Skriftlig spørsmål nr. 1771 (2022-2023).
Datert 22.03.2023

Fra representanten Guri Melby (V) til utenriksministeren:

Hvilke instrumenter som skal beskytte det indre marked og motvirke urettferdig praksis oppgraderer EU nå, og hva er regjeringens vurdering av disse?

Utenriksministerens svar:

EU har den siste tiden arbeidet med å utvikle nye handelspolitiske instrumenter for å beskytte det indre marked og motvirke uheldig handelspraksis fra handelspartnere.

Eksempler på slike instrumenter er:

Instrument for grov økonomisk tvang

Instrumentet er ment å motvirke økonomiske tvangsmidler fra andre land, med mulighet til å treffe mottiltak mot myndigheter, selskaper og individer. Kommisjonen gis ihht forslaget omfattende fullmakter. Forslaget er nå til behandling i EU og det arbeides for en løsning tidlig inneværende år.

Instrument for utenlandske subsidier

Formålet med dette instrumentet som trådte i kraft i EU i januar i år, er å tette  såkalte regulatoriske hull i konkurransereglene for det indre marked.  Det skal bidra til sikre like konkurransevilkår i det indre marked, ved å forhindre at utenlandske foretak vrir konkurranse ved hjelp av hjemlige subsidier.

Instrument for gjensidighet for offentlige anskaffelser (IPI)

IPI skal sikre gjensidighet i markedsadgang for offentlige anskaffelser, slik at tredjeland som ikke åpner sine markeder for EU-tilbydere heller ikke får tilgang til EU-utlysninger for offentlige anskaffelser. IPI trådte i kraft i EU i august 2022.

Rammeverk for investeringsscreening

Instrumentet innebærer en minimumsharmonisering av nasjonale mekanismer for screening av oppkjøp fra tredjeland, for de medlemslandene i EU som har en slik mekanisme. Det trådte i kraft i 2020, og er ment å fange opp investeringer innenfor sektorer som tradisjonelle sikkerhetslover ikke direkte kan forhindre, som for eksempel oppkjøp innenfor infrastruktur, IKT m.v.

Felles for disse nye handelspolitiske verktøyene i EU er at hjemmelsgrunnlaget dels kan være EUs handelspolitikk, dels det indre marked, eller i enkelte tilfeller begge deler. Som kjent deltar Norge gjennom EØS-avtalen i EUs indre marked, mens vi ikke er en del av EUs handelspolitikk. De handelspolitiske verktøyenes konsekvenser og eventuell oppfølging fra norsk side vurderes nå på vanlig måte i de ansvarlige departementene.