Forsiden

Svar på spørsmål om sanksjoner mot Belarus

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Aleksander Stokkebø (Høyre) om det finnes områder der Belarus hittil ikke er ilagt sanksjoner på lik linje med Russland.

Skriftlig spørsmål nr. 555 (2022-2023).
Datert 30.11.2022

Fra representanten Aleksander Stokkebø (H) til utenriksministeren: 
Finnes det områder der Belarus hittil ikke er ilagt sanksjoner på lik linje som Russland, i så fall hvilke og hvorfor, og hva gjør Norge konkret for å støtte landets demokratiske bevegelse?

Utenriksministerens svar:
Belarus ledes av et svært undertrykkende regime som står bak grove brudd på menneskerettighetene. Ifølge menneskerettsorganisasjonen Viasna har landet over 1300 politiske fanger, et tall som fortsetter å stige. Aleksandr Lukasjenkos regime har lyktes med å kneble så å si alle regimekritiske røster innenfor landets grenser.

Sammen med nærstående land har Norge kommet med klare fordømmelser av denne undertrykkingen. Gjennom norske og internasjonale organisasjoner støtter vi arbeidet for menneskerettigheter, demokrati og frie medier i Belarus. Som følge av Lukasjenko-regimets undertrykking er dette arbeidet imidlertid blitt mer risikabelt. Myndighetene har tvangsoppløst mange frivillige organisasjoner, inkludert Viasna. Sivilsamfunnsorganisasjonene har derfor i større grad begynt å arbeide med belarusiske miljøer i eksil.

Det er viktig å holde det belarusiske regimet ansvarlig for dets menneskerettsbrudd. I 2021 var vi derfor med på etableringen av International Accountability Mechanism for Belarus, som skal granske de grove menneskerettsbruddene som har funnet sted etter presidentvalget i 2020. Vi har besluttet å støtte gjennomføringen av neste fase av dette arbeidet med en tilleggsbevilgning på fire millioner kroner.

I tillegg til den interne undertrykkingen har Lukasjenko-regimet tilrettelagt for Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina. Belarus har latt sitt luftrom og territorium bli brukt i Russlands aggresjon mot Ukraina. Dette er noe vi har fordømt regimet for i ulike internasjonale fora.

Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjoner mot Belarus. Sanksjonene er innført pga. den interne undertrykkingen, Lukasjenko-regimets aktiviteter som la til rette for ulovlig kryssing av EUs yttergrense, samt regimets rolle og involvering i Russlands invasjon av Ukraina. De er gjennomført i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Belarus og Belarus' medvirkning til Russlands aggresjon mot Ukraina. Sanksjonene mot Belarus er kraftfulle, men går p.t. ikke like langt som sanksjonene mot Russland. De finansielle sanksjonene er i stor grad like omfattende i de to sanksjonsregimene, men sanksjonene mot Russland går noe lengre mht. import- og visse eksportrestriksjoner samt sektortiltak. De to statene har ulike økonomiske interesser, og sanksjonene rammer derfor ulike sektorer. Vi mener at sanksjoner som utenrikspolitisk virkemiddel har størst effekt når likesinnede land samarbeider nært, og når tiltakene har bred internasjonal oppslutning. Regjeringen har hatt en klar linje om at vi står sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene som svar på Russlands aggresjon treffer sterkt og effektivt. Hvis EU vedtar nye sanksjoner mot Belarus, vil Norge vurdere å også slutte opp om disse.

Gjennom disse sanksjonene mot regimet samt vår støtte til demokratibevegelsen og frivillige organisasjoner ønsker vi å bidra til en positiv utvikling i Belarus. Vi har til hensikt å fortsette dette arbeidet. Vi vil fortsette å sette Belarus på agendaen i internasjonale fora som OSSE og FNs menneskerettsråd, og samordne vår Belarus-politikk tett med våre europeiske partnere.