygninger

Støtte til investeringer i driftsbygninger i perioden 2000-2018 har hovedsakelig blitt gitt over bygdeutviklingsmidlene, som fra 2015 endret navn til investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-ordningen). Det har i perioden 2000-2018 blitt gitt støtte i form av tilskudd, lån og rentestøtte. Tabellen under gir en oversikt over investeringsstøtte gitt innen tradisjonelt landbruk i perioden 2000-2018. Størstedelen av støtten innen tradisjonelt landbruk har gått til investeringer i driftsbygninger. I perioden 1999-2002 ble det gitt rentefrie investeringslån. Disse ble erstattet med en ordning der det ble gitt tilskudd til nedskriving av lån, den såkalte rentestøtteordningen. Då målet med ordningen i stor grad kunne dekkes innenfor det ordinære investeringstilskuddet, og det i tillegg var krevende å forvalte, ble ordningen avviklet i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2015. Tall i tabellen under relatert til grøfting og kjøp av tilleggsareal gjelder for fylkene Troms og Finnmark.

Det har i tillegg til dette blitt gitt lån til landbruksformål over lavrisikolåneordningen, finansiert over Nærings- og fiskeridepartementet sine budsjetter. Innovasjon Norge har tall for årlig lånebeløp til landbruket i perioden 2005-2018. Siden 2014 har Innovasjon Norge hatt ambisjon om reduksjon av utlånsvolumet til landbruk. Innvilgning av lavrisikolån til landbruket har av den grunn blitt redusert de siste årene.

Tabell: Tilskudd, lån og rentestøtte til tradisjonelt landbruk i perioden 2000-2018, mill. kroner

År

IBU-Tilskudd

Rentefrie BU-lån

Låneramme rentestøtte

Grøfting

Kjøp av tilleggs-

areal

Lavrisikolån- netto

Risikolån brutto lånesum

2000

84,7

117,9

 

40,7

2,7

 

 

2001

96,3

125,3

 

2,7

4,2

 

 

2002

160,8

151,4

 

2,7

2,0

 

 

2003

127,4

 

325,5

2,5

2,3

 

 

2004

136,9

 

383,6

2,3

2,5

 

 

2005

234,5

 

573,3

1,3

1,3

607,5

 

2006

192,3

 

553,9

1,1

3,2

489,2

12

2007

201,0

 

582,2

0,6

2,2

357,9

9,6

2008

209,1

 

657,7

0,4

2,8

508,7

10,8

2009

304,1

 

831,6

0,4

4,1

688,0

45,8

2010

286,0

 

949,3

0,2

1,6

632,0

28,7

2011

271,2

 

905,0

1,9

4,8

612,6

36,2

2012

334,3

 

1063,7

0,6

3,7

869,2

21,9

2013

375,6

 

1056,9

0,5

1,8

915,7

21,2

2014

371,5

 

939,5

 

 

503,6

34,3

2015

438,0

 

1220,0

 

 

413,3

28

2016

458,8

 

 

 

 

416,5

24,8

2017

518,1

 

 

 

 

507,0

22,9

2018

542,0

 

 

 

 

470,0

23,5

SUM

5342,6

394,6

10042,2

57,9

39,2

7991,2

319,7

Kilde: Innovasjon Norge

Jeg vil for øvrig henvise til Landbruksdirektoratet sine statistikksider på nett, https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk. Der kan representanten Lundteigen finne mye nyttig tilskuddsinformasjon.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad 

Til toppen