Historisk arkiv

Svar på spørsmål om russiske eierinteresser og Norges økonomiske sone

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Seher Aydar (Rødt) om regjeringen har en oversikt over russiske eierinteresser i Norges økonomiske sone, og om regjeringen vil benytte en slik oversikt til målrettede straffetiltak.

Skriftlig spørsmål nr. 2912 (2021-2022).
Datert 16.09.2022

Fra representanten Seher Aydar (R) til fiskeri- og havministeren, overført til utenriksministeren:
Har regjeringen en oversikt over russiske eierinteresser i Norges økonomiske sone, og vil regjeringen benytte en slik oversikt til målrettede straffetiltak?

Utenriksministerens svar:
Norge har sluttet opp om de restriktive tiltakene fra EU mot Russland, med noen nasjonale tilpasninger. EU har innført målrettede sanksjoner mot 1206 personer og 108 enheter. Norges liste over listeførte personer og enheter er identisk med EUs. Listen omfatter personer og selskaper som står nær initiativtakerne bak Russlands folkerettsstridige og brutale angrep på Ukraina.

Norge har verken tradisjon eller hjemmel for å innføre sanksjoner på egen hånd. Regjeringens syn er at det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller andre sanksjoner det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre atferd. Regjeringen har heller ikke fullmakt i sanksjonsloven til å innføre sanksjoner på egen hånd. I henhold til sanksjonsloven kan vi bare gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner (som EU) eller som ellers har bred internasjonal oppslutning. Det er derfor ikke mulig for Norge å på egen hånd innføre målrettede sanksjoner mot konkrete fartøyeiere.

Norge er i dialog med EU om hvordan Norge kan bidra til EUs listeføringer, men norsk informasjon om russisk aktivitet i norsk økonomisk sone er ikke i seg selv egnet til å ta initiativ til sanksjoner mot konkrete fartøyeiere i dialog med EU.

I spørsmålet bes det om en oversikt over «russiske eierinteresser i Norges økonomiske sone». For ordens skyld: Det er ingen enkeltaktører – verken russiske, norske eller andre – som har eierinteresser i Norges økonomiske sone. Det følger av havretten at i den økonomiske sone har kyststaten, det vil her si Norge, bl.a. suverene rettigheter til å utforske og utnytte, bevare og forvalte naturressursene.

Norge har god informasjon om russisk fiskeaktivitet i den økonomiske sonen. Vi har en geografi som forutsetter felles forvaltning sammen med Russland av bl.a. den viktige torskestammen i Barentshavet. Hvert år avtaler Norge og Russland totalkvoter for delte bestander og gjensidig fiskeadgang i hverandres soner. Totalkvotene blir fordelt og det blir fastsatt kvoter for Russland og kvoter for Norge. Hvordan Norge og Russland fordeler kvotene internt er et nasjonalt anliggende. Oppdatert og korrekt informasjon om hvordan russiske myndigheter fordeler sine nasjonale kvoter må komme fra russiske fiskerimyndigheter. Norge mottar likevel enkelte opplysninger om kvotefordeling i Russland i medhold av en kontrollavtale. Å utlevere opplysninger mottatt i medhold av kontrollavtalen til andre formål vil være et tillitsbrudd og i strid med etablert praksis. Slike opplysninger kan derfor ikke benyttes til det formål forespurt av representanten.    

Målrettede sanksjoner mot personer og selskaper er svært inngripende tiltak for den det gjelder og vil kunne utgjøre et inngrep i vedkommendes menneskerettigheter. Listeføringer må være solide og velbegrunnede. Rettssikkerhetsgarantier må gjelde. Når det som her er en stats handlinger som utløser sanksjonene, kreves det solide holdepunkter for å holde privatpersoner uten formell tilknytning til statsapparatet ansvarlige for statens handlinger. Nettopp derfor har EUs råd gitt en meget konkret og detaljert begrunnelse for listeføringene som Norge har sluttet opp om.