Svar på spørsmål om petroleumsvirksomhet i nord

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Rauand Ismail (MDG) om hvordan utenriksministeren tror en utbygging av Wisting-feltet (nord i Barentshavet) vil påvirke Norges internasjonale renomme som klima- og miljønasjon.

Skriftlig spørsmål nr. 1386 (2021-2022.
Datert 25.02.2022

Fra representanten Rauand Ismail (MDG):
Motstanden mot petroleumsvirksomhet i Arktis vokser. USAs president, Joe Biden, har eksempelvis tatt til orde for et moratorium for å stanse oljeboring i Arktis. Hvordan vurderer utenriksministeren at en utbygging av Wisting-feltet vil påvirke Norges internasjonale renomme som klima- og miljønasjon?

Utenriksministerens svar:
Arktis er mangfoldig, det gjelder klima, vær, miljøforhold, bosettingsmønster, næringsliv og naturressurser. Den politiske debatten om hvor amerikanske myndigheter skal tillate leting etter nye olje- og gassressurser lar seg derfor ikke enkelt overføre til norske forhold på tilsvarende breddegrader.

I Norge har vi hatt bosetting og næringsliv nord for polarsirkelen i uminnelige tider. Golfstrømmen gjør at  de delene av Norskehavet og det sørlige Barentshavet som er åpnet for petroleumsvirksomhet har helt andre klimatiske og naturmessige forhold enn for eksempel havområdene nord for Alaska. De norske havområdene som er åpnet for petroleumsvirksomhet nord for polarsirkelen er isfrie hele året, og Norge har, som det eneste landet i Arktis, satt en klar grense for hvor det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet, med utgangspunkt i områder der det forekommer sjøis. Grensen er satt der det forekommer havis 15 prosent av dagene i april, som er den måneden isdekket i Barentshavet normalt er på sitt største. Dette er en del av de områdespesifikke rammene for petroleumsvirksomhet som er fastsatt i forvaltningsplanene for norske havområder. Disse rammene omfatter også andre områder der det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet, for eksempel rundt Bjørnøya og langs kysten fra Lofoten til grenselinjen mot Russland.  

Det er riktig at USAs president Joe Biden gikk til valg på et offensivt klimaprogram, blant annet et forslag om globalt moratorium mot oljeleting i Arktis. Men dette er hittil ikke fulgt opp av administrasjonen, og er heller ikke tatt opp med Norge eller i fora som Arktisk råd. 

Gjennom flere tiår har vi drevet en trygg og sikker produksjon av olje og gass på norsk sokkel. Vi har vist verden at vi kan drive sikker og forsvarlig petroleumsvirksomhet også i nord; det har pågått petroleumsvirksomhet i Barentshavet i over 40 år. Forutsetningene for trygg og sikker produksjon i det området Wisting-feltet befinner seg, er i utgangspunktet også gode. At det kan drives sikkert og forsvarlig også i nord er naturlig, da de naturgitte utfordringene for olje- og gassaktivitet i det sørlige Barentshavet ikke er vesensforskjellige fra de i Norskehavet eller Nordsjøen.

Det er til nå boret over 150 letebrønner i norsk del av Barentshavet. Det er felt i drift, under utbygging og det er funn der selskapene nærmer seg investeringsbeslutning. Det arbeides også med planer om å øke gasseksportkapasiteten fra havområdet. Tildelinger av lisenser for leting og produksjon foregår etter strenge kriterier for miljø, helse og sikkerhet. Ingen havområder kan gjøres tilgjengelig for petroleumsvirksomhet uten at Stortinget har vedtatt åpning. 

Norsk petroleumspolitikk skal også framover bestemmes av folkevalgte i Stortinget, og av den norske regjeringen.

Vi skal fortsette å føre en petroleumspolitikk basert på fakta og kunnskap. Vi skal fortsatt ivareta hensynet til det ytre miljø og aktiviteten skal skje i god sameksistens med andre brukere av havet. Produksjonen skal skje effektivt og med lave utslipp til luft. Vår olje- og gasspolitikk er i overensstemmelse med våre mål under Parisavtalen.  

Regjeringen vil at olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Det skal fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder. Leting skal i denne stortingsperioden hovedsakelig skje gjennom forutsigbart tilgang på leteareal gjennom tildeling i allerede forhåndsdefinerte områder (TFO). Arealtilgangen skal styres slik at hensynet til fornybare næringer, klima og miljø veier tungt. Det gjør at vi opprettholder aktivitet og verdiskaping på norsk sokkel og i leverandørindustrien, samtidig som hensyn til klima, miljø og fornybare næringer ivaretas. I tillegg er Norge en pålitelig leverandør av gass til Europa.

I lys av den meget alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er det et uttrykt ønske fra våre allierte og partnere at Norge som et demokratisk land opprettholder — og gjerne også øker — stabile leveranser av gass og olje på et høyt nivå, herunder fra felt nord for Polarsirkelen.  

Klimakrisen er vår tids største utfordring og Norges ambisiøse klimamål forplikter hele regjeringen og alle deler av samfunnet. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å bidra til at bærekraftige næringer raskt vokser fram, med utgangspunkt i den verdifulle kunnskapen som allerede finnes i norsk industri.