Svar på spørsmål om sanksjoner mot Israel

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) om hvorfor ikke Norge innfører sanksjoner mot den israelske staten, til tross for alvorlige, gjentatte og langvarige brudd på folkeretten.

Skriftlig spørsmål nr. 450 (2018-2019).
Datert 26.11.2018

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Hva er grunnen til at regjeringen ikke innfører sanksjoner mot den israelske staten, til tross for alvorlige, gjentatte og langvarige brudd på folkeretten? 

Utenriksministerens svar:
Regjeringen er imot sanksjoner og boikott av Israel. Dialog, samarbeid og tillitsbygging er bedre egnet for å løse konflikter.

Norge har heller ikke tradisjon for å innføre unilaterale sanksjoner mot andre stater. Vår holdning er at sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når disse har bred internasjonal støtte. Norge gjennomfører folkerettslig bindende sanksjonsvedtak fattet av FNs sikkerhetsråd i norsk rett. Norge kan eventuelt også slutte opp om EUs restriktive tiltak. Hverken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt sanksjoner eller restriktive tiltak mot Israel.

Regjeringen er tydelig overfor Israel om at de israelske bosettingene på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred. Dette synet er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, deriblant resolusjon 465 og 471, og vurderinger fra den internasjonale domstolen i Haag. Norge uttrykker også bekymring overfor israelske myndigheter om brudd på folkeretten, overdreven maktbruk og brudd på menneskerettighetene.

Kun en forhandlet to-statsløsning kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne. Erfaringen fra den langvarige norske innsatsen med å bidra til å bygge et institusjonelt og økonomisk fundament for en palestinsk stat er at økonomisk samarbeid mellom partene gir resultater og bedre levekår for den palestinske befolkningen. Eventuelle sanksjoner mot Israel vil bidra til å forverre levekårene også for det palestinske folket.

Til toppen